Kjønnslemlestelse

I denne julemåneden har det pågått en debatt mellom Antirasistisk senter (ARS), HRS og fire norsksomaliske kvinner om kjønnslemlestelse. Debatten startet med et useriøst utspill fra ARS om at kjønnslemlestelse er ”lite utbredt” blant norsksomaliere. Alle som kjenner temaet vet at dette vet ARS ingenting om, i den forstand at norske myndigheter aldri har kartlagt utbredelsen av kjønnslemlestelse i Norge. I dag har vi et tilsvar i Aftenposten, og i denne anledning republiseres kapitlet om kjønnslemlestelse fra boken "Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge."

Gladnyheten i går kom fra Helse- og omsorgsdirektoratet (HOD): pilotprosjektet i fire bydeler i Oslo, samt Lier og Drammen kommune der risikogrupper tilbys samtaler og underlivsundersøkelser for å forebygge kjønnslemlestelse er en suksess. Tiltaket ”virker”, som det heter. Dette kunne Klassekampen smøre utover førstesiden sin, og TV2 Nyhetskanalen ringte meg: "stiller du i debatt kl 7 i morgen tidlig?" Selvsagt svarte jeg ja, men det gjorde ikke HOD. Der hadde ingen ansatte tid midt i sine juleforberedelser.

Første dagen denne julemåneden trykket Aftenposten er kronikk signert Antirasistisk senters leder Kari Helene Partapuoli, der vi skal forledes til å senke skuldrene: Innvandringen fra Somalia går så bra, og kjønnslemlestelse eksisterer knapt blant somaliere. 17.desember fortsetter Partapuoli i samme avis den useriøse omgangen med dette svært alvorlige temaet. Derfor publiserer jeg kapitlet fra boken min ”Rundlurt” (2009), der jeg motdokumenterer påstanden.

Svenske myndigheter fryktet at en 10 år gammel jente, med opprinnelse fra Somalia, skulle kjønnslemlestes på en ferietur til Afrika. De krevde undersøkelse etter retur til Sverige. Foreldrene opplevde seg krenket, og nektet å samarbeide. Saken ble politianmeldt, og etter ett år ble jenta undersøkt. Undersøkelsen konkluderte med at jenta ikke var lemlestet, og foreldrene tok saken til Diskrimineringsombudsmannen – som igjen tok saken til retten. Her vant foreldrene frem – på et uhyre sviktende grunnlag…

Kjønnslemlestelse ble forbudt for 25 år siden i Storbritannia og innskjerpet for få år siden for å sikre at britiske borgere ikke skulle bli utsatt for overgrepet, men fortsatt kan ikke landet skilte med noen suksessfull rettforfølgelse. Det kan heller ikke Norge, på tross av særloven som ble innført i 1995 og skjerpet i 2004 ved innføring av meldeplikt for å avverge en forestående lemlesting. En lege i Storbritannia som jobber med fødende kvinner og komplikasjoner på grunn av lemlesting, forteller at hun stadig får høre om kjønnslemleste som utføres i Storbritannia.

Sykepleieren Safia Abdi Hasse forteller om konkrete tilfeller av kjønnslemlestelse utført på jenter i Norge. På kjøkkenbordet. På toalettet. Samtidig kommer det nok en gang frem hvor svært utbredt kjønnslemlestelse er i deler av Nord-Irak blant kurdere, området der norskirakiske kurdere har sine røtter. Hva skjer med jentene i Norge når foreldrene tar dem med på ferie til Nord-Irak? Kampen mot kjønnslemlestelse synes å være kampen mot de ustoppelige vindmøllene.

OMOD og Antirasistisk senter fortsetter å spre usannheter. Til tross for at HRS har gjennomdokumentert tilfeller av avdekket kjønnslemlestelse utført på norskfødte jenter, fortsetter de å hevde at ingen tilfeller er avdekket. Dette kommer frem i en såkalt skyggerapport om rasisme i Norge i forbindelse med at FNs rasismekomité i 2011 skal vurdere norske forhold om samme tema. Rapporten er finansiert av Audun Lysbakken og ARS står som utgiver.

