Ytringsfrihet

Rasismedommen mot Lars Hedegaard sverter Danmarks internasjonale renommé. Utenforstående må jo tro at Danmark er plaget med fremmedhat og rasisme, ja, at ”de fremmede” behandles som på 30-tallet i Tyskland. Dette er i alle fall konklusjonen etter drøftelser i FNs Menneskerettighetsråd i Genève i forrige uke. Danmark oppfordres til å styrke innsatsen for å bekjempe rasisme og fremmedhat ved å begrense ytringsfriheten. Dette skjer parallelt med at islamismen er på fremmarsj – men som FN selvsagt ikke er opptatt av. Var det dette den danske regjeringen ønsket seg?

Lars Hedegaard ble som kjent dømt for rasisme for å ha påpekt et faktum: seksuelle overgrep er utbredt i islams kretser. Men sannheten teller ikke – endog ikke i landet som fører an i innvandringspolitikken og –debatten i Europa. Det handler tvert om om opplevde krenkelser. Kanskje noen krenkes av at homofile under islams fane skal drepes? Pytt, pytt, who cares, for det finnes jo eksempelvis ikke homofile som tilber Allah – knapt en håndfull – har jo Islamsk Råd uttalt. I dag og i morgen bør vi alle være Lars. Og det haster, for islams makt er på offensiven.

Dagens ”kulturnyhet” om at en ”muslimsk organisasjon” har skrevet et brev til FN og bedt om at Flemming Roses bok ”Taushetens tyranni” på norsk må stoppes, må kunne kalles et understatement. Organisasjonen det er snakk om, er OIC. Det vil si en sammenslutning av i underkant av 60 muslimske land, som i flere omganger har kuppet FNs menneskerettighetsråd – samtlige ganger for å få stoppet en eller annen kritikk av islam.

For tre dager siden ble Trykkefrihedsselskbates leder, Lars Hedegard, dømt for blasfemi. De som tror at Hedegaard er en knust mann tar grundig feil. Hedegaard kommer til å kjempe mot tyranni og for frihet så lenge det er pust i han. Og støtten fra internasjonalt hold er massiv.

03.05.11: Trykkefrihedsselskabets leder, Lars Hedegaard, er dømt for rasisme til bot på 5 000 kroner fordi han uttalte at muslimske jenter voldtas av mannlige familiemedlemmer. Lagmannsretten underkjenner således dommen fra Byretten tildigere i år som frifant Hedegaard. Dommen vil vekke internasjonal oppsikt.

Det er et ordtak som heter at i krig og kjærlighet er alt tillatt, noe Asle Toje har avkledd som fullstendig meningsløst for alle som ønsker å kalle seg et sivilisert folk, idet det finnes en rekke regler for krig, både skrevne og uskrevne. Men hva så med kjærligheten? Muhammeds etterkommere, forenet i bevegelsen Profeten forener oss, hevder seg krenket av Danmarks publisering av Muhammedtegningene og gikk til rettssak mot tegnere og journalister – i Jordan. Etter tre års pause er saken nå gjenopptatt. De anklagede selv er ikke tilstede. Er dette legitim og legal fremferd?

Tidligere i dag ble Lars Hedegaard, leder av danske Trykkefrihedsselskabet, dømt for nettopp å ha benyttet trykkefriheten. Han sier nå at han vanskelig kan være forbauset over dommen. ”Om jeg er forbavset over Østre Landsrets dom? Det ved jeg ikke, om man kan sige, for det har været en politisk proces,” kommenterer Hedegard.

Noen er mer tunglærte enn andre, og atter andre er både tunglærte og nær sagt kriminelt naive. At en slik person tilhører Den norske kirken, er ikke unaturlig, for der trives dialogen så ualminnelig godt. Domprost Dag Olav Hauge ønsker seg således besøk av Yusuf al-Qaradawi i Norge, dette fordi ”han er en viktig person for grupper i den islamske verden, og også for noen i Norge”.

Registrert at jeg ikke er særlig imponert over Norges journalister? I dag gjør jeg derfor noe høyst uvanlig: Skryter av en journalist som flere ganger har utmerket seg med integritet. Ei som ikke lar seg ikke styre av strømmen og som heller ikke synes særlig lettskremt – ikke engang når det kommer til krenkelsesfenomenet i islam.

