Kvinner og likestilling

Minst 300 jenter, noen så unge som ni år gamle, har den siste tiden lagt på flukt for å unnslippe kjønnslemlestelse i sørvest Kenya. I dette området utføres lemlestelser i perioden november til desember. Kirker åpner dørene for jentene som prøver å unnslippe, men tross hjelpen anslås det at minst 200 jenter lemlestet daglig i området.

Oslo Krisesenter mener sosialetaten i Oslo bryter sosialtjenesteloven ved å ikke tilby minoritetskvinner bistand som de har krav på. Det kan nok Oslo Krisesenter ha mye rett i, men det er også et spørsmål om dette er et ansvar som det offentlige hjelpeapparatet skal ta alene. Fortsatt driver Norge en innvandrings- og integreringspolitikk som tilsier at vi først lar de mest sårbare, typisk kvinner og barn, ”knuses” for deretter å plukke dem opp og ”sette dem sammen” igjen. Vi må nok ta flere grep, heller enn å tro at vi kan hjelpe alle.

Så langt i år, har spesialenheten for tvangsekteskap i England, Wales, Scottland og Nord-irland håndtert mer enn 1 500 tilfeller av tvangsekteskap. 65 prosent av ofrene har pakistansk opprinnelse. Nå mener justisministeren for UK at et nytt lovverk vil rydde opp i tragedien. Vel, det er ikke kriminelt å være optimist, men fra et realistisk ståsted, utviser statsråden en kriminell naivitet, som går som hånd i hanske med at justisdepartementet har gitt carte blanche til fem shariadomstoler. Den samme kriminelle naiviteten råder i Norge.

Storbritannia synes i utakt med seg selv. Først oppretter de fem shariadomstoler som skal behandle familiesaker for muslimer, for deretter å avvise en dom fra Libanon som nettopp er bygd på sharia. Avvisningen av den libanesiske dommen gir en kvinne og hennes barn rett til opphold i Storbritannia.

En bedre artikkel om kjønnslemlestelse og helseundersøkelser og alle mytene og misforståelsene som er skapt, har vi aldri lest. Helsesøster Kari Gulla og barnelege Arne K. Myhre, har grundig tatt for seg ti såkalte "sannheter" om temaet som synes å ha festet seg i befolkningen, i media ”og i noen fagmiljøer”, og korrigerer disse med grundig dokumentasjon og saklig argumentasjon.

Den libanonfødte kvinnen som ble blind etter at hennes irakisk kurdiske ektemann boret fingrene inn i øynene hennes, har i flere år slitt med å bli skilt religiøst. Det ordnet Islamsk Råd Norge (IRN) – etter det de kaller ”særbehandling”, men like fullt etter shariareglene - der kvinnen måtte møte med to vitner – menn må vite, og med kvinnens norske advokat som bisitter.

Dagbladets politiske propagandamaskineri hakker videre. I dagens leder understreker de at ”Heldigvis er forslaget om obligatorisk underlivssjekk av alle småjenter i Norge nå lagt død.” Dagbladet synes immun mot kunnskap, men det forhindrer dem ikke i å bruke store politiske ord.

En ni år gammel jente i Yemen skaper historie. En trist historie. Arwa er en av tre jentebarn som har gått rettens vei for å skilles. Det finnes regler for skilsmisse for jentebarn i koranen, det vil si hvordan deres ektemenn skal behandle dem hvis de vil skille seg fra barnet.

I går la Regjeringen frem nye tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse. I den anledningen sier Regjeringen at Human Rights Service tar feil når vi hevder at det bør innføres meldeplikt for avdekket kjønnslemlestelse. Statssekretær Kjell Erik Øie påstår i Aftenposten at det allerede er meldeplikt for skole- og barnehagepersonell. Det er han som tar feil. Vel så oppsiktsvekkende er det at Regjeringen ikke vet hva det nye tiltaket om tilbud om helseundersøkelser av jentebarns underliv faktisk innebærer, det de kaller ”klinisk undersøkelse”. Når HRS spør aktuelle departement hva som konkret menes, kan ingen svare. Igjen vitner vi myndighetenes inkompetanse knyttet til den mest dramatiske overgrepspraksisen mot barn.

