Ytringsfrihet

En undersøkelse viser at nesten totredjedeler av britene tror det vil bli et ”sivilisasjonssammenstøt” mellom britiske muslimer og ikke-muslimer. 34 prosent mener muslimer utgjør en ”alvorlig trussel” mot samfunnet. - Vi er selv skyld i denne utviklingen, sier en britisk muslim.

Det utspiller seg nær sagt et verdidrama i Trondheim i disse dager. Da handler det gjerne om islam, og en norsk mediestand som styrer etter en verdikurs av en annen verden. Enkeltpersoner henges i gapestokken, med potensielle konsekvenser at man mister sitt levebrød. Igjen handler det om øyelegen Jan Guldahl, fotballklubber og en rød presse.

Øyelege Jan Guldahl i Trondheim har havnet i samme båt som milliardær Olav Thon. Begge har de uttalt seg kritisk til innvandringspolitikken og begge har de gitt støtte til Fremskrittspartiet (FrP). Da er media behjelpelig med kollektiv straff.

Å si at man motstander av hva hijaben står for er, selv i 2014, tabu og man kan bli beskyldt for det ene og andre. Sier man derimot at hijab er flott, vitner det om (religiøs) raushet og alt annet godt. Om dette skyldes uvitenhet, intellektuell latskap, dumskap, misforstått toleranse eller verdigrunnlag på villspor, vites ikke. Øyelege Jan Guldahl, som selv har havnet i stormen, etterlyser en faktabasert debatt.

Det er nå 25 år siden fatwaen mot Salman Rushdie ble utstedt fra Teherans geistlige, og verden ikke ser ut til å bli den samme igjen, i alle fall ikke i min levetid: islamsk lov skulle pådyttes oss alle. I alle fall den nedrige delen som handler om å beskytte Muhammed og Allah. Nettopp derfor bør det være et personlig ansvar for oss alle å stå opp mot det kontinuerlige forsøket på å mørkelegge det frie samfunnet. William Nygaards kropp ble rammet av tre kuler. Han hadde tatt det personlige ansvaret. ”Vi vant saken, men vi tapte freden,” sier Nygaard i dag.

”Vi står i vår tid overfor store utfordringer som ikke minst angår livsforholdene til våre etterkommere. Her bør alle som har noe å bidra med få komme til orde, uten å risikere å bli stemplet med ord som kan assosieres med høyreekstremisme,” skriver professor Sigurd Skirbekk.

Den nye tyske koalisjonsregjeringen logrer med halen overfor selvbeviste islamske leder i håp om at spenninger mellom muslimer og ikke-muslimer ikke skal eskalere. Dobbelt statsborgerskap (så man ikke får ”identitetskonflikt”), egne fridager, imamer ved sykehusene, pleiehjem, i fengsler og i det militæret. Å kreve integrering som betaling tilbake, se det vegrer politikerne seg for.

Et britisk parlamentsmedlem har følgende krav: • Ingen flere moskeer på de britiske øyene. • Muslimske ledere på alle nivå må signere en erklæring der de tar avstand fra vold og koranens oppfordring til voldelig jihad, og der de omfavner demokrati, likeverd og menneskerettigheter. • Koranen må reformeres.

I dag er ettårs dagen for attentatet mot redaktør, forfatter og historiker Lars Hedegaard. Et attentat norsk media har viet svært lite oppmerksomhet, det til tross for at det skjedde i vår tidligere hovedstad København, og til tross for at alt tyder på at det var et angrep på oss alle: på vår sivilisasjon – vår ånd. Hedegaard mistet det frie livet. Det gjør vondt. Også for de som evner å ta innover seg det nye Europa.

Torolf Nordbø, visesanger og kristenhumorist fra Rogaland, har bekjent sin frykt for «systemet islam» og sin frykt for motreaksjoner fra «ytterste høyre». Men ting kan tyde på at humoristen er kommet litt skjevt ut.

-Vi vitner sivilisasjonenes sammenstøt. Frankrike er i ferd med å transformeres til et postnasjonalt og flerkulturelt samfunn. Det smerter meg å se at det franske modus ved europeisk sivilisasjon er truet. Denne enorme endringen bringer ingenting godt med seg. -Jeg skulle ønske politikerne maktet å fortelle sannheten og ta innover seg virkeligheten. Da ville vi fått en reell oppvåkning.

