Innvandring

Amnesty International ser ut til å ha låst seg fast i en svært selektiv forståelse av menneskerettighetene som bærer preg av en politisk slagside. Etter at Sveits ved folkeavstemning har vedtatt denne helgen å sende ut utlendinger som begår alvorlig kriminalitet – og at utvisningene skal skje automatisk – uttaler Amnesty nemlig at dette er ”en mørk dag for menneskerettighetene i Sveits”. Sveits sin lovendring er ikke uproblematisk, men er det så enkelt som Amnesty uttrykker det?

Tidligere skolebyråd Robert Wright (KrF) reagerer kraftig på at etnisk norske som flytter fra Groruddalen blir stemplet som svikere av forsker Søholt. Han mener hun er virkelighetsfjern og ikke forstår hva som foregår i Groruddalen. Den ”hvite flukten” avhenger av at innvandrere er for lite inkluderende, hevder Wright.

Det danske poengsystemet for ektefelleinnvandring vekker betydelig debatt, både innenfor og utenfor Danmarks grenser. Hva er det så den danske Regjeringen og Dansk Folkeparti (DF) vil? Ønsker de å stoppe all innvandring til Danmark? Og da særlig fra ikke-vestlige land? Eller er det rett og slett et politisk markeringsbehov? Og er innstramningene et behov ut fra dagens virkelighet i Danmark?

Er det danske poengsystemet et uttrykk for sunn fornuft eller sosialt apartheid? Mange mener mangt om det, også i Danmark. Se debatt på dr.dk.

Asle Toje har avlagt Sverige et besøk, standsmessig ankommet i Volvo. Spørsmålet Toje har med seg i bagasjen er hvorfor svenskene flytter fra innvandrertette strøk? Sverige har, kanskje ironisk fra Toje; fortjent eller ufortjent, fått et internasjonalt rykte for feilslått integrering. For det er liten tvil om at Sverige er segregert, og problemet, i den grad man mener det er et problem, øker. Toje gir oss en rekke svar – og nye tanker – i sin omfattende ”reisekildring”. Da er det bare å håpe at likestillingsministerens Integreringsutvalg også får med seg disse tankene.

Karen Jespersen, leder av Folketingets integreringsutvalg, er glad for den nye avtalen Regjeringen har gjort med støttepartiet DF fordi innvandrere som kommer til Danmark heretter vil være bedre rustet til arbeid og utdanning. Men det er ikke nok. For det nytter ikke å bare tilsynelatende delta i samfunnet hvis du på bakrommet støtter opp om verdier som er uforenlig med det samfunnet en skal være en del av. Derfor er også verdikampen viktig, sier Jespersen.

Var du en av dem som for få år siden trodde at bare innvandrere fra ikke-vestlige land (les, fra den islamske verden), får utdanning, så går integreringen av seg selv? Jeg var en av dem, men i dag er jeg frafallen denne ”teorien”. Frafallet handler ikke minst om internasjonale målinger ved universiteter som viser radikalisering av muslimske studenter, hvilke holdninger jeg registrerer blant skribenter og talspersoner i Norge med muslimsk bakgrunn, og hvordan selvmordsbombere i Europa har fremstått som integrerte i omgivelsene. Det kan faktisk være slik at jo mer utdannelse muslimer får, dess mindre integrerte blir de.

”24-års- reglen har været en rigtig god regel – den har i mange år sørget for, at vi har fået kontrol over indvandringen, for om kan lide det eller ej, så har antallet af indvandrere der kommer ind i landet stor indflydelse på integrationsindsatsen. 24-års-reglen har sikret, at unge indvandrere ikke er blevet tvangsgift med en fætter eller kusine i en tidlig alder. Desuden har den medført, at unge indvandrere gifter sig med andre unge i Danmark.” Dette skriver Naser Khader på bloggen sin hos Berlingske.