Regjeringen la i dag frem nye tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse. Tiltakene er kjønnsdiskriminerende, og diskriminerer innvandrerjenter på bakgrunn av etnisitet. Det blir ingen meldeplikt av avdekket kjønnslemlestelse. Hovedtiltaket er tilbud om underlivsundersøkelse til utvalgte risikogrupper. Men Regjeringen kjenner ikke alle risikogruppene og har heller ikke vurdert hvordan de skal beskytte barn mot å bli dumpet i utlandet.

NRK 2 Spekter viet en hel time i går til Elias (8) på Grønland i Oslo. Han mobbes av barna på skolen og i bakgården. Han fryses ut. Han er alene, han er trist. Elias forstår hvorfor han behandles så slett: Han er kristen, de andre barna er muslimer. Elias var krystallklar: Det handler ikke om hudfarge. Men de voksne rundt han vil aller helst ikke gå til kjernen. De snakker først og fremst om hvites rasisme, og innvandrere generelt. Barnet Elias er ærlig, de voksne uærlige.

Aldri har muligheten for å innføre helseundersøkelser i kampen mot kjønnslemlestelse ligget bedre til rette. I løpet av de siste dagene har de fremste avisene på venstresiden støttet helseundersøkelser i lederkommentar. Både Dagsavisen ved Carsten Bleness, og Klassekampen ved Bjørgulv Braanen, går kraftig i rette med dem som mener at slike underlivsundersøkelser er et overgrep.

I Dagbladet i dag har Hege Storhaug en helsides tilsvar til avisens Marte Michelet og forsker Mari Teigen om kjønnslemlestelse. Storhaug viser hvordan debatten repeterer seg: I 1993 fjernet Helsedirektoratet rutinemessige helkroppundersøkelser av jentebarn i kjølvannet av Bjugn-tragedien og oppslag i media om at slike undersøkelser var ”sex-kontroll”. Daværende barneombud og lege, Trond Viggo Torgersen, protesterte kraftig, det samme gjorde Norsk Barnelegeforening.

I Sverige er det som før i tiden ble betegnet som uhøflig, nå blitt noe som betegnes som vanlig. Seansen som utspinner seg for åpen mikrofon, er under SVTs ”tidsriktige” program ”Halal-tv”. Programlederne, tre kvinner ”riktig” antrukket i hijab, nekter å håndhilse på programmets gjest, Carl Hamilton. Hamilton reagerer med irritasjon, mens de tre kvinnelige muslimske programlederne stuper rett ned i offerrollen. Prosjektlederen Gunnar Hofveberg er sjokkert over Hamilton, og sier de bare skulle gjøre ”et helt vanlig intervju”.

Aftenpostens leder viser at avisen har et forstokket syn på jentebarns underliv og at de slett ikke tar inn over seg hvilket overgrep kjønnslemlestelse er. Kunne noen skåret bort deres tunge og sydd igjen kjeften på dem? Gjerne med et sløvt barberblad i jungelen. God tur, sier nå jeg. Her kan du lese mitt tilsvar - raskt refusert av Aftenposten.

En mer useriøs diskusjon enn den som utspinner seg omkring helseundersøkelser av barn, skal man lete lenge etter. Hvorfor diskusjonen blir så useriøs, synes å ha sitt utgangspunkt at vi snakker om jentebarns underliv. Da er det mange som går fullstendig i vranglås. Argumentene som benyttes fra dem som er motstandere av at jentebarns underliv skal helseundersøkes, avdekker et seksualisert syn på barn som er direkte skremmende.

Programkomiteen til SV går inn for helseundersøkelser av skolebarn for å forebygge og avdekke kjønnslemlestelse. Dette kan bety at SVs landsmøte i mars neste år programfester helseundersøkelser. Ifølge Klassekampen arbeider også regjeringen for tiden med å legge frem en sak om obligatorisk underlivssjekk.

