Kvinner og likestilling

Situasjonen i det østlige Kongo er en tragedie. Over 5 millioner mennesker har dødd i løpet av de siste 10 årene, svært mange er på flukt og har blitt utsatt for seksualisert vold, plyndringer og kidnappinger. Konflikten handler både om kamp om landområder og konflikt mellom ulike folkegrupper. Soldatene fra ulike leire begår grusomme overgrep mot sivilbefolkningen, og aller verst er det for kvinner og barn. Ofre for seksualisert vold blir i tillegg utstøtt fra sine egne.

Ny forskning avdekker både kjønns- og kulturkonflikter når ikke-vestlige innvandrere havner på norske sykehus. Mannen vil bestemme, og krever å være tilstede når en akutt syk kvinnelig pasient skal få informasjon om behandling og gjenopptrening. I tillegg vil han være den første som får vite hvordan dette skal foregå. Utfordringer er det også når pasienten får besøk. Det kommer gjerne 20-30 familiemedlemmer på samme tid.

KrF-lederen Dagfinn Høybråten får støtte av KrF Kvinners sentralstyre i utspillet om obligatorisk underlivsundersøkelse av jenter. Nå har KrF endelig våknet opp.

Schjenken er av Statens helsepersonellnemnd frikjent for rasisme. Det burde få mange i dette landet til å rødme av skam. Ikke mist media. Samtidig blir det spennende å se om saken får noen konsekvenser, for eksempel for Diskriminerings- og likestillingsombudet og en rekke statsråder, som raskt stemplet Schjenken offentlig for en rasist.

Kristelig Folkeparti (KrF) har kastet kyskhetsbeltet og innsett at jentebarn i Norge faktisk kan utsettes for kjønnslemlestelse – og at de samme jentene har krav på et reelt helsetilbud. I dag gjorde KrF-lederen Dagfinn Høybråthen det klart at KrF støtter obligatorisk helseundersøkelser også av jentebarns underliv. Det beklagelige er at de fortsatt bare vil gi helsetilbudet til jenter i risikosonen for kjønnslemlestelse.

Som tredje land i Europa har Danmark fått en fellende dom i sak om kjønnslemlestelse. Et forelderpar fra Eritrea stod i forrige uke tiltalt for lemlestelse av to døtre, utført i Sudan. Moren ble dømt til to års fengsel, mens faren ble frikjent. Antropologen Aud Talle var ekspertvitne i saken, og gjorde langt på vei jobben for farens forsvarsadvokat.

“Vi vet ikke hvorfor vi gjør det, men vi vil aldri slutte med det fordi islam og våre eldre krever det.” Uttalelsen handler om kjønnslemlestelse og tilhører en kurdisk mor nord i Irak. Opp mot 95 prosent av jenter i områder nord i Irak lemlestes. Folk kan ikke huske at kjønnslemlestelse ikke har vært en rotfestet del av kulturen der. Men i Norge skal ikke kurdiske jenter få tilbud om helseundersøkelser, slik eksempelvis somaliske jenter skal få. Hvorfor? Vår Barneminister Anniken Huitfeldt svarte selv på spørsmålet på en pressekonferanse før jul. Det vil si; hun visste åpenbart ikke at også kurdiske jenter risikerer å bli utsatt for barberbladet.

Et foreldrepar av eritreisk opprinnelse har måttet forklare seg i retten for lemlesting av to av sine døtre. Det var den yngste jenta som selv som fortalte til en pedagog hva hun hadde blitt utsatt for under en ferietur i Sudan, og denne pedagogen meldte umiddelbart ifra. Men foreldrene selv hevder at de ikke kjenner til at døtrene er blitt lemlestet, og spesielt far nekter all befatning med saken. Han får delvis støtte fra den norske forskeren Aud Talle, som benyttes som ”omskjæringsekspert” i rettssaken. Hun hevder kjønnslemlestelse er en ”kvinneting” som har lite eller ingenting med menn å gjøre. Noe som er det reneste sludder.

