Kvinner og likestilling

Amal Aden, forfatteren av boken ”Se oss”, har skapt oppsikt med sine skildringer av voldshelvete mange somaliske barn i Oslo utsettes for av sine egne. Men har debatten vært konstruktiv? Nei, skriver Aden i et innlegg på rights.no – og hun er grundig lei av journalister og andre som både betviler hennes eksistens og den koblingen hun blir utsatt for i tilknytning til FrP-formann Siv Jensen og informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug. Derfor har også Amal Aden valgt å skrive et innlegg nettopp hos oss.

Dagens hovedoppslag i Klassekampen, under tittelen ”Mer hat i Europa”, bør ikke stå uimotsagt. Klassekampens budskap er at hatet mot jøder og muslimer øker i Europa. Artikkelen tar utgangspunkt i en undersøkelse fra Pew Research Center i Washington. Men Klassekampens budskap har ikke støtte i undersøkelsen. Det kan heller være at det er deres tro på at Europas muslimer er dagens jøder, som overstyrer deres tolkning.

En fersk dom fra Oslo tingrett åpner for at gifte norske borgere også kan være religiøst gift i utlandet. Dette åpner ikke bare opp for bigami, det åpner også opp for ytterligere misbruk av ekteskapsinstituttet som innvandringsgrunnlag. I tillegg svekker den spesielt kvinners rettsstilling. Dommen er en skandale, og bør øyeblikkelig ankes. UDI uttrykker heldigvis skuffelse over dommen.

17.09.08 (oppdatert): Muslimer som er bosatt i Europa skal kunne anvende sharialovgivningen ved skilsmisse. Dette sier EU-kommisjonen, som dermed nok en gang beviser sin totalt manglende forståelse for de nasjonale lover og regler i medlemslandene. Kommisjonen kan ikke engang ha forstått hva de rådende lover og regler i Europa bygger på.

Muslimske jenter i alderen 14 – 16 år giftes bort i Danmark, slår statsråd Karen Jespersen og rådmann Jane Jegind i Odense fast. Lokale imamer står for vielsene. De mener praksisen er et bevis på at parallelle samfunn har etablert seg i landet. Jespersen varsler et kraftig oppgjør med denne kriminaliteten, som kalles ”dagligstue-ekteskap” ettersom de ikke registreres hos myndighetene. Omfanget skal registreres, og regjeringen vil finne tiltak for å stanse praksisen.

HRS fikk tilsendt et e-brev fra en bekymret borger til redaktør Trine Eilertsen i Bergens tidende i går. Hans Lund i Bergen har lest boken "Se oss" av Amal Aden, som belyser graverende forhold blant en del somaliere i Oslo. I humanismens tradisjon rystes han over bokens innhold, og han fortviles over avisredaksjoners mangel på å stille seg skulder ved skulder med de aller mest sårbare, barna. Lund formulerer sin fortvilelse over tilstanden for så mange barn i Norge til redaktør Eilertsen, som svarer kontant i en heller arrogant og avvisende tone. Korrespondansen mellom avisleser Lund og redaktør Eilertsen gir et sjeldent innblikk i den økende kløften mellom folket og eliten.

Professor Thomas Hylland Eriksen får kronikkplass i Aftenposten for å fortelle oss at integreringen av somaliere er en ”spektakulær suksess”, ikke minst i forhold til å bekjempe kjønnslemlestelse. Kronikken står på trykk en uke etter at samme avis trykket en kritisk kronikk av Hege Storhaugs om samme tema. Men tilsvaret fra Storhaug vil ikke Aftenposten trykke.

I helga skjedde det igjen. En ungdomsgjeng gikk til angrep på en mann med utenlandsk opprinnelse. Rasistisk motivert, var politiets raske konklusjon. Ikke ulikt reaksjonen på skuddene på Hvalstad asylmottak. Ikke ulikt reaksjonen på drapet på en somalisk mann i Trondheim. Ikke ulikt reaksjonen på ambulansepersonellet som forlot den nedslåtte Ali Farah i Sofienbergparken. Alle disse hendelsene er tragisk både for dem som rammes, dem som utfører og det norske samfunnet. Men like tragisk er hendelser av motsatt karakter, altså dem som media, godt hjulpet av politikere, helst ikke vil formidle i frykt for at det kan føre til stigmatisering av innvandrere eller innvandrergrupper. Bedre blir det heller ikke av at politikere slår politisk mynt på den ene eller andre situasjonen. Utviklingen ER farlig, men jo mer skråsikre konklusjoner som slås fast på den ene siden, jo mer skråsikre konklusjoner vil bli slått fast på den andre siden. Resultat: splittelse, mistillit og mistenkeliggjøring. Man skaper altså rom for frykt, fremmedfrykt og norskfrykt, som dertil er en politisk styrt prosess, godt hjulpet av et tafatt pressekorps.

