Islam

Noen vil misforstå – uansett hvor høyt man roper. Disse noen er typisk fastlåste på ytre venstre multikulturelle flanke. I sin ”omsorg” for muslimer sauser de sammen muslimer og islamister til en størrelse. Når man således påpeker faktuelt islamistiske forhold, blir det på autopilot svart med hat og ekstremisme.

De fleste vitenskapsfolk er for glade i eget liv og helse til åpent å utfordre dogmet om koranens ufeilbarlighet og guddommelige opphav. Derfor uteblir nødvendig islamkritikk. Det er denne frykten som er vår tids reelle islamofobi, skriver Vebjørn Selbekk.

Gårsdagens demonstrasjon i den største byen i Pakistan, Karachi, vitner om at den religiøspolitiske utviklingen i Pakistan står sterkt. Rundt 50.000 demonstranter møtte opp for å vise sin motstand mot endringer i landet strenge blasfemilovgivningen.

I dagens kronikk i Aftenposten tar Hege Storhaug opp den åpenbare islamiseringen som skjer i Norge. Hun mener 2010 ble et verdimessig merkeår for Norge: Islamistene stod åpent frem. Uskylden brast - hvis man ikke velger å være en virkelighetsfornekter av høyeste rang. Hvordan vil politikerne forholde seg til denne voldsomme ideologiske utfordringen? Du må ikke sove, sa en herremann den gang Norge var på vei inn i sin forrige ideologiske krise. Våkner det brede politiske etablissementet i 2011, eller satses det på at "dette går nok bra til slutt" - av seg selv?

En ny undersøkelse fra Danmark viser at flertallet av danskene, syv av 10, ikke ser på islam som en trussel mot samfunnet. Det antas å henge sammen med at danskene har lært seg å skille mellom religionen islam, islamisme og muslimer. Forskere kaller det modenhet.

VG har plukket opp saken vår fra i går om niqab-kurset i regi av studenter på Høyskolen i Oslo. FrPs Christian Tybring-Gjedde sier han er skremt over utviklingen, og han definerer ansiktstildekning som et ”undertrykkelsesinstrument, et mobilt fengsel”. Islamiseringen pågår i full åpenhet, fortsetter Tybring-Gjedde. Vi kunne knapt vært mer enige.

Dette kan være en bløff, men det tviler jeg på: På Islam Nets nettside, under vignetten ”Aktiviteter”, annonseres det ”Niqab-treff for søstre”, der det heter at ”alle søstre som veldig gjerne ønsker å bruke niqab” kan møte frem i lokalene til Islamic Cultural Centre (ICC) i morgen for å trene seg på å bruke niqab i det offentlige rommet. Etter seansen skal erfaringene deles og drøftes i ICC sine lokaler.

Da vi som barn gikk på søndagsskolen, hadde vi en liten ”medlemsbok” der vi fikk stjerner ved oppmøte. Åndelig tilhørighet i en verdensomspennende revolusjonær bevegelse er en annen skål hva gjelder registrert medelmsskap. I dag går Muhammad Usman Rana til frontalangrep på Walid al-Kubaisis film om Det muslimske brorskapet, under tittelen ”Konspiratorisk makkverk”. Dette visste ikke Helle Merete Brix da hun samme dag ferdigstilte en kommentar om hvordan man kan identifisere hvem som er åndelig medlem av Brorskapet.

15.12.10. Tidligere i år ble en fransk muslimsk kvinne i Nantes dømt for å ha kjørt bil iført maskering, det vil si niqab. En fransk domstol har nå omgjort dommen og mener at niqab ikke begrenser synet og derfor ikke utgjør en fare. Men hva med andre bilisters reaksjoner på møtet med en maskert bilist?

Underkastelse er idealet. Kritisk fornuft avskys. Man innprentes at man tilhører en overlegen ”rase”. Men alt hva man bruker i dagligdagen er oppfunnet av dem man kanaliserer sin egen mislykkethet mot, dem man kanaliserer hat mot. At man tilhører er reaksjonær kult, også politisk og økonomisk, fornektes hardnakket. Man skjønner rett og slett ikke hva som har gått så galt i den muslimske verden. Man skjønner ikke noe så enkelt som at ved å parkere halve befolkningen på sidelinjen, sammen med barna, så må det gå galt. Man skjønner ikke at veien ut av tragedien krever et brutalt oppgjør med egen mislykkethet, en selvransakelse den muslimske verden aldri har vært i nærhetene av å gripe fatt i.

Både Islamsk Råd Norge (IRN) og det liberale nettverket organisert i LIM (Likestilling. Integrering. Mangfold) gikk i går ut og tok avstand fra helgas terrorhandling i Sverige. Jeg fristes til å si: selvfølgelig. Samtidig viser det at både IRN, LIM og andre er presset i et hjørne der både å tie og tale kan bli galt. Men hvem kan vi stole på? Hvem er de radikaliserte og hvor skjer radikaliseringen?

Kritikk av islam har sammen med en økt muslimsk befolkning blitt en risikosport. Men degraderingen og mistenkeliggjøring av islamkritikere, av OIC aktivt definert som islamofobi, begynner heldigvis å slå dype sprekker. Det er nok bare et tidsspørsmål før de fleste innser at beskyldninger om såkalt islamofobi ikke har vært annet en taktikk - og dertil en ufyselig, udemokratisk og konspiratorisk hersketeknikk. I dag bidrar også en ny stemme til å begrave islamofobi-begrepet.

