Nyhetssøk

Det er neppe så mange av partiene som er fornøyd med dagens måling. Ap er på nedadgående kurve, FrP på oppadgående, mens Høyre forblir i skyggeland. MDG, Venstre og KrF er alle under sperregrensen. Et rødgrønt flertall vil dermed være totalt avhengig av Rødt. 

Politikere, spesielt fra Ap og Høyre, har en tid snakket varmt om én-til-én-oppfølging for å få ungdommer på det kriminelle skråplanet på rett kjøl. Ideen har de ikke minst hentet fra lignende prosjekter i Danmark. Men det er bare én ting Norge glemmer, som også er typisk for vår oljemarinerte økonomi og proppfulle statskasse: at slike tiltak er svært kostbare. Nå har Nettavisens Gunnar Stavrum avdekket at tre ungdommer (!) i Alna bydel i Oslo til sammen vil koste bydelen 60 millioner kroner - i året - for å bli fotfulgt 24 timer i døgnet. 

Den 30. juli var det en politisk valgduell mellom Aps Jonas Gahr Støre og FrPs Sylvi Listhaug, arrangert av partiene selv. Her skulle de forklare de enorme forskjellene mellom partiene - om høstens viktige vei- eller verdivalg, men uenighetene virket mer enn konstruert. Etter de sedvanlige Ap-beskyldningene om "mer til de rike", landet Støre på standpunktet om at FrP vil rasere fellesskolen - og det vil være oppskriften på en oppsplitting av landet. Nedturen for norsk skole skal ifølge Støre ha skutt fart etter 2015. At Støre med denne analysen gir en adekvat forklaring på hvordan den ikke-bærekraftige innvandringen ødelegger et land, synes ikke å falle han inn. 

The Arab Center for Extremism Studies fastslår at Det muslimske brorskap er avhengig av Palestina-aktivisme for å finansiere sine aktiviteter i Europa. Den historiske tråden er tydelig, fra Nazi-Tyskland via grunnleggeren av Brorskapet, Hassan al-Banna, til hans slektning Yasser Arafat, fram til i dag. Brorskapets "veldedighetsarbeid" lenkes også til Norge, skriver det arabiske ekstremismesenteret på sine nettsider.

Mens norske politikere ikke evner å beklage at de tok feil om innvandringens konsekvenser, har danskene krøpet til korset. Det danske folk ville ha sagt «absolutt nei» hvis de hadde blitt fortalt – da man lempet for innvandringen – at det ville være nesten en million innvandrere og etterkommere i dag i Danmark. I Norge har vi godt over en million, med en mindre befolkning. Innvandringen er et resultat av mange dårlige avgjørelser, hevder den sosialdemokratiske innvandrings- og integreringsministeren Kaare Dybvad Bek. Han trekker spesifikt frem en lov som det «verste lovforslaget noensinne».

En lang og varm sommer nærmer seg slutten, mens norske politikere er i gang med valgkamp - prosessen der partiene framstiller seg som overveiende uenige med hverandre, før det dannes en regjering som stort sett gjør det samme som den forrige, helt uavhengig av hvem som tildeles nøklene til regjeringskontorene. Vi i HRS er klare til å kommentere og analysere, og vi gleder oss til å ha dere lesernes følge gjennom høsten. Vi kan også love noen grundige avsløringer i den kommende tiden.

Israels regjering er under press fra mange sider. Dels fra gislenes familier som ikke synes det gjøres nok for å bringe gislene hjem, og dels fra venstreorienterte vestlige politikere som snakker om menneskerettigheter og humanisme og vedtar at det allerede eksisterer en palestinsk stat som de kan anerkjenne. Samtidig lar Hamas de israelske gislene grave sine egne graver.

Som profesjonell kan jeg ikke lengre tie, sier psykoterapeut Taj Adeel. Han er bosatt i Danmark og mener at hans muslimske bakgrunn og tilgang til ellers lukkede miljøer, har gitt han mulighetene til å møte utallige unge mennesker som sliter med konsekvensene av psykisk vold i islams navn. Adeel påpeker at respekt, tro og lojalitet til familien er viktige verdier - men når de brukes som våpen mot barns rett til trygghet, omdannes verdiene til kontrollmekanismer.

Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) fronter regjeringens ønske om å innføre EUs Digital Services Act i Norge. Det markerer et betydelig skritt mot større offentlig kontroll over informasjon og ytringer. Parallellene til bokbålene på 1930-tallet er tydelige: begge involverer undertrykkelse av uenige stemmer, straff av de som tenker annerledes, og skjuling av informasjon ansett som uønsket.

Khoda er ikke Allah – og Iran er ikke skapt for underkastelse. Da islam kom til Iran, kom det ikke som en tro. Det kom som en invasjon.

Itamar Marcus, grunnlegger og daglig leder av Palestinian Media Watch, har nylig gitt en halvtimes intervju med en av Oslos frikirker, Oslokirken. Her forteller han om hva som er PMW's oppgaver, og hvorfor PMW er en viktig kilde for informasjon - ikke bare for HRS.

Salafistene i Islam Net - denne gang med støtte av blant annet Rabita-moskeen - planlegger å samle 10.000 islamister på Youngstorget fredag for å "bruke makt". Maktdemonstrasjonen er for Palestina. Lørdag følger Palestinakomiteen opp med parolen "No Pride in Genocide", som kombinerer støtte til Palestina-saken med skeiv aktivisme, et arrangement som ifølge komiteen samlet 5.000 personer i fjor. Det blir en helg i den kognitive dissonansens ånd - og et tydelig tidsbilde. 

