Eksterne skribenter

I dag kan vi for første gang presentere leserne for Julia Caesar, svenskenes knivskarpe penn. Kronikken gyver løs på Sveriges forhold til EU, for på onsdag vil svenskene oppleve at landets nasjonalforsamling, Riksdagen, vedtar en ny grunnlov. Grunnlovsendringen vil gjøre føre til at Sverige logrer enda mer for EU, hevder Caesar, noe som fører til at Sverige delvis frasier seg sjølråderetten – ikke minst i forhold til egen innvandringspolitikk. Caesar regner med at regjering og Riksdagen skyller ned sin skam i dram.

“Det dobbelte land” er en bog, der ikke blot beskriver et menneskes personlige deroute men også er noget så sjældent som en nutidig dansk bog, der indrager en større politisk historie. “Det dobbelte land” er også historien om Jugoslaviens sammenbrud, og om hvad mennesker giver betydning, når staten ikke længere kan beskytte dem. Kosovic giver svaret her på bogmessen: “Blodet, historien og slægten”. Helle Merete Brix beretter.

Gjennom grundig og nøkternt journalistisk arbeid i Tromsø ble det ingen stormoské i byen finansiert fra Saudi-Arabia, et av verdens mest undertrykkende og ideologisk formørkende regimer. Regjeringen satte foten betimelig ned for planene til Alnor (Lyset, på arabisk). Og godt var det, ikke minst for de i overkant av 1 000 muslimene i Tromsø, som dermed unnslipper å bli utsatt i det daglige for et gigantisk manifestert tankesett, wahabbismen, som oppstod i Saudi-Arabia på 1800-tallet. Dette skriver Hege Storhaug i en kronikk i Nordlys i dag.

Danmarks første friby-forfatter, Tendai Frank Tagarira, har vært på besøk hos Trykkefrihedsselskabet . Helle Merete Brix var tilstede for HRS og i denne artikkelen tenker hun høyt om ordningen med friby-forfattere. Ideen med fribyene er egentlig Salman Rushdies oppfinnelse, som har hovedkvarter i Stavanger, mens der er ialt 31 fribyer i verden – bare to ligger utenfor Europa.

Slør og integritet – eller rettere sagt mangel på integritet – diskuteres livlig disse dager etter at ”feministen” Martine Aurdal lot seg tildekke av Bård og Haralds ”Al-Arabiya-team”. Selv lot jeg meg ikke tildekke av de samme herrene – i alle fall ikke over håret. Situasjonen der og da var svært ubehagelig, ja, det opplevdes intimitets - og integritetskrenkende. En god spøk og derav hjertelig latter forlenger dog livet, så takk til NRK for opplevelsen – det var så kostelig at jeg fremdeles trekker på smilebåndet av opptrinnet. Jeg var dog ikke i en sårbar posisjon da sløret kom frem, men det er så til de grader pasienter ved sykehusene våre. At ordinære reglement for personell ved sykehusene er skjøvet til side for islams fremmarsj, er et overgrep mot mang et menneske som er lenket til sykesengen. Britta Mogensen har gjort seg noen viktige refleksjoner rundt slørets innmarsj i våre offentlige institusjoner – som alltid i den gode danske tonen - som jeg tror Aurdalene der ute ville ha nytte av å lese.

En amerikansk kommentator skrev for noen år siden til Helle Merete Brix for å diskutere følgende: han oppfattet at det var store forskjeller på innvandringsdebatten i Sverige, Norge og Danmark. Hans inntrykk var, helt korrekt, at den frieste debatten opplever man i Danmark, den mest ufrie i Sverige. En historiker som blandet seg inn i debatten kom med en kanskje meget presis karakteristikk: Sverige er Skandinavias Øst-Europa. Brix har vært på en internasjonal bokmesse i Sverige. Her ble det arrangert seminar om Sverigedemokratene og hva som kunne gjøres med partiets fremgang.

Det har nylig vært avholdt bokmesse i Göteborg, der årets tema var afrikansk litteratur. En rekke av de besøkende forfatterne var kvinner fra en del av verden som man likegodt kunne tro var en annen planet – i alle fall hvis vi ser på disse kvinnenes frihet. Helle Merete Brix rapporterer for HRS.