En imam i Peshawar har utlyst en dusør på 500 000 rupies til den som får has på den kristne blasfemidømte pakistanske kvinnen Asia Bibi og dreper henne. Begrunnelsen for å drepe Bibi henter Qureshi fra profeten Muhammeds eget liv. Muhammed trenger beskyttelse mot hån, mener Qureshi. Dette må vel kunne karakteriseres som stakkarsligjøring av profeten og rubriserer således under den samme straffeparagrafen - blasfemi?

Tilgi dem, for de vet ikke bedre, er et utsagn som tør være kjent for de fleste. En person som er selverklært muslim og dertil Stortingets Visepresident, kunne man forvente hadde noe basiskunnskap om eksempelvis troen han bekjenner seg til. I forbindelse med dødsdommen over den kristne pakistanske kvinnen Asma Bibi, har Akthar Chaudhry tatt stilling mot barbariet, noe han uansett indre stemmer var forventet å gjøre. Men, og det er et stort men, i denne sammenhengen. Chaudhry henviser til Muhammed som eksempel for hvorfor det er galt å drepe Bibi.

Det brenner under ”de liberale” føttene til Abid Raja. Fyrstikken tente Walid al-Kubaisi, mens det forberedende arbeidet er nedlagt gjennom flere år av andre røster. ”Merittlisten” til Raja er lengre enn et vondt år hva gjelder bakstreverske og direkte islamistiske utspill. Likevel: både journalister, redaktører og politikere løfter Raja frem som et liberalismens fyrtårn. Han er jo venstremann, ikke sant? Jeg hadde blant annet en opplevelse faglig med Raja i 2002, som ettertrykkelig viser hvilken side han står på.

Hvis du enda ikke har fått med deg Walid al-Kubaisi sin film om Brorskapets ønske om islamisering av Europa, så har du sjansen her.

Norskfødte Mehtab Afsar, skal være frontfiguren for Norges organiserte muslimer i årene som kommer. Med hans bakgrunn i den verdensomspennende religionspolitiske bevegelsen, Minhaj ul-Quran, befester Islamsk Råd seg som en islamistisk høyborg. Minhaj defineres endog som ekstrem i et land som Pakistan, da det rendyrkede shariakalifatet er målet. Men forstår norske journalister dette signalet fra IRN?

Mazyar Keshvari, FrP, har i dag et innlegg i Aftenposten der han gir sin fulle støtte til Walid al-Kubaisis film om “Frihet, likhet og Det muslimske brorskap”. Det interessante er at Keshvari, som Kubaisi, er politiske flyktninger, henholdsvis fra Iran og Irak. Forskjellen er dog at Keshvari kom som ung sammen med sin familie, Kubaisi alene som voksen. Men begge har de lært friheten å kjenne og begge ønsker de oppmerksomhet om at denne friheten ikke kom rekende på en fjøl. Den må tvert om kjempes for. Vi bringer her Keshvaris betraktninger og en uavkortet versjon av hans innlegg.

Walid al-Kubaiiss film om Det muslimske brorskapet sendes i kveld på TV2. HRS sin medarbeider og en av Skandinavias fremste eksperter på Brorskapet overvar filmpremieren på torsdag i Oslo, der en rekke av Norges mest profilerte islamister deltok. Brix merket seg således at en unge mann som er fast kommentator for Aftenposten karakteriserte filmen som ”islamofobisk” og ”et makkverk”, mens professor Terje Tvedt håper filmen kan endre debattklimaet i Norge. Det bør den, for Kubaisi har blant annet intervjuet lederen av Brorskapet som sier rett ut at deres mål er å underlegge Europa islam, rapporterer Brix.

I tre år nå har Islamsk Råd Norge unnlatt å svare på hva de mener om dødsstraff for homofili. Jo da, de har sagt at de er imot dødsstraff i Norge, for slik følger de sharia: en muslim plikter å være lojal overfor lovverket i det landet man bor i. Men hva med dødsstraff på et prinsipielt, teologisk grunnlag? Tre av fire lovskoler innen sunni-islam foreskriver dødsstraff, så hvor står IRN? spør Sara Azmeh Rasmussen.

Walid al-Kubaisi tar en ”HRS-er”: Han går i strupen på venstresidens verdisvik. Venstresiden valgte politiserte muslimer som samtalepartnere. Slik sviktet de frihetsverdiene, og slik sviktet de ikke minst kvinnene og barn i muslimske miljø i Norge. Al-Kubaisi er klar med premiere i kveld: Filmen ”Frihet, likhet, Det muslimske brorskapet”. Al-Kubaisi har tydeligvis kvesset sverdene, og Klassekampen – en av de mest sentrale arenaer for verdisviket – akkompagnerer matadoren inn på stadion.

I en svært interessant og leseverdig kronikk i dagens Dagbladet hevder forfatter – og nå også filmskaper – Walid al-Kubaisi at integreringen er i krise, fordi debatten foregår mellom de religiøse og de som er enda mer religiøse.

Trykkefrihedsselskabets nettmagasin, Sappho, satser på faste eksterne bidragsyrtere fra både inn- og utland. For Norges vedkommende falt valget på Hege Storhaug, som har levert det første skribentbidraget.

Så har halal – eller kjønnsapartheid – nådd frisørsalongen også. I Skottland skal et ungt muslimsk ektepar åpne en såkalt “halalfrisørsalong”. Vinduene inn til frisørsalongen er umulig å se gjennom og salongen skal være en mannefri sone. Dessverre er nok kundegrunnlaget godt.