Anders Behring Breiviks ”forestillinger deles av veldig mange mennesker, og de er del av sterke anti-islamske- og innvandringsfiendtlige strømninger i samfunnet”. HRS er en representant for disse strømmene, skrev Osamah Rajpoot, masterstudent ved det teologiske fakultet i Oslo, i Ny tid forrige utgave. Vel, hvor mange som deler Breiviks forestillinger, tror vi heldigvis er forsvinnende få. Vi svarer uansett Rajpoot i dagens Ny Tid, kanskje på en litt spesiell måte, da vi opplever koblingen til Breivik så hinsides at det er vanskelig å forholde seg faktuelt, ikke minst også fordi Rajpoot vet godt hvem som er hans virkelige fiender, jamfør Mohyeldeen Mohammads utfall mot en annen ahmadiyyamuslim i Dagbladet i går (se artikkel på rights fra 30.januar, like under her, ”Mohyeldeen har jo på sin måte rett”). Rajpoot tilhører også denne sekten som forfølges brutalt av sunnimuslimer.

Drapene av tre døtre og førstekone har rystet Canada og satt i gang en dyptgripende debatt om integrering. Den rammede familien kom fra toppsjikt i Afghanistan, og familiefaren var en rik forretningsmann i Canada (også), noe som for mange er synonymt med det beste integreringspotensialet. Dagboka til den drepte førstekona vitner dog om rotfestet afghansk æreskultur medbrakt til familiens nye hjemland Canada. Og dagboka vitner om et kvinneliv i total avmakt. Flerkoneri har for fullt kommet til Norge og vesten.

- Nej, jeg taler ikke om ”omvendt racisme”, som ellers er et yndet udtryk. Det lyder ikke sådan helt racistisk. Men når der er tilvandrede, som udsætter os for racistiske overgreb, så er der plain and simple tale om racisme imod os, og hverken omvendt eller retvendt , sier Britta Mogensen.

Stadig flere familier med innvandrerbakgrunn i Danmark fravelger den offentlige skolen til fordel for privatskoler. Elevantallet på muslimske privatskoler har økt med 25 prosent på tre år. Kultursosiolog hevder forklaringen er at de muslimske elevene i den offentlige grunnskolen opplever seg forfulgt.

Andelen britiske konvertitter til islam passerte 100 000 personer nylig. I Frankrike skal rundt 70 000 innfødte ha konvertert, i Spania 50 000 personer. Majoriteten er kvinner. En studie viser at konvertitter er negative til egen kultur hva gjelder alkohol og drukkenskap, “mangel på moral og seksuell løssluppenhet”, og “uhemmet konsumering”. En annen typisk konverteringsgruppe er innsatte i fengsler, som ved å gå over til islam får bedre mat og soningsforhold. Og i Norge holder Islam Net konverteringskurs. Hvor mange som konverterer fra islam, vites ikke.

I den kanadiske provinsen Ontario falt det en historisk dom denne helgen. En 41 år gammel mor, hennes ektemann og sønn, var tiltalt for å ha drept sine tre døtre på 13, 17 og 19 år, samt den ufruktbare førstekone til ektemannen. Aktoratet mente de tre hadde begått ”masseæresdrap” sommeren 2009. Tre av de døde hadde bakre hodeskader, og samtlige fire drepte ble funnet i familiens bil i en elv. Førersetet var tomt. Samtlige tiltalte er nå dømt til livsvarig fengsel, en historisk dom i Canada.

”Blasfemi pleide å bli betraktet som en krenkelse av Gud. I dag oppfattes blasfemi som en krenkelse av den individuelle troende.” Ordene tilhører den britiske forfatteren Kenan Malik, og de falt på en konferanse om blasfemi i London i helgen, der HRS var til stede. På konferansen hevdet menneskerettighetsjuristen Jacob Mchangama fra Danmark at menneskerettighetene er blitt et instrument for å undertrykke ytringsfriheten, mens lederen for One Law for All, Maryam Namazie, snakket om en ”islamsk inkvisisjon”, fordi personer født inn i islam har helt andre og vanskeligere betingelser enn kristne som ønsker å forlate religionen sin – også i Europa. Namazie har ikke mye til overs for dem som unnskylder sin islamkritikk hvis kritikken krenker ”de troende”.

