Ytringsfrihet

Ingen medier reagerer på uttalt frykt for livet

I fredagens VG falt en bombe av en uttalelse fra en av Norges fremste tegnere i nyere tid, Roar Hagen, etterfulgt av en vel så kraftig bombe av en tegning. Anledningen var en bokomtale av Halvor Tjønns rykende ferske Muhammed-biografi, MUHAMMED slik samtiden så ham. Hagen sa: ”Jeg vil ikke tegne ham. Jeg vil ikke bli tvunget til å leve som min danske kollega Kurt Westergaard. Muhammed er det eneste menneske i verdenshistorien som jeg ikke kan tegne.”

Hege Storhaug, HRS

Forfatteren av teksten, kanskje VGs fremste kommentator i nyere tid, Olav Versto, leverte en vel så kraftig uttalelse i samme tekst: ”Det hadde vært naturlig i en bokomtale som denne i vår tids avisspråk å summere opp de viktigste av hovedpersonens gjerninger og gitt en vurdering av dem. Men jeg tør ikke. Folk er blitt drept for langt mindre.”

I februar 2006 gikk Dagbladets nestortegner Finn Graff ut med samme melding: han sa han hadde livet for kjært til å tegne Muhammed (og han sa også at han respekterte billedforbudet i islam). Uttalelsen vakte oppsikt og debatt.

Nå er det derimot tyst fra media. Ingen har reagert. Media har i disse dager for øvrig vært svært opptatt av ”nyhetsbomben” fra Anne Holt: at hun er forfatteren bak pseudonymet Anonym.

At svært fremtredende pressefolk i Norge frykter for livet sitt ved å gjøre jobben sin, er visstnok ikke en nyhet. Det er blitt en normaltilstand? Norsk media har forsonet seg med Chamberlain: Peace for our time?

I så fall har islamistene grunn til sprette champagnen.

Sov søtt, Europa.