Ateisten og islamkritikeren Christoffer Hitchens er aktuell med selvbiografi. Et sentralt spørsmål i boken er dette: Hvordan kan det være at Amerika på en og samme tid er det mest konservative, kommersielle og mest revolusjonære samfunn på kloden? Presist det samme spørsmål kan rettes mot forfatteren selv: Hvordan kan det være, at Hitchens er revolusjonær og konservativ samtidig? Kan man det – uten å bli schizofren eller forvirret? spør Mikael Jalving.

Hanne Nabintu Herland har vært mye i vinden dette halvåret etter at boksuksessen ”Alarm. Tanker om en kultur i krise”, ble lansert. Herland er født i Afrika, og vokste opp i Kongo, Kenya og Rwanda. I P2’s program Sommer i P2 var Herland nylig gjest. Hør henne fortelle om sommerminner fra Afrika, hør henne lange ut mot usiviliserte somaliske banditter som ødela så mye for turistindustrien på 80- og 90-tallet i Kenya. Hør henne fortelle om hvordan hun stirret nysgjerrig på de hvite.

Først som sosialarbeider og senere som psykolog har jeg gjennom mange år arbeidet med dårlig integrerte muslimer. Erfaringene har fortalt meg at det finnes tre hovedårsaker til at integreringen av muslimer i Vesten mislykkes: 1) De vil ikke, 2) de må ikke og 3) de kan ikke. Kun dem som overkommer alle tre hindrene har en sjanse for å ta fullverdig del av samfunnet. Det er det dessverre, med god grunn, de færreste som gjør, og muslimsk kultur er den største synderen. Dette hevder dansken Nicolai Sennels i dagens innlegg for rights.no.

Ibn Warraq har ikke latt seg imponere over at det er gitt tillatelse til å bygge en kjempemoské i umiddelbar nærhet til New Yorks Ground Zero. Han er heller ikke imponert over hvem som står for byggeplanene og finansieringen. Warrag hevder imamen med byggeplanene har alt annet enn et moderat budskap, og at organisasjonen han har etablert bør gås grundig etter i sømmene hva gjelder regnskap. Sistnevnte mener Warraq kan stoppe hele prosjektet. (Foto: Snaphanen.dk)

Den danske krigsdokumentaren Armadillo har fått mye oppmerksomhet, både på og utenfor hjemmebane, ikke minst for sitt potensielt sprengkraftige politiske innhold. Filmens målsetting er å vise det sanne ansikt til den danske krigføringen i Afghanistan. Men ikke alle lar seg rive med av kritikken mot de danske styrker. Helle Merete Brix er en av de få som tør å si det høyt: Skal vi forbauses over at soldater som er i krig kriger? Og hun påpeker det faktum at danske styrker ikke bedriver noen hellig krig, tvert om må de forholde seg til Genèvekonvensjonens regler. Slike hensyn trenger derimot ikke Taliban bekymre seg om.

Nahid Rachlins skjebne ble bok, og selvbiografien "Persian Girls: A memoir" fant selvsagt veien til Helle Merete Brix sine velfylte bokhyller. Når så Brix var i New York benyttet hun selvsagt sjansen til å intervjue Nahid. En kvinne som vant det meste nettopp fordi hun hadde så lite å miste.

11.05.10: Vesten er i full gang med å gi fra seg ytringsfriheten. Dette skjer med drahjelp fra regjeringer, universiteter, museer, deler av media, Obama-administrasjonen og en institusjon som Idex on Censorship, skriver Ibn Warraq for rights.no

06.05.10: Både professorer i juss og den danske advokatforeningen mener sharia kan implemeteres i dansk rett – uten å komme i konflikt med gjeldende dansk rett. For noe vrøvl! Hvordan kan en vestlig utdannet jurist forkaste det fornemme vestlige prinsippet om likhet for loven for alle – uansett nasjonalitet, kjønn eller religion? Hvordan kan et parallelt rettssystem være ensbetydende med rettferdighet og likhet for loven? spør en ganske harmdirrende Britta Mogensen. Er Danmark på vei mot et rettslig apartheid? Det kan Norge være, etter at Hordaland Høyre har fremmet resolusjon om sharia-råd.

