Meny

Forskjellsbehandling og diskriminering

Et helt vanlig intervju

I Sverige er det som før i tiden ble betegnet som uhøflig, nå blitt noe som betegnes som vanlig. Seansen som utspinner seg for åpen mikrofon, er under SVTs ”tidsriktige” program ”Halal-tv”. Programlederne, tre kvinner ”riktig” antrukket i hijab, nekter å håndhilse på programmets gjest, Carl Hamilton. Hamilton reagerer med irritasjon, mens de tre kvinnelige muslimske programlederne stuper rett ned i offerrollen. Prosjektlederen Gunnar Hofveberg er sjokkert over Hamilton, og sier de bare skulle gjøre ”et helt vanlig intervju”.

Rita Karlsen

Rita Karlsen

Publisert:

Rita Karlsen, HRS

Hva som kan betegnes som et ”vanlig intervju” synes å tøye sine grenser. I det politisk korrekte Sverige, ikke minst anført av svensk media, er det å håndhilse på sine gjester ikke lenger noe man kan betrakte som vanlig. Kanskje tvert om.

Svensk TV (SVT) har startet et program kalt ”Halal-tv” (halal = det som er tillatt). ”Halal-tv” sine programledere, Khadiga El khabiry (25), Dalia Azzam Kassem (22) og Cherin Awad (23), er alle ikledd hijab. Før gårsdagens sending utviklet det seg en krangel mellom programmets gjest, økonomen og Aftonbladkronikøren Carl Hamilton (52), melder Expressen.se.

Hamilton ble mildt sagt irritert da to av programlederne ikke ville håndhilse på han. Kassem håndhilser, mens de to andre nekter å ta ham i hånden. Som muslimske kvinner vil heller hilse på menn slik de mener er den korrekte religiøse hilsemåten, nemlig et lett bukk samtidig som de legger hånden på sitt eget bryst.

– Det er slik vi mener at man skal hilse i forhold til religionen, sier Elkhabiry til Expressen, og fortsetter:

– Da tar han meg i hånden og sier: ”Du får faktisk ta meg i hånden! Passer det ikke får du dra hjem til Iran.”

Men Hamilton tenker tydeligvis ikke i religiøse baner. Han er invitert til et tv-programmet for å snakke om klasseskiller, og synes overrasket over at deres religion skal overstyre det som kanskje kunne forventes å være en vanlig atferd i Sverige.

Hamilton kaster også lys over sin reaksjon:

– Det handlar om hvordan vi svensker vil leve. Det er slik vi omgås: vi håndhilser på hverandre. Problemet er at dere kommer hit og ikke vil håndhilse, da er det faktisk dere som er problemet.

Men dette ”forstår ikke” Kassem og Elkhabiry. De forsvarer seg heller med at de ikke kommer fra Iran, og at de alle tre er født i Sverige.

– Han sier reis hjem til Iran, men vi kommer ikke fra Iran, sier Kassem, og fortsetter:

– Jeg betraktet han som en respektert person. Hele bildet av han er rasert. Jeg forstår ikke hva han mener.

Etter krangelsen forteller Hamilton at han ble irritert og kjente seg provosert:

– Jeg opplevde en uutalt anklage om rasisme fordi jeg ville håndhilse, sier han.

Dette tolker programlederne til en ”vi og dem” – holdning:

– Det er ikke morsomt å bli betraktet slikt. Vi er alle svensker, jeg kjenner meg svensk, sier Elkhabiry.

Så kommer 1000-kroners spørsmålet: Hva er det å være svensk?

Er det å respektere en religiøs hilsemåte som strider mot alt som man er opplært til – og som må kunne betraktes som ”vanlig” – er det særegent svensk? Eller er det mer svensk å kommentere at den hilsemåte opplever jeg som direkte uhøflig – i Sverige? Er man da intolerant, islamofob, rasisitisk eller ”bare uhøflig»?

Jeg tror nok at det er mange som forstår svært godt hva Hamilton mener. Han mener at en rekke av de muslimske særkrav og særegenheter som innføres i våre sekulære og pluralistiske demokrati er uønsket. Det har Hamilton, og alle andre, rett å si uten å bli stemplet som verken det ene eller andre. Hvis man ikke ønsker å ta del i de frihetsverdiene som er tilkjempet over hundrevis av år i et land som Sverige, men heller vil leve etter regler som vi andre slett ikke oppfatter som ”det som er tillatt”, da er det kanskje det beste at disse velger å bo i et land der slike regler nettopp er det tillatte. Ja, kanskje til og med det (lov)pålagte. Om vi ikke ønsker å ha det slik, og noen likevel forlanger å være ”svensk” på den måten, ja, da er det nettopp dem som nører opp under en holdningen ”vi og dem”.

Men de kvinnelige muslimske programlederne, godt hjulpet av media, fremstilles som ofre – de er jo ”svensk”, bare på en, enn så lenge, ”uvanlig” måte?

I alle fall mener prosjektleder på SVT, Gunnar Hofverberg, at halal-vertinnene ikke har noen grunn til å respektere andres holdninger eller verdier, men at Hamilton og hans like burde puttes i skammekroken:

– Vi var helt sjokkert. Det var veldig uventet, vi skulle bare gjøre et vanlig intervju.

Storgrälet – ord för ord