Terrorisme og ekstremisme

Washington uroer seg kraftig over utviklingen i Storbritannia. Dette fremkommer i lekkasjer fra Wikileaks. Den amerikanske ambassaden rapporterte hjem om den oppsiktsvekkende undersøkelsen til Centre for Social Cohesion i januar 2009, der det blant annet fremkom at 40 prosent av muslimske studenter ønsker sharia fremfor britisk grunnlov. Å bygge bånd til Storbritannias muslimske samfunn blir i korrespondansen med Washington betegnet som en “topprioritert oppgave”. I korrespondansen fremkommer det også at USA har liten tiltro til britiske myndigheters evne til å takle fremveksten av ekstremisme.

Ikke før har den tragiske hendelsen i Sverige roet seg noe ned, før lignende planer avdekkes i Storbritannia. I Sverige er politiet usikre på om bombemannen opererte alene, mens politiet i Storbritannia har arrestert 12 menn. Britisk etterretning mener at de hadde tenkt å gå til angrep midt i Londons julerush og mot kjente attraksjoner i London.

NRK rapporterte i går om radikalisering blant unge norsksomaliere. Unge rekrutteres i moskeer. I Storbritannia ble 12 personer arrestert i morgentimene for terrorplanlegging. I Sverige anslår sikkerhetstjenesten at landet huser 200 voldelige islamister. I Norge vet ikke PST hvor mange som utgjør en potensiell terrortrussel. Samtidig rapporteres det om en voldsom radikalisering ved Europas universitet.

En svensk politiker har infiltrert stormoskeen i Stockholm som besøkes av rundt 2 000 muslimer i helgene. Miljøpartiets Daniel Arrospide anla skjegg og kledde seg tradisjonelt. I seks måneder oppererte han under cover, og hva han opplevde av holdninger og planer burde ikke bare få Riksdagen til å agere, men også Stortinget. Arrospide forteller om hatprekener og terrorrekruttering. Han frykter at terrorforsøket i Stockholm var ingenting i forhold til hva som vil komme. Arrospide ser eksempelvis for seg bombing av kjernekraftverk på svensk jord.

Stockholm-bomberen vitner om et mønster: en radikal i kamp mot vestens samfunn, radikale som tilsynelatende er velfungerende, hyggelige og så flinke, som har kone og barn, og der omgivelsene reagerer med vanntro når det smeller. Den danske toppolitikeren Karen Jespersen har gjort deg noen tanker om dette påfallende mønsteret.

I kveld blir det debatt på NRK 1 fjernsyn kl 21.30 med utgangspunkt i terroren i Stockholm. Inviterte er blant andre Abid Raja og Asghar Ali, sistenevnte som i 2007 ikke visste hva han skulle mene om å drepe homofile i Iran, førstnevnte som notorisk følger sharia, som at muslimer må kun gifte seg med muslimer, og som stod på barrikaden for at blasfemi (les: kritikk av islam) må inn i straffeloven, med mye mer. Førstnevnte har også vært leder av Pakistansk studentsamfunn, som notorisk har invitert ”predikanter” til foredrag som taler mot vestens frihetsideal. Helle Merete Brix har bitt seg merke i dette mønsteret. Brix kjøper ideen om at en selvmordsbomber utfører angrepet alene. Men de gjør det likevel ikke alene. ”De har moralsk støtte fra radikale predikanter, som naturligvis håper at deres budskap om intoleranse og jihad omsettes i ord i handling.” De som inviterer slike predikanter er medansvarlige for terror, mener Brix. HRS har en anelse av at NRKs debattleder i kveld har "glemt" Asghar Ali-skandalen og ikke husker hva Abid Raja har stått for i årenes løp, inntil siste stund.

I en ny rapport fra det svenske sikkerhetspolitiet, Säpo, skal det fremkomme at det finnes 200 islamister i Sverige. De fleste av disse skal inngå i nettverk som omfavner vold. Det skriver Aftonbladet om rapporten som ikke offentliggjøres før i morgen.

Svensk sikkerhetspoliti, Säpo, mener at selvmordsbomberen i Stockholm hadde planer om å gjennomføre tre bombeangrep. Etter bilbomben skulle han til det populære varehuset Åhléns og deretter til Stockholms sentralstasjon. Men på veien feilet han.

Hassan Mousa er en av islams mest sentrale frontfigurer i Sverige. Etter selvmordsangrepet i Stockholm i helgen, går Mousa ut og fordømmer handlingen og sier at det er en ”religiøs plikt å ta avstand fra terror”. Samme imam har agitert mot Vesten i Sveriges største moské i Stockholm og blant annet spurt moskéforsamlingen dette: ”Hvor lenge har dere tenkt å utstå denne fornedringen av muslimer uten å handle?”.

Vesten er på full fart inn i jula. Det planlegges og stresses med baking, handling og vasking. Alt for at jula skal bli den høytid, den familietid og den fritid vi verdsetter så høyt. Så smeller det altså i Sverige. Dagen før tredje søndag i advent forsøker en selvmordsbomber å gjøre Sveriges mest attraktive handlegate, Drottninggatan i hovedstaden Stockholm, om til et blodbad. I Allahs navn. For noen av oss er denne avskyelige handlingen ikke uventet, men likevel gruer jeg meg vel så mye til å pine meg gjennom alle de kreative forklaringene som kommer. For jo flere forklaringsvariabler som trekkes inn, jo vanskeligere blir det for politikerne å iverksette politiske tiltak.

Advarselen og terrorhandlingen som vil endre Sverige.

Rundt 10 personer i Norge knyttes til aktiv terrorvirksomhet. Personene skal ha både norsk og utenlandsk statsborgerskap. Amerikanske myndigheter mener antallet er for lavt, ifølge lekkede WikeLeaks-dokument.

