Hege Storhaug, HRS
«Chokmelding: Islamisk lov hersker i store dele af landet – hele bydele er antidemokratiske i løbet af 10-15 år, advarer ekspert.»
Slik åpner Extrabladet ”avsløringen” i gårsdagens avis, der eksperten er forfatter og integrasjonsrådgiver Mohammad Rafiq. Rafiq forteller at han har reist rundt i Danmarks gettopregede områder og med selvsyn konstatert at sharia opererer i fullt monn. Rafiq er dessverre lite konkret. Det snakkes om ”blodpenger, press og trusler”. Det snakkes også om kjellerrom der ”rettssaker” føres. Rafiqs hovedpoeng er at ”sharialov fungerer i flere bydeler”, at myndighetene er satt ut av spill i gettoområdene, og at ”Danmark, slik vi kjenner det, kan være smadret om 10 – 15 år”.
Jeg skal ikke underkjenne Rafiqs kunnskap på feltet. Det jeg savner er konkretiseringer, eksemplene. Ett nærliggende eksempel i disse dager er at Hizb ut-Tahrir kjører kampanjer i gettoområder for å true muslimer bort fra valgurnene ved nasjonalvalget 15.desember. Demokratisk valg er i henhold til islamister mot Allahs vilje. Demokrati betyr menneskeskapte lover. Ja, dette er sharia i praksis i Danmark. Men det er først når islamister intervjues at vi blir litt klokere.
Islamisten som er med på å true muslimer bort fra valgurnene, 26-årige Adnan Avdic, bekrefter at sharia praktiseres i hele bydeler ulike steder i Danmark. Han gir et eksempel:
For nogle dage siden hjalp han f. eks. i en sag, hvor en muslimsk kvinde ikke ville skilles fra sin mand: – Hun punkterede derfor hans dæk, og det kostede ham 15.000 kroner, forklarer Adnan Avdic.
Normalt er det myndighederne, som bliver inddraget, men ikke i denne sag: – Jeg sagde til ham, at han endelig ikke skulle kontakte politiet. Vi ringede til hendes familie og bad dem betale for nye dæk, fortæller Adnan.
Dette kan ikke kalles sharia. Det er intern konfliktløsning i et parallelt samfunn der myndighetene holdes unna. Adnan forteller videre at imamer rydder opp i saker knyttet til vold, giftermål og skilsmisse. Her vil jeg ta det for gitt at sharia er helt sentral. Et ganske ferskt eksempel fra Norge er saken om den 13 år gamle Oslojenta med foreldre fra Irak som ble viet bort i en leilighet av en imam. Den ulovlige vigselen er i tråd med sharia. I Danmark er det avdekket tidligere i år at endog etnisk danske jenter giftes bort i moskeer. Dette er også i tråd med sharialovverk.
Min påstand er at Norge og Europa legaliserte sharia da muslimske trossamfunn fikk vigselsrett. Trodde myndighetene at trossamfunnene ville praktisere sekulær lovgivning? Hvis ja, hvorfor i all verden var da trossamfunnene overhodet interessert i vigselsrett? Siden 1990-tallet har det vært godt kjent at mange muslimske kvinner nektes skilsmisse fra den muslimske ekteskapskontrakten, en kontrakt som kan ligge til grunn for innvandring (familieetablering), eller en kontrakt som er inngått (skriftlig eller muntlig) ved vigsel i et muslimsk trossamfunn her. Min påstand er at majoriteten muslimer i Norge forholder seg sterkere til sharia ved ekteskapsinngåelse enn norsk lovgivning, frivillig eller grunnet press fra familie og miljø. ”Man er ikke ordentlig gift hvis man ikke også har vært i moskeen og fått imamens velsignelse,” som en norskfødt muslimsk kvinne formulerte seg overfor oss allerede i 2002. Etter et tvangsekteskap 18 år gammel, med en pakistansk ekteskapskontrakt (altså ble hun giftet bort i Pakistan), fikk hun tillatelse av foreldrene til å skille seg etter norsk lov, men ektemannen nektet henne å bli satt fri fra den pakistanske kontrakten. Dermed anså både familie og hennes pakistanske miljø (og dermed også hun selv), henne som like godt gift. Saken endte etter flere år med at faren bestakk en lokal dommer i Little Norway og hun ble formelt ”satt fri”.
Familielovverk er en helt sentral nerve i islam, knyttet til giftermål, skilsmisse, arv og barnefordeling, der kvinner er helt underordnet menn. At familielovverket er operativt blant brede lag av muslimer i dagens Norge og Europa, i større eller mindre grad, mener jeg er åpenbart. ”Dramaoppslaget” i Extrabladet hadde således gjort seg ved litt mer undersøkende journalistikk, ikke utspillsjournalistikk som i gårdagens avis. Det er likevel verdt å merke seg hva professor i islam, danskiraneren Mehdi Mozaffari sier, som leder Center for Forskning i Islamisme og Radikaliseringsprocesser ved Aarhus Universitet:
– Sharialovgivningen eksisterer i større eller mindre omfang i alle danske ghettoer.
Radikaliseringen er langt mer synlig i Danmark enn i Norge. Vi har eksempelvis ingen islamister som åpent i det offentlige rommet prøver å true muslimer bort fra valgurnene. Videre er det et faktum at ekstreme Hizb ut-Tahrir har et godt fortfeste i Danmark og agiterer og opererer åpent for sitt verdensbilde, mens dette ser vi ikke i Norge. Hva tilstanden i Norge er under overflaten, inne i moskeer og ”kjellerrom”, se det vet vi alt for lite om. Det vi vet er at ikke minst Islam Net har vokst betydelig, og det er ingen tegn til at veksten skal gå tilbake, tvert om, hvis vi skal tro ledelsen, anført av Fahad Qureshi, som påstår at Islam Net er Norges største betalende medlemsorganisasjon for muslimer, med nå over 2 000 medlemmer. Det er grunn til å tro at de åpne danske islamistiske tilstandene vil bli en realitet også her i Norge om noen år.