FrP på Stortinget ville gjerne vite hvor stor andel av innvandrere og flyktninger i Norge som er selvforsørgende, hvorpå spørsmålet ble stilt til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap). Brenna sender forespørselen til Statistisk sentralbyrå (SSB) og får et eventyr av et svar tilbake. Den åpenbart lite reflekterende ministeren viderebringer så dette svaret ukritisk videre. Den lykkelige historien er nemlig at 79 prosent av innvandrerne er selvforsørget, det samme er 57 prosent av flyktningene. Ifølge SSB. Men hvordan i all verden klarte de å komme frem til disse tallene? Vi kan slå fast: SSBs uredelighet når det kommer til innvandring er ikke blitt bedre med årene.

MENA Research Center har denne måneden publisert en analyse av hvordan Gaza-krigen påvirker islamistiske nettverk i Europa. Funnene er entydige: "Med hver nye eskalering i Midtøsten blir trusselbildet i Europa stadig mer ustabilt. Gaza-krigen former ikke bare diplomatiske relasjoner og innenlandske debatter, men fungerer også som en strategisk plattform for islamistiske nettverk på tvers av kontinentet", skriver forskningssenteret. 

Den tidligere ektemannen til Abida Raja, og far til deres fire barn, er dømt til 13 års fengsel for grov mishandling. Mishandlingen av både Raja og barna pågikk i over 20 år, samt jevnlige voldtekter av Abida Raja. I tillegg må Raja Mohammad Fayyaz betale over seks millioner kroner i erstatning til de voldsutsatte. Dommen vil vekke samtaler innad i aktuelle miljøer fordi den er så streng som den er. Abida Raja håper flere mishandlede kvinner som henne vil våge å bryte ut og søke hjelp.

David Betz, professor i krig i den moderne verden ved King’s College London, advarer om at mange europeiske land nå viser tegn på å være i en tilstand før borgerkrig. Han argumenterer for at det er en statistisk signifikant sjanse for at en krig bryter ut i en vestlig stat i løpet av de neste fem årene. Alle de kjente utløserfaktorene er til stede, sier han. 

En mye omtalt rapport om selvsensur i danske skoler er «konfliktsky», «nesten ubrukelig» og et uttrykk for den berøringsangsten undersøkelsen skulle avsløre. Det mener flere av ekspertene som var utnevnt av departementet som referansegruppe. Forskerne bak rapporten avviser kritikken.

Ifølge kilder til NBC News sendte Iran et personlig budskap til president Donald Trump under G7-møtet i Canada tidligere denne måneden, der de advarte om at angrep på Irans atomanlegg ville føre til terrorangrep på amerikansk jord utført av sovende celler. Til tross for denne trusselen beordret Trump luftangrep på tre sentrale iranske atomanlegg – Fordo, Natanz og Isfahan – 22. juni. Situasjonen setter Iran i et komplekst hevndilemma, der både internasjonale og innenrikspolitiske hensyn spiller en avgjørende rolle.

Nok en gang serverer NRK et fortegnet bilde av situasjonen i Iran. Journalist Aida Khoramis analyse er et skoleeksempel på hvordan statsfinansierte medier stadig gir taletid til aktører som pakker virkeligheten inn i venstredreid retorikk og forsiktige floskler – krydret med akkurat nok realitetsnære detaljer til å fremstå troverdig. Men les mellom linjene: Dette er ikke en tekst som løfter frem folkets stemme – det er en tekst som tar avstand fra den. "Kvinne – liv – frihet" brukes her som en omvei for å rette kritikk mot Vesten, snarere enn mot mullaenes regime.

Karl Rössel skriver om tradisjonen med eliminerende antisemittisme i Midtøsten og trivialisering av dette i Tyskland frem til i dag. Norge mangler i likhet med Tyskland en venstreside som er selvkritisk til egen historie. 

Det er stortingsvalg i september. Valget står da i praksis om vi skal få en Ap-regjering med støtte fra bøndene i Sp, sosialistene i SV og kommunistene i Rødt, alternativt en regjering utgått av H og Frp, med støtte fra et par småpartier. Alle trodde det var easy match. Men så dukket Jens Stoltenberg opp.

Det er et paradoksalt øyeblikk. Etter snart et halvt århundre med undertrykkelse, roper verden nå på ro. I en region hvor millioner har lidd under et regime som aldri har kjent grensene for maktmisbruk, er det ikke rettferdighet som etterlyses – men stillhet.

I dag dundret den "sjokkerende" nyheten inn: Norges Bank setter ned styringsrenten. De eneste som ikke var det minste sjokkert, var antakelig Ap-regjeringen. Rentekuttet kommer rett etter at revidert nasjonalbudsjett (RNB) ble lagt frem, og det vi kan si om det er at det ikke er "revidert". For det er ikke måte på hva man har funnet "plass til", for å sikre at SV og Sp skulle stemme for. Mange gjennomskuer nok det ekle politiske spillet, og det ser ut til at den tidligere ansvarlige politikeren Jens Stoltenberg (Ap) har lært mange politisk triks i sin tid i utlandet. Men det er du og jeg som må plukke opp regningen.

Det er med stor sorg og en bunnløs frustrasjon jeg leser kommentarer og analyser i ulike medier om Iran. Mennesker – ofte langt unna virkeligheten – uttaler seg med skråsikkerhet om landet mitt. De hevder at Iran har hatt en «liten revolusjon» i 2021–2023. At kvinner nå kjører bil, går uten hijab, og at dette skulle være tegn på «liberalisering». Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Jeg velger nok det siste.