Et fotografi av kunstneren Margareta Bergman ble kjøpt inn av Universitetet i Bergen. Fotografiet viser en kvinne som ligger på magen med en bok på baken, og bærer tittelen ”Boken”. Men for noen var det var ikke boken som tiltrakk seg oppmerksomhet, men baken. Det ble klaget til ledelsen - og fotografiet ble raskt flyttet til en plass det ”ikke er til sjenanse”.

I fjor deltok den ekstreme islamisten Bilal Philips på Islam Nets Fredskonferanse. Media tidde. Til helgen åpner Sentrum Scene dørene for tusener av unge sjeler som skal lytte til og lære av nye ekstremister. Foreløpig er media taus. I Danmark derimot raser debatten etter at det ble kjent at den samme Philips er på vei til Danmark, invitert av Islamisk Trossamfund. Skal Phillips stanses ved grensen eller skal han møtes med debatt?

– Egoet til den muslimske verden er så stort at vi ikke makter å ta et ransakende blikk på oss selv og reformere islam. Utvilsomt må vi eksempelvis ta et oppgjør med oppfattelsen av at islams grunnleggere var ufeilbare. Utvilsomt er umenneskelig straffemetoder som avhugging av hender, menneskeskapte lover som bør avvikles. Selvsagt står mennesket over religion. Men takket være den varmblodige karakteren til mine medmuslimer, er moderate som meg livredde for å fremme et slikt synspunkt. Det er åpenbart at det minste kritiske utsagnet kan føre til en livstruende situasjon: de lærde vrir og vender på hva man har sagt og dermed er mobben klar for aksjon. Dette er en tragedie, for som en muslim burde jeg ha retten til å definere det som er svært personlig og privat, nemlig min egen spiritualitet, sier Rooshanie Ejaz.

Mandag ble skuespiller, filmmaker og fredsaktivist Juliano Mer-Khamis skutt og drept i Jenin på Vestbredden. Han ble henrettet av islamister med fem skudd foran øynene på de to barna sine som satt i bilen og ventet. Juliano etterlater seg også kone, gravid med tvillinger. Nyheten om drapet har fått noen overskrifter, men fortjener mer omtale. Ikke minst er tiden overmoden for noen tanker om hva sentrale samfunnsstemmer som Torbjørn Jagland og Bjørn Olav Utvik legger i begrepene demokrati og frihet.

RETTELSE. Forfatteren Arne Berggren langer ut mot ”den religiøse ytringsfriheten i vesten etter at pastor Terry Jones brant en koran og uskylige FN-ansatte ble drept i Afghanistan. Berggren vil om nødvendig ”bure inne idioter” som Jones for å beskytte uskyldige sivile mot voldsmobben. Da er spørsmålet: vil Berggren også forby de delene av koranen som formidler har o som oppfordrer til hat? For det er vel den logiske konsekvensen av tankesettet hans?

Det overordnede menneskerettssystem som vi har bygget opp, er dypt problematisk. Det ignorerer hensynet til meningsfull uenighet. Ved å ta hele dette problemkomplekset ut av den demokratiske beslutningsprosess og i stedet legge det inn under en juridisk menneskerettighetsdomstol, har man redusert demokratiet til noe sekulært. ”Dommen” faller fra filosofen og forfatteren Kai Sørlander.

Det ligger an til fellende dom over Geert Wilders i juni i år. Den nederlandske rettsstaten vil i så fall prøve å påtvinge folk selvsensur. Dette betyr at ”farlige” meninger – uansett om meningene er faktabaserte – først og fremst knyttet til koranen, Muhammed og islam, bør man holde for seg selv. Slik innledet nemlig aktoratet saken mot Wilders da den åpnet i oktober i fjor: "Det er irrelevant om Wilders snakker sant. Det viktige er om hans kritikk er ulovlig." Ny rettspraksis i Nederland kan også føre til fellende dom dersom uttrykk eller uttalelser kan gi folk "assosiasjoner".