I september 2008 lanserte Regjeringen det de mente var et treffsikkert tiltak i kampen mot kjønnslemlestelse, nemlig tilbud om frivillige helseundersøkelser til det de tror er utsatte grupper. Nå har prøveordningen vært praktisert i to år, og konklusjonen er det som HRS sa da tiltaket ble innført: Det fungerer ikke. Ingen møter opp. Og det får ingen konsekvenser. Dette meldes i dagens Klassekampen, men de bruker derimot en advokat til en siktet familie for å forklare hvorfor ingen møter opp. I tillegg hevder Akhenaton de Leon i OMOD igjen at det ikke er avdekket lemlesting av norske jenter. Det er feil.

Rights meldte nylig at amerikanske barneleger ønsker å utføre kjønnslemlestelse for å begrense skadevirkningene. Nå kommer samme melding fra Australia. For å stoppe kjønnslemlestelser ”på bakrommet” vurderes det nå å åpne for at leger – tross det australske lovforbudet mot kjønnslemlestelse – skal kunne foreta et mindre inn-/overgrep. Men før dette eventuelt går gjennom, skal ledere av aktuelle miljø rådspørres.

Nylig fattet Barnelegeforeningen i USA et vedtak om at barneleger skal kunne utføre kjønnslemlestelse for ”å tilfredsstille kulturelle krav”. Det sies at man skal kunne tilby aktuelle familier ”et rituelt kutt”, slik som ”å prikke eller kutte i huden ved klitoris”. Dette som et alternativ til tradisjonell kjønnslemlestelse utført av ufaglærte.

Organisasjonen OMOD påstår i dagens Aftenposten at det ikke er påvist ett eneste tilfelle av kjønnslemlestelse av norske barn. Lederen av OMOD, Akhenaton Oddvar de Leon, sier dette til avisen: ”Vi har hatt tre handlingsplaner mot kjønnslemlestelse, og brukt millioner av kroner på tiltak. Allikevel finnes ikke ett eneste tilfelle av påvist kjønnslemlestelse.” OMOD har ikke gjort hjemmeleksa si. Det har imidlertid Oslopolitiet ved Hanne Kristin Rohde gjort.

Klassekampen ble nylig felt i PFU for å ha gått over grensene i sine påstander om HRS. I kampanjen mot HRS gikk avisa nemlig ut på forsiden i fjor sommer med den hårreisende påstanden om at HRS har en ”egen spaningsvirksomhet”, der vi ”følger etter barn”. I dag fortsetter avisen sin uredelighet, og slår fast – uten dokumentasjon eller bevis av noe slag – at ei jente som HRS anmeldte en mor for å ha fått kjønnslemlestet, ble kjønnslemlestet før hun flyttet til Norge. Dette vet verken Klassekampen, Oslopolitiet, helsevesenet eller HRS. Men som ledd i den åpenbart viktige kampen til avisa for at vårt politiske lederskap ikke skal gjeninnføre helseundersøkelser av jenters underliv, så er tydeligvis blanke løgner helt akseptabelt.

I 2008 publiserte Tormod Strand i NRK boken ”Suaads reise. En dokumentar om kjønnslemlestelse”. Det er umulig å ikke bli svært berørt av Suaads historie Da må man ha en følelsesmessig amputasjon av ”tredje grad”. Lidelsene hun formilder fra overgrepet som barn og de voldsomme påfølgende komplikasjonene er for oss som står på utsiden av en bokstavelig talt annen verden. Når Dagsavisens Hege Ulstein nå relativiserer mer enn den mest kulturrelativistiske nær sagt kan fantasere om rundt kjønnslemlestelse, er det grunn til å oppfordre henne til å legge seg under barberbladet og sjekk ut om påstandene hennes er holdbare. Kjønnslemlestelse og silikon i puppene er det amme. Og at vi straffer lemlestelse av barn er ikke holdbart. Kjønnslemlestelse er ikke minst et eksempel på kvinnelig makt, og vi har alt for dramatisk tiltak mot skikken, mener Ulstein.

Nuruddin Farah, den somaliske forfatteren som nevnes som kandidat til Nobels fredspris, vil sette inn strengere tiltak mot kjønnslemlestelse. Blant annet vil han ha stopp på at foreldre bosatt i Vesten drar på ferietur til opprinnelseslandet og lemlester jentene sine der.

