Islam

Den høyt anerkjente kanadiske poeten og kritikeren David Solway mener Europa lider av det han definerer som ”islamolepsi”. Han beskriver denne lidelsen som en kollektiv ”sosial og politisk hjelpeløshet” som har mye til felles med ”schizofreni og hypnotiske transer”. Spørsmålene er hvorfor denne situasjonen har oppstått og om den kan helbredes eller ei.

For to år siden talte Geert Wilders for en forsamling ved Hudson Institute i USA. Wilders advarer mot islamiseringen av Europa, og han sier det kan gå fortere enn vi aner. Utviklingen er så alarmerende at ”det er vanskelig å være optimistisk”. Etter mange oppfordringer fra lesere publiserer vi en forkortet versjon av talen nå.

”Cordoba House” var det opprinnelige navnet på kjempemoskeen som man prøver å reise i umiddelbar nærhet av ”Ground Zero” på Manhattan. Navnet viser selvfølgelig til byen i Spania som har blitt fremstilt som et nesten utopisk symbol på muslimsk opplysning i den ellers mørke europeiske middelalderen, hvor muslimer, jøder og kristne skal ha bodd sammen i fred og gjensidig respekt. Myten har slått dype røtter i den offentlige debatten om islams muligheter for tilpasning til det åpne og sekulære Europa. Her forteller den kanadiske skribenten David Solway om det virkelige Cordoba, og ordets betydning for muslimske ”brobyggere” i vår tid.

Det befester seg mer og mer at muslimene i Europa er en stakkarslig, underkuet og stigmatisert gruppe. Det underlige med dette er at de muslimer jeg kjenner, som det begynner å bli en del av, overhodet ikke er noe stakkarslig og kjenner seg heller ikke igjen i et slikt bilde. Tvert om er de lei av en slik presentasjon, som de mener er ett av de største hindrene for å kunne ta fullverdig del i samfunnet. Som kjent mener lektor på journalisthøgskolen i Oslo, Nazneen Khan-Østrem, noe helt annet. Det fikk meg til å se meg litt rundt i Europa.

Det italienske kabinettet vil ikke anerkjenne islam som en offisiell religion grunnet radikale imamer, flerkoneri og kvinneundertrykking, Dette betyr at moskeer i Italia ikke får økonomisk støtte, i motsetning til eksempelvis buddhistiske trossamfunn og Jehovas vitner. Det er kun én offisiell moské i Italia, Romas Stormoské.

Karen Jespersen og Ralf Pittelkow har samlet et overbevisende material om Moder Europas verdiforvirring. Det handler ikke minst om guttungen i nabogata som ser seg selv først og fremst som en stammekriger. Han praktiserer ikke islam, men han er rede til å forsvare Allah og Muhammed med nebb og klør, for han tilhører den muslimske verdensomspennende stammen, ikke nasjonalstaten han er født og oppvokst i. Det handler også om antakelig milliarder av kroner som årlig pøses inn fra politiske hold til ”kosebamsene” – islamistene som jobber intenst og langsiktig for å bryte ned verdiene våre, og det handler om en kriminalitetsrate blant unge muslimer i Europa som nesten får man til ikke å våge å se fremtidens potensielle scenario i øynene. For da faller det Europa vi innfødte europeere og veltilpassede innvandrere, inkludert ikke minst liberale muslimer, er så glade i.

Berlingske Tidende spør Karen Jespersen og Ralf Pittelkow om marerittscenarioet for det danske samfunnet om 30 til 40 år. Svaret er” Det er et samfunn hvor det er meget svak tillid mellom borgerne. Et ekstremt oppsplittet samfunn med muslimske parallellsamfunn i noen byområder og ’gated communities’ for ’innfødte’ dansker andre. Inge felles skoler. Det er et samfunn med store konflikter, med store våpenlagre i visse byområder, væpnet kamp med politiet, områder der politiet ikke kan gå inn og hvor der er shariadomstoler og hvor ikke-muslimer skal innrette seg etter Koranens regler.” Forfatterne sier de ikke har skrevet boken fordi Europa står ved avgrunnen, men ”fordi vi ikke vil hen til kanten av avgrunnen”.