Alle vet at å harselere med islam kan innebære en betydelig risiko for i det minste å bli satt i den offentlige skammekroken, og i ytterste konsekvens å bli drept. At det samme gjelder burka, er mer oppsiktsvekkende. Det har imidlertid den nederlandske satirikeren Johan Vlemmix fått oppleve. Han kommer ikke til å fremføre låten Do the Burqa flere ganger, ei heller selge en t-skjorte som kan omgjøres til en burka (dog med brystene eller bh-en blottet). Sangen har indignert mang en troende, og derav kom drapstruslene.

Den nederlandske regjeringen planlegger å innføre forbud mot ansiktstildekning fra og med neste år, og vil straffe lovbrytere med en bot på 390 euro. Det vil bli unntak fra loven på innsiden av moskeer, på fly, og i transitt på flyplasser. Også karnevalsklær og julenisserantrekk unntas loven, det samme gjelder motorsykkelhjelmer. Det er Geert Wilders Frihetspartiet som har presset hardt på for å få et forbud på plass.

Tre menn, en av dem fransk konvertitt og leder av terrorgruppen, ble nylig dømt for å ha planlagt å sprenge en bilbombe utenfor kontor til politi i sentrum av Paris. Gruppens leder avslørte seg selv på en fundamentalistisk webside da han oppfordret folk til å angripe Frankrike grunnet landets deltakelse i krigen i Afghanistan.

VGs politiske redaktør Elisabeth Skarsbø Moen har tatt en Hege Storhaug. Skarsbø Moen har hatt en ansiktsløs dag i Oslo, bare for å høste de samme erfaringer som Storhaug gjorde i 2007: Å være tilslørt i niqab eller burka er ikke bare provoserende for mange, men det er en ensom og ubehagelig opplevelse. En reduseres til en kvinne som stenger seg selv ut av samfunnet og etter kort tid kommer den snikende - angsten.

I et innlegg i Dagbladet i dag, som vel er mer misjonerende enn det meste som har stått på trykk et større medium, går Mohyeldeen Mohammad i rette med Hiba Khan som påstod i samme avis at ”ingen religion eller Gud noensinne har oppfordret til krig”. Både koranvers og uttalelser fra islamstifteren Muhammed forteller en annen historie, som Mohyeldeen korrekt raser tilbake. Det mest interessante er nok at han er enda mer rasende på Khan i seg selv enn påstanden hennes. Hvordan våger hun å kalle seg muslim, hun som er en vantro kadiani – altså ahmadiyya? Nettopp denne sekten vier HRS oppmerksomhet i morgen i Ny Tid.

I SSBs årlige navnestatistikk har navnet Mohammed i ulike stavevarianter tronet på toppen i flere år i Oslo. Nå følger to kommuner i Romerike opp, Nittedal og Lørenskog. Dette gleder Lørenskogs ordfører.

OPPDATERT: Lørdag den 7.januar opplevde en ung mann i Bergen å bli overfalt av tre maskerte menn da han skulle møte ei ukjent jente for å diskutere islam. I dag forteller han om det han mener må være et angrep på ytringsfriheten. Samtidig har han fått solid informasjon om at det skal være en navngitt venstreekstrem aksjonsgruppe bak overfallet.

Mange peker på USA som et eksempel på vellykket integrering, og ja, det stemmer nok når det gjelder økonomi og arbeidsdeltakelse. Men hva med frihetsverdiene? Dave Gaubatz, blant annet tidligere etterretningsoffiser og kyndig i arabisk, har over en femårsperiode besøkt flere enn 250 islamske sentre, skoler og moskeer, for å finne ut hva islamske ledere forkynner overfor barn. ”Funnene er avskyelige, nedslående, utrolige, skremmende, og det aller mest bekymringsfulle er det faktum at regjeringen vår skjuler dette farlige faktumet for det amerikanske folket.” Gaubatz avdekket endog barneekteskap på innsiden av en moské, der jenta var syv år gammel og gift med en voksen mann. Barnevernet vegret seg for å gripe inn, da moskeen er en religiøs institusjon, mens politiet fryktet søksmål om de håndhevet loven.

Niqab har fått svært mye oppmerksomhet siste tiden, og bra er det, i den forstand at det er mange som har fått en overdose av det offisielle Norges toleranse overfor denne uniformen. Nå er tiden kommet for å koste på seg en latter.