En av Storbritannias prisbelønte journalister, Johann Hari, som også skriver for en rekke aviser rundt om i verden, hevder at de vestlige samfunn ikke tør å stå opp for muslimske kvinner. Redselen handler ikke bare om misforstått respekt for ”deres” kultur, der han ironisk spør; hvem ”deres”? Kvinnen eller mannens? Den handler også om Vestens behov for olje. Kommer krav om muslimske kvinners rettigheter i veien for oljeutvinning, så vinner oljen.

Svenske jenter blir så trakassert på en videregående skole i Karlskrona i Sverige at skolen har sett seg nødt til å leie inn vektere. I hele høst har skolen prøvd å stoppe guttegjengen, som både består av elever på skolen og andre, som driver seksuell harselas med jentene, men til ingen nytte. Jentene fortviler, og nekter både å bli kløpet i rumpa og få slengt ”svenska hora” etter seg.

En 28 år gammel norskpakistaner står tiltalt for bigami i Halden tingrett. Mannen er gift med en kvinne i Halden, men det hindret han ikke i å inngå ytterligere et ekteskap i Pakistan.

I grunn- og videregående skole i Storbritannia er det voksende bekymring for elever med ekstremistiske holdninger av ulike avskygninger. Nå setter myndighetene inn tiltak for å bekjempe ytterliggående meninger. Flere svært skremmende eksempler på ekstremisme kommer frem i material som nå distribueres til lærere.

Samboerparet Ali Farah og Mari Kohinoor Nordberg iscenesetter seg selv som beviset på rasisme i Norge. Etter at nedslåtte Farah ikke ble brakt til lege av ambulanse, synes det som om paret har sett det som sin livsoppgave å få ambulansesjåfør Erik Schjenken offentlig henrettet. Schjenkens utstrakte hånd til paret, der han innrømmer å ha begått en medisinsk feilvurdering, blir brutalt avvist. Brutalt fordi Schjenken er symbolet på kolonitiden, han er rasist i ”en større sammenheng”. Det hele begynner å ligne på lørdagens radioteater.

For fire måneder siden opprettet England en nasjonal nødtelefon for ofre for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Flere hundre unge har benyttet seg av tjenesten så langt, og en av ti er under 16 år. Noen av de yngste sier rett ut at de frykter å bli drept av familien. Eksperter mener at tross det høye antallet henvendelser, ser man bare toppen av isfjellet. Det samme gjelder for dumping av jenter i alderen 13 – 16 år. Bare i byen Bradford forsvant 250 jenter fra skolen og ut av landet i 2006. 33 av jentene kjenner man fremdeles ikke situasjonen til. Også i Norge er tendensen økende.

Vi husker alle hendelsen i Sofienbergparken. Bildet, senere kåret til årets bilde, kom taktfast på tv-skjermen, senere taktfast på hjernehinnen. Bildet av den liggende, tilsynelatende bevisstløse mannen med en ropende kvinne ved sin side og et kobbel av skuelystne rundt. Den nedslåtte mannen er svart, den ropende kvinnen er svart. Vi lærer dem raskt å kjenne som samboerparet Ali Farah og Kohinoor Nordberg. Ambulansepersonellet har dratt uten å ta han med. Vi lærer dem raskt å kjenne som ”rasistene”. Ikke minst får de rasiststemplet fra en rasende Nordberg, men hun får herkulisk drahjelp fra media, statsråder, politikere og aktører fra diverse offentlige etater. Svart mann blir forlatt av hvite ambulansesjåfører, opplagt sak for mange, og den blir raskt benyttet som et kroneksempel på rasismen i Norge. Men en mann hører vi først fra i helgens A-magasin i Aftenposten. Det er sterkt beretning fra ambulansesjåføren Henrik Schjenken. Mannen det er begått karaktermord på.