Islam

Ideologisk mørke i Bosnia

De fleste forbinder nok Bosnia med ”islam light”, da dette er bildet som media typisk har formidlet de om lag siste 20 årene. Områder i dagens Bosnia er imidlertid også inntatt av ekstreme islamister som har tatt fullstendig kontroll over isolerte landsbyer. Barna undervises etter jordanske lærerplaner og kvinner er (selvsagt) fullstendig tildekket, mens mennene er langskjeggete og – uten unntak – ber alle fem ganger om dagen. Hva har denne islamistiske utviklingen å si for norskbosniere?

Hege Storhaug, HRS

Jeg var også en av dem på 1990-tallet som hadde inntrykk av at Bosnia var preget av svært moderat tolkning av islam. Jeg besøkte landet i 1996 som frilansjournalist for HENNE, og jeg møtte stort sett bare kvinner uten slør – og sløret på muslimske kvinner er som kjent det første synlige tegnet i gatebildet på islamsk ideologisk formørkelse.

En annen journalist som inntil ganske nylig har forfektet et liberalt bilde av Bosnia er Aftenpostens Ulf Andenæs. I anmeldelse av boken min Men størst av alt er friheten i 2006, avrundet han slik: ”Denne medarbeider har ett sted erfart at et europeisert islam er mulig og finnes, i Bosnia. Betydningen av europeiske omgivelser over tid kan ikke utelukkes. Hos Storhaug finnes knapt spor av et slikt håp.”

Det som det ser ut til at Andenæs undervurderer her, er de misjonerende saudiske petrodollarene – som i den globaliserte verden har fått føtter å gå på, og som jeg tror vi nærmest skal ta for gitt er i omløp i Norge også – hvis vi ikke insisterer på å være blåøyde.

Etter årtusenskiftet begynte det å dryppe inn informasjon om utviklingen i Bosnia som gjorde meg bekymret. Forfatteren Helle Merete Brix fortalte meg eksempelvis i et privat møte i København i 2003, at fattige enker i Bosnia ble tilbudt store beløp i bosnisk forstand av wahabbister for å ta på seg hijab. Altså var nettopp saudiske misjonerende petrodollar under oppseiling i det lille landet, akkurat som rights nylig rapporterte om i Makedonia, der albanske kvinner tilbys betydelige månedelige beløp for å tre på seg burka.

For ”noe” skjedde i kjølvannet av krigen i Bosnia som pågikk fra 1991 – 1995. Rundt 3 000 muhadjedeen-soldater søkte seg til krigsmarkene for å utøve såkalt hellig krig. Langt fra alle reiste hjem etter utført oppdrag, og disse wahabbistene har jobbet tålmodig for å spre giften sin blant marginaliserte bosniere først og fremst, rapporterer Berlinske Tidende (papir 5.februar). I forrige uke sendte myndighetene 600 politibetjenter inn i en wahabbistkontrollert landsby, Gornja Moaca.

I denne uge fik myndighederne nok af beboerne i Gornja Moaca og sendte 600 betjente ind i byen.Børnene i landsbyen bliver undervist efter jordanske læseplaner. Når kvinderne færdes ude, sker det i fuldstændigt tildækket tilstand.

Mændene bærer det karakteristiske lange skæg, og alle – uden undtagelse – lægger sig fem gange i døgnet på knæ i bøn til Allah.

Sådan ser virkeligheden ud i landsbyen Gornja Moaca i bjergene i det nordøstlige Bosnien, en lokalitet der – bogstavelig talt uden for lands lov og ret – har udviklet sig til en stadig større torn i øjet på myndighederne gennem de seneste par år.

Tirsdag fik myndighederne nok, og kort før daggry stormede 600 politibetjente ind i den snedækkede landsby under en razzia, der ikke er set større siden krigen i 1990erne. Da de forlod stedet, slæbte de afsted med syv anholdte, men også med computerere, DVD-og CDer, herunder en ”undervisningsfilm” i angrebsteknik, samt våben og ammunition.

Seks af de anholdte havde bosniske idenitetspapirer og står anklaget for at udgøre en trussel mod den bosniske forfatning, samt for at sprede nationalistiske, racistiske og hadske religiøse budskaber.

Foreløbig sidder de fængslet en måned, mens de beslaglagte effekter undersøges.

Dette kan altså ikke kalles et ”europeisert islam”, altså privatisert og sekularisert islam. Spørsmålene er hvor sterke disse kreftene er, hvor mange de er, den økonomiske utviklingen videre i Bosnia, og hvor tøffe tiltak myndighetene vil ta i bruk for å bekjempe ekstremismen.