Center for afrikansk kulturformidling, CAK, viser i morgen en film om kjønnslemlestelse på en internasjonal filmfestival i Oslo.

10.09.08 (oppdatert): Det finnes mange karikaturer av professorer, men de er stort sett bygget over samme mal: Professoren som stressende - både i utseende og fremtreden – og lynende intelligent på sitt smale kunnskapsfelt. Så smarte at de har vanskelig for å snakke med andre, for ingen forstår dem. Men i dagens Aftenposten legger professor Thomas Hylland Eriksen grunnlaget for en ny professor-type, der bare det uforståelige arves fra de sedvanlige karikaturer. Den nye professoren, i den samfunnsvitenskapelige sfæren, er for det første ingen populist, da Eriksen kan opplyse oss om at samfunnsforskning er det motsatte av populisme (!). For det andre kan ikke samfunnsforskningen bygge på empiri (det som skjer i virkeligheten), da (triste) enkelthistorier ikke egner seg som grunnlag for samfunnsanalyse og politikk. Med andre ord: Denne professoren bygger sitt eget univers, og sikrer seg slik sett at ethvert metodisk utvalg fra dette universet representerer den hele og fulle sannheten. I dagens kronikk presenterer professor Thomas Hylland Eriksen kjønnslemlestesproblematikken innenfor denne metodiske rammen. Kronikken kvalifiserer til enhver komedie-pris.

Fire kvinner i Iran er dømt til seks måneders fengsel for å ha publisert kritiske artikler på nettet om kvinners rettigheter i Iran. Shirin Ebadi vil anke domsavgjørelsen.

Allerede i 2003 løftet HRS frem problematikken med at kvinner kan juridisk bli løst fra ekteskapet, men fortsatt betraktes som gift, fordi islam ikke tillater at kvinner kan skille seg hvis mannen nekter. Da vi la frem denne problematikken for daværende Bondevik II–regjering, var vår kontaktperson i daværende kommunal- og regionaldepartementet Eli Ferrari de Carli. Den gang ble det sagt at ”de kjente til problemet, men ikke hadde funnet nøkkelen”. Siden har den samme de Carli gått til forskningsinstituttet ISF som gjesteforsker – og grepet fatt i HRS’ problemstilling og innfallsvinkel. Men de Carli har dessverre ikke funnet nøkkelen, rett og slett fordi hun står ved feil nøkkelhull.

I en kronikk i Aftenposten i dag tar informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug, utgangspunkt i konkrete saker om kjønnslemlestelse og viser hvordan regjeringen og Barneombudet svikter de mest sårbare. Lovverket beskytter ikke Norges nye barn, tvert om synes det å være fritt frem for foreldre å dumpe barna i land der kjønnslemlestelse er utbredt, slik HRS har dokumentert blant annet i Gambia. Fire døtre ble dumpet der i 2003 og lemlestet, og etter 12 uker i varetekt er nå den siktede faren sluppet løs. Tilstanden i Norge er hjerteskjærende, mener Storhaug.

Av hensyn til muslimske elever må gutter og jenter ved Møllergata skole i Oslo ha gym og svømming hver for seg. Også svømmelæreren må ha «riktig» kjønn. Helt greit, sier statssekretær Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet.

Politiet i Oslo henla sak om kjønnslemlestelse, anmeldt av HRS i august 2005. Den norskgambiske jenta var da syv år gammel. Saken ble liggende i skuffen hos politiet inntil NRKs Tormod Strand kom tilbake fra reise i Somalia sommeren 2007, og satte Norge på hodet med sine rystende reportasjer om lemlesting av norsksomaliske jenter. Istedenfor å undersøke jenta, valgte politiet å henlegge saken. I tillegg var saken før henleggelsen allerede foreldet grunnet sommel i politiet: foreldelsesfristen for kjønnslemlestelse er 10 år, og foreldrene sier at jenta ble lemlestet en måned gammel. Dette kommer frem i Strands rykende ferske bok ”Suaads reise”.