Først ble 11 personer pågrepet tirsdag ettermiddag i Belgia, Tyskland og Nederland, siktet for terrorplaner. De arresterte skal ha tilknytning til Tjetjenia. Deretter gjennomførte belgisk politi 17 husransakninger i Brussel som ledet til 15 nye arrestasjoner. De arresterte skal ha tilhørt en gruppe med ”terrorkarakter”. Påtalemakten forteller at de 15 arresterte har vært etterforsket i tre år.

En fortrolig avhørsrapport som den danske avisen Jyllands-Posten har fått tak i, avdekker at en av verdens farligste terrorister undersøkte mulighetene for et angrep på København. Dermed var det ikke bare avisens lokaler, som i dag er underlagt strenge sikkerhetstiltak, som var målet for terrorhandlinger.

Toppnyheten siste tiden har vært, og er fremdeles, amerikanernes overvåkning av potensielle terrorister på norsk jord, altså personer som kan tenkes å gå til angrep på USAs ambassade og personell i Norge. Handlingen til vår nærmeste allierte, USA, er ikke basert på feberfantasier. Eksempelvis gikk to biler i lufta 7.august 1998 på de amerikanske ambassadene i Nairobi og Dar es Salaam. 224 drepte, over 5 000 sårede. De med normal hukommelse husker også at Arfhan Bhatti var inne på tanken om å angripe ambassaden til USA i Oslo. Når NRK så avslører at en av vestens verste fiender, Iran, sender imamer hit for å forberede norske borgere på å begå terror på norsk jord, så var det først tyst fra resten av media, og det politiske lederskapet ser knapt ut til å bry seg. Men du verden hvor indignerte de samme lederne er på USA.

En radikal islamistisk hjemmeside oppfordrer til angrep på medlemmer av det britiske parlamentet. Dette skjer dagen etter at Roshonara Choudhry (21) fikk livstid etter mordforsøket på den tidligere Labour-ministeren Stephen Timms.

Terrorister – hvorfor gjør de det? En av verdens ledende terrorforskere, amerikanske Jessica Stern, har en hypotese: Seksuell ydmykelse. Hun viser til den høye utbredelsen av seksuelle overgrep mot gutter i Afghanistan og Pakistan. I Afghanistan kalles torsdagen for ”man-loving day”, dagen da menn forgriper seg på gutter, for så å kunne få syndsforlatelse dagen etter under ukens hovedbønn. Omgivelsenes benektelse av overgrep som dette, er verre enn smertene. Traumet kan bli så vondt å leve med at ofrene kan ty til vold. Terroren man er utsatt for som barn og ung skaper en terrorist.

En gjennomgang NRK har gjort av dokumentene Wikileaks har offentliggjort fra Irak-krigen viser at organisasjonen til mulla Krekar knyttes både til angrepsplaner, trusler mot enkeltpersoner og faktiske angrep.

I går smalt en bombe som var adressert til den meksikanske ambassaden i Athen, og det ble avdekket bombepakker adressert både til den nederlandske ambassaden, den belgiske ambassaden og Frankrikes president Nicolas Sarkozy. I dag er både den sveitsiske og den bulgarske ambassaden i Athen utsatt for bomber.

I helga ble det kjent at flere har tatt kontakt med Jan Bøhler, leder i Oslo Ap og nestleder i Stortingets justiskomité, og uttrykt bekymring over økende radikalisering i muslimske miljøer. Det fremkom at personene som har tatt kontakt, selv har innvandrerbakgrunn. Gjør sistnevnte ”bekymringsmelding” til Bøhler mer alvorlig, eller er det med på å stigmatisere og lage kunstige skiller – til og med på en slik måte at det vanskeliggjør å tillintetgjøre de islamistiske miljøene?

Debatten om ekstremister innen islam har endret karakter den siste tiden. Ikke minst kom et vendepunkt da Mohyldeen Mohammad på Universitetsplassen i Oslo i februar i år tilkjennega sine radikale meninger, og det uten at en eneste av hans meddemonstranter spontant utviste noen avstand til hans holdninger. Spørsmålet har således ligget i luften; er Mohyldeen en ensom svale eller finnes det flere ekstremister på norsk jord enn vi ønsker å tenke på? Og mens det tidligere utelukkende var ekstremist-beskyldninger med avsender minoritet og adressat majoritet, er det nå også blitt en intern pekelek. Men anklagen er den samme; den som påpeker ekstremisme, er også den som får skylden for å skape ekstremisme.

Man kan trygt si at det foregår en skyggedebatt i dette landet hva gjelder både islam og ekstremisme. På den ene siden blir vi fortalt at det slett ikke eksisterer religiøse ekstremister, og om det skulle være noen, er det så få at det nærmest er latterlig å fokusere på. Men på den andre siden skal det vi knapt har, altså bekjempes. Justisminister Knut storberget står klar med en 30-punkts handlingsplan. I-ordet må vi derimot styre unna.

På utspekulerte og aggressive måter verver al-Qaidas terrorcelle i Jemen unge radikale fra USA og Europa til å gjennomføre angrep mot Vesten, melder VG. Tyder det på at teorien om ”hjemmelagde” terrorister i USA og Europa står for fall? Og i så fall; hva blir da strategien for å stoppe radikaliseringen?

Et historisk møte skjedde i dag morges i København: Utenriksminister Lene Espersen gikk i møte med 17 muslimske ambassadører fra OIC. Motivet skal være å forebygge en ny Muhammed-krise i anledning femårsdagen i morgen og Flemming Roses bokutgivelse om krisen der karikaturene er gjenopptrykket.