Wahabbistene har uansett klart å verve ”brødre” blant bosniere, og de har laget minisamfunn der deres islamske doktrine er i førersetet, som inkluderer fullt tildekte kvinner, inkludert hansker som skjuler (den fristende) huden på hendene.

Under borgerkrigen rejste op mod 3.000 mujahideen-krigere fra islamiske lande til Bosnien for at kæmpe med deres bosniske trosfæller mod serberne og kroaterne. Adskillige blev i landet efter krigen og slog sig ned i grupper, hvor de også fik følgeskab af bosniere, der følte sig tiltrukket af den stærkt fundamentalistiske og saudi arabiske version af islam – wahhabismen -som de praktiserede.

De etablerede sig i lukkede minisamfund, fortrinsvis i det centrale Bosnien, hvor de ikke blev specielt populære blandt lokalbefolkningen, der har et noget mere afslappet forhold til religionen.

En af landsbyerne var landsbyen Bocienja nord for Sarajevo, som Berlingske Tidende besøgte for tre år siden.

Her havde en blanding af islamistiske, etniske bosniere og tidligere mujahideens etableret sig på den ene side af landsbyens hovedgade. Fra deres bænke under havernes frugttræer kunne de opleve, hvordan fuldt tilslørede kvinder iført handsker på arabisk maner bevægede sig gennem hovedgaden, mens højtalerne fra tilflytternes moske kaldte til bøn med volumeknappen skruet så højt op, at de bosniske naboer på den anden side var ved at blive vanvittige.

En journalist i Sarajevo forteller at landsbyen Gornja Moaca må være et unntak:

Journalisten Mirsad Fazlic, der som medarbejder på magasinet ”Slobodna Bosna” i Sarajevo har et indgående kendskab til islamisterne i Bosnien, siger: ”Der er wahhabier andre steder, men ikke hvor de har indtaget en hel landsby. Jeg har aldrig hørt om et sted som Gornja Moaca,” siger han.

Mirsad Fazlic dækkede selv politiets aktion, der fandt sted under kodeordet ”Lys”, og forsøgte efter razziaen at komme ind i landsbyen, men måtte som andre journalister opgive, fordi de blev angrebet af de øvrige beboere i landsbyen.

I følge den bosniske journalist flyttede de mange islamister ind i Gornja Moaca for nogle år siden, og han er sikker på, ”at de bosniske sikkerhedsmyndigheder har fulgt nøje med i hvad der foregår”. Ligeledes føler han sig overbevist om, at anklagemyndigheden i øjeblikket finkæmmer de beslaglagte computere og CDer for eventuelle terrorspor.

La oss håpe at Fazlic har rett i at Gornja Moaca er et unntak, og la oss håpe at bosniske myndigheter slår hardt ned på de ideologiske mørkekreftene. Hvis wahabbismen brer om seg vil dette blant annet ha innflytelse på norskbosniere, slik vi eksempelvis har sett at fremveksten av terroristene i Al-Shabab har hatt innflytelse på norske, europeiske og amerikanske somaliere. Dessverre har bosniere i Norge vært av vært liten interesse for media. Vi «kjenner» liksom bare en, lederen av Islamsk Råd, Senaid Koblicia. Men jeg vil anta at bosniere har gjort som eksempelvis pakistanere, tyrkere og somaliere; de har etablert seg med betydelige eiendommer i Bosnia og pendler dit titt og ofte, og kan således også bli påvirket av utviklingen i landet. Jeg har for øvrig venner på vestre Toten, som har mottat en god del bosniere, og som sier at bosnierne er godt integrerte og velfungerende. De er visstnok svært dyktige håndverkere, noe som har kommet Toten til gode. Men når jeg spør hvem de unge gifter seg med, om kvinnene er i arbeid, og ungene – av begge kjønn – er aktive i de populære idrettslagene – blir svarene utydelige, for det forligger ikke statistikk på feltet.

En liten påminnelse: Al-Qaeda har tidligere vist sitt ansikt byen Mostar i Bosnia ved et attentat i 1997. Gjerningsmannen innrømmet at han var rekruttert av Al-Qaeda og fikk 12 års fengsel, mens ti år senere ble en dansktyrker, Abdulkadir Cesur, dømt til 13 års fengsel i Sarajevo for å ha planlagt terroraksjon sammen med en svenskserber, Maximus. Begge skal ha blitt radikalisert i den samme moskeen som dansksomalieren som prøvde å drepe Kurt Westergaard.