11.12.09: Er påstanden om at islam er kvinneundertrykkende en vestlig konstruksjon? Nei, svarer den svenske ekskonvertitten Pernilla Ouis. Som troende forfektet Ouis de klassiske påstandene om at islam likestiller kjønnene og at islam gir kvinner frihet og rettigheter. Når muslimske kvinner undertrykkes er det således feil islamtokning som ligger til grunn, heter det fra de klassiske rekkene. For fem år siden startet imidlertid Ouios en indre tvilsprosess som førte henne bort fra islam: ”Det var en smärtsam, men nödvändig process. En drivande faktor i denna process har varit mina erfarenheter av islamiskt kvinnoförtryck. Som muslim hävdade jag att det inte var islam det var fel på, utan muslimerna i enlighet med resonemanget ovan. Efter min ’avislamisering’ har jag insett att det förhåller sig precis tvärtom: det är inte muslimerna det är fel på, utan islam.”

Aud Talle er tyst som graven. Det samme er Institutt for samfunnsforskning. Jeg er ikke forundret. Hadde de hatt en god sak, hadde de selvsagt gått høyt ut på banen. Manipulasjonene deres og den gjennomgående uredeligheten innen temaet kjønnslemlestelse, er grundig avkledd i boken ”Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge”. Kanskje de ville tjent på å gå ut og beklage?

HRS har i årevis fokusert på problematikken med kjønnslemlestelse av norske jenter. Det politiske svaret har i hovedsak handlet om antall. Informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug, tar i sin siste bok, ”Rundlurt”, opp nettopp denne antallsfokusering, og hvordan politikere, forskere og media tilsynelatende virker fornøyd med at andelen lemlestinger er ”færre enn antatt”. Et slikt fokus kan vanskelig tolkes som noe annet enn en hentydning på at de som mener noe annet, overdriver. Vårt svar er: bevis det. Utfordringen er nemlig at det er like vanskelig å bevise at mange lemlestes, som at få lemlestes. Forskerne Inger-Lise Lien og Mona-Iren Hauge fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, forklarer hvorfor i et innlegg i gårsdagens Aftenposten.

Kan hijab erstatte kjønnslemlestelse som et uttrykk for jomfruelighet og dyd? Den som leser Aud Talle og Institutt for samfunnsforskning sine argumenter for at kjønnslemlestelse er på retur i Norge, kan vanskelig tro annet. Det politiske og karrieremessige spillet rundt kjønnslemlestelse pågår nå i Aftenpostens spalter.

En 30 år gammel mann i Nederland er frikjent for å ha kjønnslemlestet datteren på fem år. Mannen, som har røtter i Marokko, benektet forholdet under den ukelange rettssaken, og retten mente det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at han selv hadde utført overgrepet.

Hilde Lidén ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) prøvde å bortforklare konklusjonene i ISFs rapport i fjor om kjønnslemlestelse (Aftenposten 2.september, ikke på nettet). Under tittelen ”Omfanget ikke avdekket”, svarer hun på Hege Storhaugs kritikk av ISF i boken ”Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge”. Storhaug viser at ISF konkluderte med at utbredelsen av kjønnslemlestelse er på retur, og at dagens politikk således fungerer etter intensjonen. I dag svarer Storhaug Lidén i samme avis.

Nederland kan få sin første domfellelse i sak om kjønnslemlestelse. Det mest oppsiktsvekkende ved saken er at tiltalte er en far med marokkansk bakgrunn. At kjønnslemlestelse foregår i Marokko er aldri rapportert, og landet er heller ikke inkludert i oversikten til verdens helseorganisasjon (WHO) eller andre tunge organ. Betyr dette at flere grupper i Europa adapterer kjønnslemlestelse som ledd i seksuell kontroll over døtrene?

På lederplass prøver Aftenposten å narre folket til å tro at antall jenter som kjønnslemlestes i Norge, er ”synkende”. Slik bekrefter Aftenposten hele utgangspunktet for boken ”Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge", der jeg peker på hvordan forskere, politikere og media går sammen om å skape myter og vrengebilder.

Et somalisk foreldrepar i Hordaland ble i forrige uke fengslet i tre uker, siktet for kjønnslemlestelse. Nå viser det seg at barna ikke var lemlestet. Forsvareren stiller seg undrende til at en lege kunne ta feil om noe slikt.

En imam i Trondheim mener at kjønnslemlestelse er i strid med islam. Dette vil han bevise ved en egen bok om emnet.