Når Norge nå skal peke ut 1 000 syrere som skal få opphold i Norge, skal det ikke settes kriterier ideologisk. Det betyr altså ingenting om man er frelst for islamistiske opprørere. Man skulle tro at politikerne hadde lært noe av Mullah Krekar-saken.

En makulert koran lagt i en haug på et bønneteppe skal utstilles hos Galleri Draupner. Bak den politiske kunsten står Firoozeh Bazrafkan fra Aarhus, født i Iran. Gallerieieren uttaler at kunstverket er ”internasjonal klassekunst”. Bazrafkan avviser at provokasjon er drivkraften hennes: ”Det ligger en historie bak verket som er meget sterk. Både en personlig, politisk og historisk historie.”

En tysk undersøkelse viser utbredt fundamentalisme blant europeiske muslimer. Spørsmålet er om politikeren har tenkt å ta innover seg alvoret og således søke kunnskap og forståelse. Det samme gjelder akademia, der apologetene har hatt klippekort i norsk media. De ser ikke at den utbredte vestofobien blant mange muslimer er langt mer utbredt og dyptgripende enn antatt islamofobi hos ikke-muslimer.

Islamsk Råd nyter godt av den multikulturelle ideologien som har befestet seg i den norske staten. Så godt at vergeløse barn ofres på alteret: er barna født av troende muslimer, skal eventuelle nye omsorgspersoner også være troende muslimer. Rådet er derfor i ”tett dialog med barnevernet”, og ”hjelper barnevernet med å komme i kontakt med muslimske fosterfamilier”.

HRS møtte Solveig Horne i går, statsråd for barn og integrering, der vi la frem sentrale tema vi mener tidligere regjeringer har vanskjøttet. Da handler det særlig om to verkebyller som vi mener er vår tids klareste uttrykk for statlig diskriminering: rituell legemsbeskadigelse og aktive anti-integreringstiltak fra foreldres side.

Noen sier det rett ut: islam er på fremmarsj, mens andre velger å ignorere faktiske forhold. Soeren Kern hos Gatestone Institute tilhører første kategori. Han dokumenterer og dokumenterer faktiske forhold som vitner om fremvekst av krefter som ikke trives med Europas ånd: frihetsverdiene våre.

David Coleman er kanskje Europas mest fremtredende demograf. Nylig la The Times tall på bordet fra offentlige britiske statistikker, som fikk Coleman til å ta ordet ”forbløffende” i munnen sin. Det handler om at hvert tiende barn under fem år på de britiske øyene defineres som muslim. Dette kan jo gå helt greit verdimessig og økonomisk, men vi har en historie som peker i annen retning.

I Saudi-Arabia mener 74 prosent at kvinner skal bruke niqab eller burka, i Pakistan sier 35 prosent det samme, mens i mer liberale OIC-land som Libanon, Tunis og Tyrkia mener to til tre prosent det samme. I snitt mener således 10m prosent av befolkningen i syn OIC-land at kvinner skal bruke ansiktstildekning.

HRS presenterte nettopp tiltak mot ekstremisme for det nylig oppnevnte regjeringsutvalget under justisminister Anders Anundsen. De inkluderer selvsagt også hvilken islam som skal få vokse frem i Norge.

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal fremme tiltak mot såkalt radikalisering. HRS presenterte nylig tanker for utvalget om hva som leder til ekstremisme, etterfulgt av tiltak.

Den svenske Riksdagen tilpasser seg såkalte ”utenlandske gjester, spesielt fra muslimske land”. Derfor er et maleri fra 1700-tallet tatt ned av veggen. Dette er visstnok også et grep i feministisk ånd.

Norsk media og norske politikere har beredt grunnen for et noe spesielt omdømme av Norge internasjonalt. Å være ”liberal” er visstnok å legge til rette for kjønnsfascisme. Igjen handler det om europeiske mediers forståelse av Siv Jensens tale til landsstyret i Frp i 2009. Aftenposten forteller oss ikke hva Jensen faktisk talte om. Mon tro hvorfor? Og hvorfor legger Frp seg nær sagt på ryggen?

Enkelte journalister våger å søke harde fakta. Det blir til oppslag som bør utlede forskning. I dag har Finansavisen gått bak statistikker til SSB og kan således presentere denne tittelen på salgsplakaten: ”Elever med islamsk bakgrunn gjør det dårligst på skolen.”