Stammekulturen – eller æreskulturen – og dens betydning for manglende integrering blant særlig muslimer er svært underkommunisert, mener Ralf Pittelkow og Karen jespersen. Unge kriminelle muslimer som aldri setter sine ben i moskeen eller følger andre religiøse plikter, vil likevel reagere på autopilot hvis de mener Muhammed eller islam krenkes. Da skal stammen forsvares, og å vise styrke utad er helt avgjørende i stammekultur. Man skal hevde seg, og ens forpliktelser går til stammen. Skyldfølelse har man kun hvis man svikter stammen, sier Pittelkow.

Karen Jespersen (V) og Ralf Pittelkow lanserer i morgen boken ”Islams magt. Europas nye virkelighed”. Jespersen som er tidligere statsråd for Socialdemokratene, og senere Venstre, er leder av integreringskomiteen i det danske Folketinget. Jespersen går kraftig i rette med sine egnes ”feilaktige oppfattelse” av islamismens fare. Hun mener den danske Regjeringen bagatelliserer islamismen, og hun avviser holdningen om at muslimer radikaliseres fordi de skulle være marginaliserte. Hvorfor radikaliseres folk også i den muslimske verdenen? Danmark og Europa må legge skyldfølelse til side, og man må stå rakrygget og stolt ved verdigrunnlaget. Kun da kan man vinne muslimer over på det åpne og frie demokratiets side.

Tenk å skrive hele tre bøker om islam? Det må da være et overtydelig tegn på en sykelig besettelse, eller? Det er Berlingske Tidende som innleder intervju med Karen Jespersen og Ralf Pittelkow med spørsmål om besettelse grunnet produksjon av tre islambøker. Selv har jeg også skrevet tre bøker om samme tema, pluss essay i tre andre bøker om islams problemer med frihet. Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet, sies det. Så besatt eller lidenskapelig opptatt av at alle skal kunne nyte friheten som ligger til grunn for våre gode samfunn i vesten?

Aftenposten tar kaka: journalist Odd Inge Skjævesland har vært i Dragør og intervjuet Karen Jespersen og Ralf Pittelkow. Skjævesland avrunder artikkelen med påstanden om at det er ”en utbredt oppfatning at Jespersen og Pittelkow er over sin aller sterkeste påvirkningsfase i det danske samfunn”. Ja, vel? ”Utbredt oppfatning” i hvilke lag av befolkningen? Jespersen er altså leder av integreringskomiteen i Folketinget, mens Pittelkow er politisk kommentator i Danmarks største morgenavis, Jyllands-Posten, og for TV2. Vitnet vi kanskje et forsøk på å frariste budskapet deres om islams økende innflytelse i Europa troverdighet?

Sørøst for København ved havet som vender mot Sverige ligger den lille hollandske landsbyen Dragør. Der bor forfatterne av den rykende ferske boken ”Islams magt. Europas nye virkelighed”. Fra Karen Jespersen og Ralf Pittelkows hjem tar det kun 30 minutter å kjøre over Øresundbroen til en totalt annen verden: bydelen Rosengaard ved Malmö. Hva er mer naturlig enn å åpne boken om konsekvensene av den muslimske innvandringen til Europa i nettopp Rosengaard, et av kontinentets mest eklatante eksempler på en befolkning som snur ryggen til Europas verdigrunnlag og der islams makt trives meget godt på bekostning av menneskers frihet?

Den største moskeen i Roma er på 30 000 kvadratmeter og kan romme tusener av troende. Den kristne kirken i Mekka er på null kvadratmeter og rommer således ingen troende. Med andre ord er Roma er åpen by mens Mekka er en lukket by, skriver forfatteren Leon de Winter. Han påpeker det grelle faktum at Mekka er den eneste såkalte hellige byen eller stedet i verden som er lukket for ikke-troende, altså lukket for ikke-muslimer. Samtidig: i vesten krever muslimske talspersoner samme rettigheter som alle andre, mens i tradisjonelle muslimske land er ikke-muslimer frarøvet en rekke rettigheter. Denne ubalansen synes å være naturlig for dem, fordi de anser islam som overlegen alle andre tanke- og trossett. Derfor er det ikke et spørsmål for disse hvorfor ikke ”vi andre” har adgang til Mekka. Det ville jo ha vært å benekte Allahs ord, skriver Winter.