Den amerikanske studenten Alex Knepper har skapt bruduljer i USA etter at han utfordret herskende ideer om såkalte “date rape”. Han intervjues derfor av en spaltist for en nederlandsk storavis – for kun å oppleve seg selv beskrevet i spalten som en uvitende fyr som har stygge og fordomsfulle holdninger om islam. Knepper har faktisk studert islamsk historie, og det er klart at han vet en del mer om islam enn sin intervjuer. Men i de store vestlige mediene i dag, med få unntak, forbys kunnskapen hans, og gjennom en merkelig orwelliansk alkymi, blir kunnskapen magisk forvandlet til uvitenhet og intoleranse i politisk korrekte aviser.

Saudiske skoler i Vesten predikerer hat, vold og drap, dokumenterer Ibn Warraq. Dette kommer ikke minst frem i rapporten til U.S. Commission on International Religious Freedom fra juni 2008, skriver Ibn Warraq for rights.no.

Den verdenskjente islamkritikeren og forfatteren som lever under pseudonymet Ibn Warraq, har inngått avtale om faste bidrag til rights.no og sappho.dk til danske Trykkefrihedsselskabet. Warraq, født i India og oppvokst i Pakistan, og nå bosatt i USA, er kanskje mest kjent i Norge for boken ”Why I am not a Muslim”, også oversatt til norsk, ”Hvorfor jeg ikke er muslim”. I sitt første bidrag til Rights og Sappho tar Warraq opp den pågående og voldsomme saudiske indoktrineringen de siste 30 årene i vestlige land.

Algeries blodige historie er aktuell også i dag. Kvinner i visse områder av Algerie må belage seg på at de kan blir utsatt for organiserte, kollektive og religiøst motiverte angrep. I Algerie, der langt de fleste følger sunni-islam, er kontroll over kvinner et sentralt maktmiddel. Denne gangen går det spesielt ut over kvinner i den sydlige delen av landet, som er kommet til området for å jobbe i oljeindustrien. Tidligere gikk det mest ut over enker og skilte fra det nordlige Algerie. Men noen kvinner tar til motmæle. Helle Merete Brix forteller om Khalida Toumi.

Mens burkadebatten går i en rekke land, har den norske regjeringen satt foten ned: Lovavdelingen i Justisdepartementet mener at et forbud mot heldekking av kvinner, som burka og niqab, i det offentlige rom sannsynligvis vil være i strid med religionsfriheten i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Ikke alle støtter en slik tolkning. Philip Wendahl mener tvert om at aksepten av burka og niqab er kjønnsdiskriminering.

Forstår vi ikke de helt grunnleggende kulturelle sammenhenger, så er vi på feil kurs. Som den borgerlige tenketanken Cepos (Center for politiske studier), som tror at liberale frihetsrettigheter trues mer av en progressiv skatteskala enn av religiøs lovgivning, skriver Kai Sørlander. Han minner oss om at liberale frihetsrettigheter er en gave som vi har fått i arv fra våre forfedre, og han minner oss om eksistensen av uliberale kulturer.

I denne artikkelen tar vår mann i Sverige, Philip Wendahl, fatt på de foruroligende hendelsene som nå finner sted i byen Malmö. Wendahl, som har studert menneskerettigheter og teologi, skriver i disse dager en bok om multikulturalisme og islam.

Hva er en ”ekte landsmann”? En som er født og oppvokst i landet, gjerne i generasjoner, eller en som er innehaver av landets pass? Svaret besitter kanskje bare personen selv. Antropolog Britta Mogensen, som til daglig jobber med innvandrere i Danmark, har fundert over spørsmålet, og vi blir introdusert for både ekte og falske landsmenn.

Bruce Bawer har tilbrakt noen dager i englenes by, og har et par ting å si om meksikanere i California, og om annerledeslandets Klassekampen, Marte Michelet og vinmonopolet.