Mens koranbrenning i Florida har utløst voldsomme angrep i Afghanistan, har en nylig publisert karikaturtegning i Tyrkia blitt forbigått i stillhet. Dette vitner om at muslimer i Tyrkia har blitt mer hardhudet overfor religiøse krenkelser via satire, mener forsker. Men antakelig handler det mest om politikk, makt og ansvarsfraskrivelse.

I neste måned lanseres boken ”Muhammeds piger - vold, mord og voldtægter i Islams Hus”. Boken er på markedet samme dag som forfatteren, Lars Hedegaard, selv stilles for retten for andre gang for hate speach knyttet til uttalelser om voldtekter av jenter og kvinner i muslimske storfamilier. Boken er såeldes en reaksjon på tiltalen mot Hedegaard. Til sappho.dk sier Hedegard blant annet dette: ”Læg nu lige mærke til, at jeg har paraderne oppe og siger, at det heldigvis ikke er alle eller de fleste muslimske mænd, der voldtager hverken egne familiemedlemmer eller fremmede kvinder. Men der er fuld dækning for en sådan handling i shariaen.” I dag er siste sjanse til å bestille boken til redusert pris.

I fredagens VG falt en bombe av en uttalelse fra en av Norges fremste tegnere i nyere tid, Roar Hagen, etterfulgt av en vel så kraftig bombe av en tegning. Anledningen var en bokomtale av Halvor Tjønns rykende ferske Muhammed-biografi, MUHAMMED slik samtiden så ham. Hagen sa: ”Jeg vil ikke tegne ham. Jeg vil ikke bli tvunget til å leve som min danske kollega Kurt Westergaard. Muhammed er det eneste menneske i verdenshistorien som jeg ikke kan tegne.”

Over to uker før Halvor Tjønns bebudede Muhammed-biografi er i bokhandelen, presterte Tjønns egen avis å totalslakte boken. En slakt som minnet mistenkelig om et bestillingsoppdrag. Journalisten Tjønn, som også er historiker, har basert biografien på de tidligste muslimske historikernes beretninger om Muhammed, altså muslimer som var velvillig innstilt til krigeren, morderen, juristen og politikeren Muhammed. Likevel mente Aftenpostens anmelder at det ikke er noen bombe å spore i Muhammeds turban. Portrettet av Muhammed er akterutseilt, ble det påstått. Dagsavisen fulgte opp med en vel så tåpelig og kunnskapsløs anmeldelse. I går skjøt Olav Versto i VG begge anmelderene rett ned, vitterlig en sann fryd.

FNs omstridte menneskerettighetsråd har i årevis slitt med OIC, Organisasjonen for den islamske konferanse, som er en sammenslutning av 57 muslimske land. OIC har kuppet Rådet og kjempet for å få innført et forbud mot religionskritikk, som alle skjønner i praksis er et forbud mot å kritisere islam. Nå hevdes det at religionskritikk-paragrafen er død. Jeg tillater meg å tvile.

Arbeiderpartiets integreringsutvalg la frem sin tiltaksplan i februar, der det blant annet heter at Ap vil ha innsyn i finansiering av moskeer i Norge. Det samme har integreringslederen i Folketinget, Karen Jespersen krevd, først og fremst knyttet til planene om å reise en stormoské i København, finansiert fra Iran. Jespersen vinner frem, nå med støtte også fra Socialistisk Folkeparti og Socialdemokratene.

Canadas største avis, National Post, bringer i dag en kommentarartikkel av Hege Storhaug om islamiseringen av Europa. Artikkelen en knyttet til utgivelsen av ”Men størst av alt er friheten. Om innvandringens konsekvenser” på engelsk: ”But the Greatest of These is Freedom. The Consequences of Immigration in Europe.”

Så tok da endelig FNs menneskerettighetsråd til vettet og utestengte Libya. Etter først å ha tillatt land som notorisk bryter FNs universelle menneskerettighetserklæring på det groveste som likeverdige medlemmer av Rådet, har nå opprørene i Midtøsten og araberland fått Rådet på andre tanker. Spørsmålet er likevel om dette er en handling fra Rådets side fordi de står på menneskerettighetenes side, eller om det bare er en politisk markering. For Rådet sliter med sin troverdighet.