Den nye avtalen mellom den danske regjeringen og støttepartiet Dansk Folkeparti inneholder en rekke oppsiktsvekkende elementer. Ikke bare forkastes 24-årsregelen i dagens form til fordel for et poengsystem, der det også stilles betydelige krav til den ektefellesammenførte uavhengig av alder, men tilknytningskravet skjerpes ytterligere. Mest oppsiktsvekkende er det kanskje likevel at Danmark nå iverksetter en utredning som skal belyse de økonomiske virkninger av innvandringen – og hvilke konsekvenser det ville hatt om innvandringspolitikken fra før 2002 var blitt videreført.

For oss som har prøvd å følge utviklingen i Sverige en liten tid, er det patetisk å se deler av medias nærmest rørende oppmerksomhet for den fortvilte situasjonen som har utviklet seg den siste tiden. Nå kan det jo nærmest høre ut som om det er Sverigedemokraterna (SD) som har avlet opp en snikskytter, men det er i så fall en teori ikke alle beboerne enige i.

At ikke-vestlige (les muslimske) unge kvinner som prøver å leve et fullverdig liv i Norge skyr taxinæringen som pesten, er i disse dager en nyhetssak. De selvbestaltede overvåkerne av ”moral og renhet” er et fenomen som har slått dype røtter og som oppstod for mange år siden, det vil si fra den dagen menn med særlig pakistansk bakgrunn satte seg bak drosjerattet. Stammekulturens kontrollører kan derimot utmanøvreres. Trikset er velkjent blant unge muslimske kvinner i Norge. Man ringer og bestiller drosje, og presiserer at man har en hund i følget. Eller som en ung kvinne med marokkanske bakgrunn sa det til oss i 2002 da vi skulle bestille drosje for henne: ”Si like godt at jeg har to hunder.” Det gjorde vi, og en norsk drosjesjåfør var på dørstokken få minutter senere.

Avstanden mellom beboerne i Danmarks ghettoområder og landets øvrige innbyggere vokser. Ghettoområdene blir fattigere og bidrar således mindre til felleskassen samtidig som de forbruker mer av den samme kassen. Ghettoene har således en selvforstrekende effekt. Slike resultater av den demografiske utviklingen er særdeles uønsket, både for den enkeltes borger verdighet og mulighet og for landet som helhet. Nå vil både den danske regjeringen, opposisjonen og andre ta i bruk tvang.

Forbundskansler Angela Merkel har sluppet katta ut av sekken. I en tale i går til sine partikollegaer i ungdomspartiet til CDU fastslo hun at det flerkulturelle samfunnet er mislyktes. Hennes uttalelser har skapt betydelig oppmerksomhet, og det i en allerede opphetet situasjon i Tyskland.

Over 6.000 nordmenn har flyttet fra Groruddalen og Søndre Nordstrand de siste tre årene. Samtidig har innvandrerbefolkningen økt med om lag det dobbelte, i underkant av 11.000. Fortsetter utviklingen er nordmenn i minoritet i disse bydelene i 2015. Dette viser beregninger fra Human Rights Service (HRS).

HRS publiserer i dag et notat som viser at Oslo i rekordfart segregeres. Om få år vil innvandrerne i bydelene i Groruddalen og Søndre-Nordstrand være i majoritet, noe som ikke minst skyldes at mange med norsk bakgrunn flytter ut. Erfaringene tilsier at innvandrertette områder belastes med mye problemer. Dette er nå et hett tema i Danmark. I dag viser politisk kommentatorer Ralf Pittelkow til at problemene i ghettoområdene nå er blitt så tydelig at politikerne konkurrerer om forslag for hvordan dette skal løses. Ikke minst vil man ha mer politi inn i disse områdene. Pittelkow mener derimot at politiet bidrar til å forverre problemene.

