Det er underlig å være en kvinne i dagens Vest-Europa som trådde sine barnsben i det frie Europa på 60- og 70-tallet. Vi var frie til å bevege oss akkurat der vi ville – i gater og i naturen. Det var aldri en tanke om at vi kunne bli angrepet av fremmede menn, tafset på, utsatt for vold og overgrep. Vi nøt friheten med den største selvfølgen. Verden lå for våre føtter – det var følelsen, og nettopp derfor kunne vi også legge ut – også alene – på togreiser Europa over. Frihetsfølelsen, det å være sjef i eget liv, det å ha bevegelsesfrihet, var enormt livgivende.
Det vi nå ser er et Vest-Europa på vei inn i solnedgangen hva gjelder kvinners frihet, og dermed rammes også menn. De avskjæres fra den åpen, naturlige og vennskapelige omgangen mellom kjønnene. Men det er kvinnene som rammes hardest av den nye tilstanden.
Dette er et faktum, dette er ikke til debatt. For det er dette som beviselig skjer nå. Den personlige frihetens fyrtårn, Europa, er rammet midtskips av bølgen fra Midtøstenpt (pt = Pakistan og Tyrkia).
Dramatiske tyske tall
En ny undersøkelse fra det tyske instituttet for meningsmåling, Civey, burde få det til å gå kaldt nedover ryggen på alt som kan gå av politikere i hele Vest-Europa.
Ifølge Civey sier 55 % av kvinnene som ble spurt at de ikke føler seg trygge på noen av de offentlige stedene som ble nevnt i undersøkelsen. Nattklubber og togstasjoner fikk spesielt dårlige vurderinger – bare 14 prosent av kvinnene føler seg trygge der. Også friheten i parker oppleves som sterkt redusert. Dette rapporteres blant annet av Spiegel. Den representative nettundersøkelsen omhandler 5.000 personer i alderen 18 år og eldre.
Bakgrunnen for undersøkelsen er debatten om offentlig sikkerhet og migrasjon som kansler Friedrich Merz (CDU) startet tidligere i høst. Han sa at regjeringen retter opp gamle feil i migrasjonspolitikken, men la til:
– Vi har selvsagt fortsatt dette problemet i bymiljøet, og derfor sørger innenriksministeren nå for at returer muliggjøres og implementeres i stor skala.
Da Merz senere ble spurt om hva han mente, svarte han:
– Spør døtrene dine hva jeg kan ha ment. Jeg tror du vil få et ganske klart svar.
For Merz handler den nye tilstanden først og fremst om illegale migranter og asylsøkere med avslag som ikke er utvist, altså utelukker han den høye Menapt-innvandringen gjennom flere tiår. Uansett har Merz blitt anklaget for rasisme fra mange hold grunnet hans uttalelser. Kommentatorer og aktivister ser Merz’ nye profil på migrasjon og sikkerhet som et forsøk på å demme opp for et voksende AFD som nå er Tysklands største parti.
Svensk utrygghet
Allerede i 2017 kunne vi rapportere om forhold ved handlesenteret Nordstan i Göteborg, landets største kjøpesenter. Butikkansatte blir seksuelt trakassert, jenter og kvinner som beveger seg på kjøpesenteret blir omringet og grafset på av gjenger av gutter/unge menn. – Problemet med kvinner og jenter som utsettes for seksuelle krenkelser på Nordstan er omfattende og skal ikke sees på som isolerte tilfeller. Det hender ofte. Dette er ikke enkelttilfeller der jentene bli frastjålet en telefon, det her er deres hverdag, sier politiets pressetalsperson Ulla Brehm. Nye forhold i det feministiske Sverige, skrev vi.
Problemet er med seksuelle krenkelser på senteret og i området rundt er omfattende og kan ifølge politiet ikke sees som isolerte tilfeller. – Det hender ofte. Dette er ikke enkeltforbrytelser hvor jentene blir frastjålet en telefon, dette er hverdagen deres, sa Brehm den gang.
Svenske kvinners økende følelse av utrygghet verken er eller var ubegrunnet. Brottsförebyggande rådets (BRÅ) Nasjonale Trygghetsundersøkelse fra allerede i 2016 viste at hver tredje svenske kvinne, 31 prosent, følte seg ganske eller veldig utrygg ved å bevege seg i sitt eget boligområde på kveldstid. Det var en økning på 6 prosentpoeng i løpet av tre år. 12 prosent av kvinnene opplyste at redselen har ført til at de ikke lenger går ut om kvelden. En undersøkelse fra mars 2016 viste at nærmere halvparten av svenske kvinner føler seg utrygge når de går hjem eller trener alene på kveldstid. En undersøkelse fra den svenske Folkhälsomyndigheten, publisert i desember 2016, viser at 41 prosent av skånske kvinner ikke tør å gå ut alene. Som hovedårsak oppgis redsel for å bli utsatt for seksualforbrytelser.
Hele tiden verre
I juni i år kom nedslående tall fra Statistiska Centralbyrån (Sveriges SSB) som viste at det siste året hadde nesten én av fem personer unngått å gå ut om kvelden i frykt for vold og trusler. For kvinner var tallet hele 27 prosent, mot 9 prosent for menn.
Går man på alder er tallene enda mer oppsiktsvekkende. Blant kvinner mellom 16 og 29 år unnlot én av tre kvinner (32 prosent) å gå ut om kvelden. Mønsteret er at stadig flere, både menn og kvinner, kjenner på frykt for det offentlige rommet på kvelds- og nattetid.
Ifølge rapporten fra Statistiska Centralbyrån er den faktiske eksponeringen for vold og trusler betydelig. 6 prosent av svenskene rapporterer at de har blitt utsatt for trusler eller vold det siste året. De hardest rammede er unge mennesker, hvor nesten én av ti personer mellom 16 og 29 år har blitt utsatt for vold og/eller trusler.
Tall fra Samfunnsbarometeret 2017 (Samhällsbaromtern) viste at halvparten av alle svensker til tider føler seg utrygge i det offentlige rom der de bor. Av dem oppgir hver tiende at de aldri føler seg trygge. De fremste årsakene til utryggheten er kriminalitet (73 prosent), for få politibetjenter (51 prosent) og berusede personer (45 prosent). De mest utrygge er innbyggerne i kommunene Stockholm, Södermanland, Uppsala, Skåne og Örebro.
Hele seks av ti kvinner føler seg utrygge i det offentlige rom etter mørkets frembrudd.
En dansk undersøkelse, også fra i år, viser på sin side at over halvparten av alle kvinner frykter overfall på åpen gate når kvelden faller på. Nesten seks av ti unngår helst å bevege seg utendørs alene på kveldstid. 43 prosent sjekker i tillegg om de har noe på eller med seg som kan brukes som forsvarsvåpen hvis de skulle bli overfalt når de beveger seg i det offentlige rom.
Vi registrerer ingen tilsvarende undersøkelser som viser det motsatte: at kvinner og menn føler seg tryggere i det offentlige rommet.
Signalet til ansvarlige politikere burde ikke være vanskelig selv for dem å oppfatte.
Hovedillustrasjon: HRS