En far i Hønefoss ble i går varetektsfengslet i fire uker grunnet mistanke om kjønnslemlestelse av datteren på ti år. Han er også siktet for vold mot hustru og barn. Jenta, som skal ha blitt lemlestet sommeren 2008, er tatt hånd om av barnevernet. Utfordringen for politiet nå er å bevise at jenta ble sendt til Somalia for et halvt år siden. Slik HRS forstår det, er jenta selv hovednøkkelen. Vi har grunn til å tro at dersom hun får en trygg og god omsorgssituasjon, vel vitende om at hun ikke på noe tidspunkt skal tilbakeføres til faren, vil hun selv konkret kunne fortelle hva som skjedde i fjor sommer.

I desember gikk politiet i Oslo til pågripelse av en kvinne av somalisk opprinnelse for kjønnslemlestelse av datteren etter anmeldelse fra Human Rights Service. Aksjonen fra politiet var omfattende og nøye planlagt. Datteren ble umiddelbart undersøkt ved Ullevål sykehus og konstatert lemlestet. I går kunne NRK Dagsrevyen melde at jentas mor nå skal siktes formelt for kjønnslemlestelse av datter som er i ungdomskolealder.

For første gang i norsk historie er en mann av somalisk opprinnelse siktet for å ha medvirket til kjønnslemlestelse av datteren. Siktelsen ble tatt ut 5. januar av Nordre Buskerud politidistrikt etter at Human Rights Service anmeldt faren for kjønnslemlestelsen og en rekke andre forhold. Mannen er også siktet for vold mot jenta, hennes eldre søster og hustruen.

En Saudiarabisk domstol har avslått begjæringen om skilsmisse fra en åtte år gammel jente. Faren har giftet henne bort til en 58-årig mann for penger.

Antall tvangsekteskap som er blitt etterforsket i 2008 i Storbritannia, har økt med 80 prosent fra året før. Myndighetene snakker om en epidemi, som særlig rammer tenåringer med røtter i Pakistan og Bangladesh. Foreldre er villige til å bruke ekstreme midler for å få tak i barn som rømmer fra tvangen, som dusørjegere, drosjesjåfører og falske etterlysninger av barna som savnede. Med andre ord; ikke noe nytt fra Storbritannia, og tilstanden er langt på vei nøyaktig den samme i Norge. Vi er ute av kontroll.

Dansken Jacob Holdt er en av de såkalte antirasister som mener at vi alle er rasister. Men den samme Holdt hadde neppe forventet at en av de som skulle bli hans argeste motstandere i Danmark er en innvandrer, en somalisk mann – som dertil er homofil.

16.12.08:Borgarting lagmannsrett opprettholdt dommen på fire års fengsel for den kurdiskirakiske faren som bortførte datter på 14 år til Nord-Irak og tvangsgiftet henne. Den 50 år gamle faren var ikke til stede i rettslokalet da den andre saken i Norge om tvangsgifte ble behandlet. Han flyktet nemlig til Nord-Irak da første dom falt i Drammen tingrett i juni i år.

I forrige uke fikk ambulansesjåfør Erik Schjenken dommen fra Oslo tingrett som forteller at han ikke gjorde noe straffbart da han forlot Ali Farah som ble slått ned i Sofienbergparken i Oslo i august i fjor. Nå starter Schjenken en annen kamp: hele fire statsråder er klaget inn for Sivilombudsmannen for å ha stemplet han som rasist. Alle de fire statsrådene utnyttet Schjenken i sitt politiske spill i den såkalte ”kampen mot rasisme”. Samtlige lot rasismebegrepet, ordet som stempler djevlene, som Inger-Lise Lien fortreffelig har uttrykt det, henge løst, uten bevis for at det var slik det hang sammen. Men om Schjenken kan vente seg noen uforbeholden unnskyldning fra statsrådene, det er vel å betvile. En slik unnskyldning taler nemlig imot den politisk konstruerte virkeligheten.