”De tapte territorier”, er et begrep som er brukt om Frankrikes enklaver. Nå ser vi den samme utviklingen i Oslo. Prosessen ruller tungt, og den synes ustoppelig: bydel etter bydel vil få et norsk mindretall. Dette er resultatet av nasjonal politikk gjennom over 40 år. Men er dette et problem? Det er det ikke, ifølge SSB, som kommenterte utviklingen slik til Dagsrevyen i går: ”De trendene som vi akkurat nå er inne i tilsier at det nok i Groruddalen kan bli et flertall av innvandrere pluss deres norskfødte barn. Men hvorvidt dette er en interessant ting, det er jeg sannelig ikke sikker på.” SSBs ledende demograf stiller altså spørsmål ved hvorvidt demografi i interessant. Uttalelsen vil ligge i hukommelsen til evig tid.

Det har vært en kraftig vekst av ghettoene i Danmark. Det har fått den danske statsministeren Lars Løkke til å stille det sensitive spørsmålet: Er ghettoene overhodet danske? Løkke viser til at man behandler ghettoene som danske, men poengterer at alminnelige danske virkemidler ikke virker i de utsatte boligområdene i Danmark. Hvem har så nøkkelen?

Det er vel ikke mange som har unngått å få med seg at det i går var folkemøte i Groruddalen. Temaet var integrering, og i innbydelsen ble det annonsert at inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) ville ”diskutere integrering med deg!”. Men flere ting kan tyde på at Lysbakken, og hans øvrige sterke paneldeltakere, var mer tilbøyelig til å snakke enn til å lytte. Og som sedvanlig er; tilhørerne er hovedsaklig norske – for det var ikke mange innvandrere å se. Som ettertrykkelig understreker en del av problemet i Groruddalen.

En ny Novusmåling i Sverige avdekker at 73 prosent mener at integrering og innvandring er et stort problem i Sverige. I tillegg er det lav tiltro til dem som forsker på integrering og innvandring: For til tross for at en stor majoritet tror forskere og andre eksperter har de kunnskaper som kreves for at Sverige skal kunne håndtere spørsmål knyttet til integrering og innvandring, så finnes det samtidig en uttalt mistenksomhet mot de samme ekspertene. Dette er alarmerende, sier to andre eksperter, Camilla Modéer og Arne Modig (!). Men det mest alarmerende er kanskje at analysen av undersøkelsen bekrefter resultatene.

Tyske barn og unge diskrimineres i stigende grad av jevnaldrende i Tyskland, åpenbart kun fordi de selv ikke har innvandrerbakgrunn. Familieministeren forteller at innvandrerbarn diskriminerer unge, etnisk tyskere, og hun at selv har vært utsatt for slik mobbing. Samtidig går lederen av det tyske regjeringspartiet CSU ut med at innvandrere fra ”fremmede kulturkretser” er uønsket som ny arbeidskraft i Tyskland.

Det er en fantastisk utvikling i bydel Grorud i Oslo – hvis vi skal tro Klassekampen. Men det gjør vi sjelden, ei heller denne gangen. For til tross for at bydelen har vært trukket frem av en rekke politikere som et bevis på haltende innvandrings- og integreringspolitikk, er ”realitetene” altså ifølge Klassekampen helt motsatt.

Radioprest Einar Gelius i P4 møter hver helg mennesker ”som det er verdt å snakke nærmere med. P4s livssynsprogram handler om tro og tvil, verdier og religion”, ifølge P4s egen omtale av programmet. Førstkommende søndag er Hege Storhaug gjesten.

Utviklingen i Danmark er bekymringsfull. Tross den voldsomme innsatsen på integreringsfeltet, har det som defineres som ”sosialt belastede områder” doblet seg siden i fjor. Finanskrisen får mye av skylden. 120 000 personer bor nå i 45 gettoer.

Terje Bjørangers bok ”Den tredje søsteren”, er et sterkt vitnesbyrd over Norges parallelle samfunn. Det handler om makt, om korrupsjon, frykt, mistillit, vold, kvinnesyn hinsides det norske, og en mental og fysisk tilstedeværelse i opprinnelseslandet, en mental tilstedeværelse som er etablert også her. Når Jyllands-Posten rapporterer fra gettoer i Danmark, kan man kopiere reportasjen over til norske forhold. Og det vil bli verre, og verre, hvis vi skal ta den demografiske utviklingen på alvor.