”Knut Olav Åmås fremstår som en hedersmann, som jeg har stor sans for. Men er han den fremste i klassens toleransefag, mon tro? For: da statsminister Jens Stoltenberg manet til ”mer demokrati, mer åpenhet”, ble Åmås åpenbart så rørt, ja, så beruset sjelelig, at han slukte oppfordringen ukritisk? Og dermed glemte de klokeste ordene Stoltenberg avrundet med: ”men aldri naivitet”?” Slik åpner Hege Storhaug tilsvaret til Knut Olav Åmås som gir sin støtte til Aisha Shezadi Kausars sponsede foredragsturné i skolen.

21-åringen som er varetektsfengslet grunnet publiseringen av trusselvideo mot Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Kronprins Haakon, er ingen enslig svale i Telemark og Vestfold. Den unge konvertitten skal være en nær bekjent av Mohyeldeen Mohammad fra Larvik, venn av blant andre Arfan Bhatti. Flere unge menn skal ha blitt forsøkt rekruttert til et ekstremistisk miljø i fylket.

Vi vil med denne kronik gerne opfordre kunstverdenen til at markere sin støtte til Vilks i 2012 og årene derefter. Norske, svenske og danske gallerier og museer kunne gå i spidsen med en udstilling med Vilks´værker, herunder naturligvis rundkørselshunden. Det bør ikke være en fordel at hedde Ai Weiwei frem for Vilks, når man træder på magthaveres eller radikale gruppers ømtåelige tæer.

Aisha Shezadi Kausars valg av hodetilsløring gir assosiasjoner til umoden sjel preget av ekshibisjonisme. I vår kultur har niqaben motsatt effekt enn i et land som Saudi-Arabia. Der blir kvinnen i niqab en del av den usynlige massen, mens her stikker hun seg ut og vekker så godt som like mye oppmerksomhet som om man går naken. At Kausar søker oppmerksomhet vitner flere hendelser om.

Før jul besøkte Aisha Shezadi Kausar til videregående skoler med sitt ”frihetsbudskap” ikledd niqab, henholdsvis Langhaugen videregående skole og Sandvika videregående skole. Ifølge Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening, NFF, har ingen andre skoler satt Kausar opp på timeplanen.

Den franske regjeringen har beordret at en islamistisk gruppe i landet oppløses. Gruppen, som hevder de arbeider for å bekjempe” islamofobi”, defineres av regjeringen som en terrororganisasjon som trener medlemmene til ”væpnet kamp”. Gruppen fikk bred oppmerksomhet i fjor da den stod bak demonstrasjoner mot det franske forbudet mot ansiktstildekning.

Dispatches viser er dokumentar fra innsiden av britiskpakistanske familier der inngifte er tradisjonen, og bildene er både hjerteskjærende og særdeles tankevekkende. Dokumentaren knuser enhver påstand om at integreringen går seg til med tiden. Pakistanerne har vært i Storbritannia siden 1950-tallet. 55 prosent gifter seg med søskenbarn. I Bradford er andelen 75 prosent. Rundt 700 britiskpakistanske barn fødes årlig med ”alvorlige skader”, som er en betydelig belastning for helsevesenet, og problemene vokser. Vi møter blant annet en mor med tre syke barn. Hun mener det skyldes medisin barna fikk av britiske leger da de var syke som spedbarn. Eller: det er Guds vilje. Tradisjonen fortsetter i generasjon etter generasjon, og omtales i varme ordlag, utenom blant de unge, som sier det som det er: tvangsekteskap og incestuøst. Dette er den pakistanske landsbygda, flyttet til de britiske øyene. (Illustrasjonsbilde av Karita Bekkemellem, fordi hun ville gripe fatt i problemet som statsråd og stoppe praksisen.)

Niqab vitner om en religiøs overbevisning som er ekstrem og knyttet til et politisk program som heller mot en fascistisk retning, mener Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap og tidligere leder av Norsk Faglitterære Forfatter- og oversetterforening (NFF). Han går kraftig i rette med sin tidligere arbeidsgiver som sponser skoleturne til Taliban-sympatisøren Aisha Shezadi Kausar, også aktiv i islamistiske Islam Net. I Bergens tidende går kommentator Hilde Sandvik vel så kraftig i rette med Kausar og Foreningen !les, som også står bak Kausars turné. Sandvik mener foreningen ”legitimerer ikkje berre antidemokratiske haldningar ved å sende Aisha Shezadi på skuleturné. Til sjuande og sist legitimerer dei vald”.