I dag innledes ramadan, den såkalte muslimske fastemåneden. Men fasten gjelder bare så lenge sola står på himmelen, for om kvelden dekkes det gjerne til overdådig fest. Det er kravet om disiplin som er ramadans kjernepunkt, et disiplinkrav som man ellers bare finner i militæret, hevder professor Mehdi Mozaffari. Og det er ikke så underlig, for enhver muslim er en soldat i seg selv, som skal tro på én gud, én bok og én sann profet. Muslimer utgjør Allahs hær (jundAllah), fortsetter Mozaffari.

For overhovedet at kunne overleve og beholde vore dyrebare rettigheder, vore kulturer, vore religioner, vore civilisationer, må vi erklære ideologisk krig mod de globale jihadister, og det må vi gøre nu. De har jo for længst erklæret krig mod os, siger den republikanske kandidat til Repræsentanternes Hus, Vijay Kumar, i et interview med Ibn Warraq for sappho.dk og rights.no

Leder av Trykkefrihedsselskabet Lars Hedegaard har intervjuet forfatteren Ibn Warraq i anledning den republikanske kandidaten til Kongressen, Vijay Kumar.

Islam sliter med sitt omdømme. 75 prosent ikke-muslimer i Storbritannia mener at islam har bidratt negativt til det britiske samfunnet. 63 prosent er ikke uenige i uttalelsen ”muslimer er terrorister”, og 94 prosent er enige i at ”islam undertrykker kvinner”.

Professor Abdullahi Ahmed An-Na'im taler varmt for en reform av koranen idet sharia kolliderer med menneskerettigheter som for eksempel likestilling, tros- og ytringsfrihet og behandling av ikke-muslimer. Men An-Na'ims løsninger er ikke overbevisende: reformen kan ikke kobles til sekulære prinsipper, islamister bør få makt og muslimer bør få være i fred med sin reformutvikling. Med andre ord ”reform” i muslimsk språkdrakt.

Den terrormistenkte uigureren Mikael Davud nekter å snakke med PST fordi han er for sulten. Han får ikke nok halal-mat i fengslet. Davud er som god muslim nemlig svært påpasselig med hva han spiser, derimot hvem han bomber er det kanskje så som så med.

I Europa går diskusjonen ofte høyt og tvert om hvem som besitter hvilke kunnskaper og misoppfatninger om islam. Da kan det kanskje være verdt å lytte til denne 2-årige jenta. Man kan bli skremt av mindre.

Marokko kan være i ferd med å ødelegge sitt internasjonale rykte som en moderat muslimsk stat. I mars og april i år ble dusinvis av amerikanere tvangsutsendt fra Marokko uten lov og dom, folk som bidro til utdannelse, helse- og sosialt arbeid, og som også var forretningsfolk. Dette skjer tross at USA bidrar med nesten 700 millioner dollar i stønad til Marokko. Kilder mener det foregår en total utrensning av det først og fremst utenlandske kristne miljøet i landet.

Muslimer i Egypt som konverterer til kristendommen, nektes å få endret identitetskortet: i henhold til offisielle dokument er de fremdeles muslimer etter at de har konvertert. Dette betyr eksempelvis at en kvinne som konverterer til kristendommen, i henhold til egyptisk lov, ikke kan gifte seg med en kristen. Religiøse ledere fordømmer konverteringer som en ”dødelig synd”, og mange kristne forteller om grove overgrep.

Shariadomstolene i Storbritannia lever sine egne liv, fullstendig utenfor myndighetenes innsikt og kontroll. ”Dommerne” kan være hvilken som helst imam, ”domfellelser” kan ikke ankes, det finnes ingen uavhengig instans som følger opp domstolene, kvinner presses til å bruke disse kvinneundertrykkende organene. Prinsippet om barnets beste kan man også bare glemme i barnefordelingssaker. Det er mannens ”hellige” rett til eie barna som gjelder.

Da Aftenposten fortalte at Islamsk Råd og imamer i Norge ønsker seg shariaråd i familiespørsmål, sa Høyres Afshan Rafiq følgende: ”Når muslimer er i minoritet i et samfunn, må de rette seg etter gjeldene lover og regler.” Dette har fått Per-Willy Amundsen i FrP til å stusse: mener Rafiq med dette at hvis det blir et flertall muslimer på et eller annet tidspunkt, ja da skal sharia innføres?