Minst 300 jenter, noen så unge som ni år gamle, har den siste tiden lagt på flukt for å unnslippe kjønnslemlestelse i sørvest Kenya. I dette området utføres lemlestelser i perioden november til desember. Kirker åpner dørene for jentene som prøver å unnslippe, men tross hjelpen anslås det at minst 200 jenter lemlestet daglig i området.

Oslo Krisesenter mener sosialetaten i Oslo bryter sosialtjenesteloven ved å ikke tilby minoritetskvinner bistand som de har krav på. Det kan nok Oslo Krisesenter ha mye rett i, men det er også et spørsmål om dette er et ansvar som det offentlige hjelpeapparatet skal ta alene. Fortsatt driver Norge en innvandrings- og integreringspolitikk som tilsier at vi først lar de mest sårbare, typisk kvinner og barn, ”knuses” for deretter å plukke dem opp og ”sette dem sammen” igjen. Vi må nok ta flere grep, heller enn å tro at vi kan hjelpe alle.

Så langt i år, har spesialenheten for tvangsekteskap i England, Wales, Scottland og Nord-irland håndtert mer enn 1 500 tilfeller av tvangsekteskap. 65 prosent av ofrene har pakistansk opprinnelse. Nå mener justisministeren for UK at et nytt lovverk vil rydde opp i tragedien. Vel, det er ikke kriminelt å være optimist, men fra et realistisk ståsted, utviser statsråden en kriminell naivitet, som går som hånd i hanske med at justisdepartementet har gitt carte blanche til fem shariadomstoler. Den samme kriminelle naiviteten råder i Norge.

Storbritannia synes i utakt med seg selv. Først oppretter de fem shariadomstoler som skal behandle familiesaker for muslimer, for deretter å avvise en dom fra Libanon som nettopp er bygd på sharia. Avvisningen av den libanesiske dommen gir en kvinne og hennes barn rett til opphold i Storbritannia.

En bedre artikkel om kjønnslemlestelse og helseundersøkelser og alle mytene og misforståelsene som er skapt, har vi aldri lest. Helsesøster Kari Gulla og barnelege Arne K. Myhre, har grundig tatt for seg ti såkalte "sannheter" om temaet som synes å ha festet seg i befolkningen, i media ”og i noen fagmiljøer”, og korrigerer disse med grundig dokumentasjon og saklig argumentasjon.

Den libanonfødte kvinnen som ble blind etter at hennes irakisk kurdiske ektemann boret fingrene inn i øynene hennes, har i flere år slitt med å bli skilt religiøst. Det ordnet Islamsk Råd Norge (IRN) – etter det de kaller ”særbehandling”, men like fullt etter shariareglene - der kvinnen måtte møte med to vitner – menn må vite, og med kvinnens norske advokat som bisitter.

Dagbladets politiske propagandamaskineri hakker videre. I dagens leder understreker de at ”Heldigvis er forslaget om obligatorisk underlivssjekk av alle småjenter i Norge nå lagt død.” Dagbladet synes immun mot kunnskap, men det forhindrer dem ikke i å bruke store politiske ord.

I går la Regjeringen frem nye tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse. I den anledningen sier Regjeringen at Human Rights Service tar feil når vi hevder at det bør innføres meldeplikt for avdekket kjønnslemlestelse. Statssekretær Kjell Erik Øie påstår i Aftenposten at det allerede er meldeplikt for skole- og barnehagepersonell. Det er han som tar feil. Vel så oppsiktsvekkende er det at Regjeringen ikke vet hva det nye tiltaket om tilbud om helseundersøkelser av jentebarns underliv faktisk innebærer, det de kaller ”klinisk undersøkelse”. Når HRS spør aktuelle departement hva som konkret menes, kan ingen svare. Igjen vitner vi myndighetenes inkompetanse knyttet til den mest dramatiske overgrepspraksisen mot barn.