Oslos byrådsleder Erling Lae (H) har i dag et tankevekkende og lærerikt debattinnlegg i Aftenposten. Med et humoristisk grep og i en kledelig nynorsk språkdrakt fanger Lae inn de såkalte hverdagsfordommer. Ved å gi av seg selv, klarer Lae både å parkere overvelvillige journalister og politikere som programfester at de ikke er bærere av noen fordommer. Og han vet det kan provosere, for allerede innledningsvis angir han retning: ”I dag vil eg trø i salaten. Det skvett nok litt til alle kantar.”

Ikke før har muslimer klart å stoppe boken om Muhammeds kone Aisha hos det anerkjente amerikanske forlaget Random House, før det er i gang igjen. Denne gangen er ønsket å få endret tittelen på en kommende film. Filmtittelen «Towelhead» er nedsettende for muslimer, hevder en islamsk gruppering.

Fra Drammen meldes det at kampen mot tvangsekteskap har vært vellykket. Ingen tvangseketeskap er rapportert etter ferien, og ingen jenter er savnet etter sommerferien, alle har møtt til skolestart. Æren tildeles samarbeidet mellom politi og kommune samt medias oppmerksomhet på problematikken.

Til tross for at flerkoneri er forbudt ved lov i Nederland, aksepterer myndighetene praksisen. En nyinnvandret mann med flere koner får godkjent ekteskapene med samtlige koner av lokale myndigheter dersom flerkoneri er lov i opprinnelseslandet. Nederland har ingen nasjonal oversikt over antall polygame ekteskap ettersom det sentrale statistiske byrået (CBS) fjerner polygame ekteskap fra statistikkene fordi det antas at det er gjort administrative feil lokalt. Også Norge godtar flerkoneri, til tross for at loven sier noe annet.

Endelig har Norge fått en ressursnettside om tvangsekteskap og æresrelatert vold. Juristen Terje Bjøranger, har utarbeidet en svært informasjonstung og nyttig side for fagfolk, journalister, berørte og pårørende. På nettsiden tvangsekteskap.net finner man juridiske artikler, informasjon om hjelpeapparatet, kontaktinformasjon, rettsavgjørelser, rapporter med mer.

Muslimene i Storbritannia skal nå få tillatelse til å bruke en shariabasert ekteskapskontrakt, som signeres under vigsel i moskeen. Kontrakten lovprises av blant andre den ledende talspersonen for Labour Party gjennom mer enn et tiår, Ann Cryer.

For noen er det vanskeligere å ta innover seg realiteter enn for andre. Avisen Klassekampen, som har gjennomgått en religiøs vekkelse de seneste årene, har tydelig vondt for å svelge at muslimske kvinner ifølge islamsk lov sharia, må oppfylle en god del krav, mange av dem både bisarre og vulgære, for å oppnå skilsmisse, mens mannen har full adgang til skilsmisse i ekspressfart i kraft av sitt kjønn. Dette er en udiskutable sannhet, men likevel ”kranglet” avisen med meg på telefon i går, og siterer meg i dagens avis på at jeg ”hevder” at det er slik.

Muslimer skal for første gang ha deltatt i homoparaden under Skjeive dager i Oslo, noen av dem ikledd niqab for å skjule identiteten sin. ”Muhammed” av somalisk opprinnelse, sier han er redd for at foreldrene skal tvinge ham til å gifte seg med en jente, og han lever i frykt for represalier fra det somaliske miljøet som trakasserer han.

For fire år siden ble den da 14-årige jenta lurt med til Nord-Irak, der hennes kurdiske fetter sto klar for å gifte seg med henne. Året etter stakk jenta fra sine foreldre i Drammen, og barnevern og politi ble koplet inn. Men faren fant henne, og ved hjelp av jentas onkel ble hun ført tilbake til Irak. To år brukte politiet på å få jenta til Norge, godt hjulpet av nøkkelpersoner. Faren og onkelen står nå tiltalt i Drammen tingrett for vold, frihetsberøvelse og tvangsekteskap. I retten er det også kommet frem at faren forfalsket datterens fødselsattest – for å få mer penger.