Rita Karlsen, HRS
I helgen hadde avisen Klassekampen en artikkel under tittelen ”Innvandrere best integrert på Grorud”. Oppslaget var ikke å finne på internett, men ble fanget opp som NTB-melding. Her het det:
Det er ikke slik at en økende andel innvandrere i Groruddalen i Oslo øst trekker levevilkårene i bydelen ned. Det viser en rapport bydelsutvalget har fått utført.
Rapporten viser tvert imot at ikke-vestlige innvandrere i bydelen har høyest yrkesdeltakelse av alle innvandrere i Oslo. Etniske nordmenn har derimot lavere yrkesdeltakelse i Groruddalen enn i noen av de andre bydelene, skriver Klassekampen.
Groruddalen blir gjerne trukket fram som et skrekkeksempel av politikere, fordi etnisk norske barn er kommet i mindretall på enkelte skoler. Men informasjon om de faktiske forholdene i bydelen har vært mangelfull.
Ifølge rapporten er hele 70 prosent av ikke-vestlige menn i Groruddalen i arbeid, noe som er den samme prosentandelen som menn totalt i bydelen. Høyest sysselsetting fant man blant filippinere, bosniere, srilankesere og vietnamesere. Somaliere ligger også i Grorud lavt på sysselsettingsstatistikken, men likevel høyere enn somaliere andre steder i landet.
Tallene viser også at innvandrerbarna i bydel Grorud har den laveste bruken av barneverntiltak av samtlige bydeler i Oslo.
3,4 prosent av alle barna i bydelen var omfattet av tiltak fra barnevernet ved utgangen av 2008. Tallet for innvandrerbarn var 3 prosent.
Totalt bor det rundt 130.000 mennesker i bydelen, og av disse er om lag 40 prosent innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. (©NTB)
Jeg var så heldig å være på hytta i helga, så det var ingen Klassekampen å oppdrive i mils omkrets, men Jan Arild Snoen var tydeligvis mer urbant tilgjengelig. Men også Snoen har oppdaget at når Klassekampen gjengir undersøkelser, min erfaring er i særdeleshet innenfor områdene innvandring, integrering og islam, er det best å dobbeltsjekke med kilden. Så har da også Snoen gjort. På Minerva.no slår Snoen innledningsvis fast:
Klassekampen gir et grovt fortegnet bilde av hvor bra innvandrerne gjør det i Grorud bydel.
Det lar jeg meg ikke overraske spesielt over, og låner øret til Snoen:
I gårsdagens Klassekampen (ikke på nett) er forsiden og to sider inne i avisen preget av en riktig gladnyhet. Forsidens overskrift og ingress forteller oss: ”Innvandrere er vinnere i Groruddalen”. ”Det er ikke slik at en økende andel innvandrere i Groruddalen i Oslo øst trekker levekårene ned, viser en rapport bydelsutvalget i Grorud har fått utført”.
Inne i avisen gjentar ingressen hovedbudskapet: ”Det er ikke innvandrerne som trekker Grorud ned på levekårsstatistikken”.
Da jeg leste dette (ja da, jeg drar pc-en med på hytta og drar i gang aggregatet) hadde jeg verken lest Klassekampen eller rapporten, men er allerede forvirret. Hva er det snakk om; innvandrere i Groruddalen eller på Grorud? Som kjent er Groruddalen bestående av fire bydeler, Bjerke, Grorud, Stover og Alna, og Grorud er altså en av disse. I NTB-meldingen, jf. over, het det at ” Groruddalen blir gjerne trukket fram som et skrekkeksempel av politikere, fordi etnisk norske barn er kommet i mindretall på enkelte skoler. Men informasjon om de faktiske forholdene i bydelen har vært mangelfull.” Men i Snoens gjengivelse av Klassekampens fremstilling snakkes det altså både om Groruddalen og Grorud. Så langt lever jeg med forvirringen og fortsetter med Snoens analyse:
I brødteksten kommer imidlertid en annen konklusjon: ”Det er mindre forskjeller i levekår mellom innvandrerbefolkningen og etniske nordmenn når det kommer til levekår enn man skulle tro”. Den siste konklusjonen har grunnlag i rapporten, men forsiden og ingressene har det ikke.
Det er interessant at ikke-vestlige innvandrerne i Grorud bydel gjør det bedre enn i andre bydeler i Oslo. Det er også interessant at etniske nordmenn i bydelen gjør det dårligere enn i resten av byen. Men det er en logisk feilslutning, som Klassekampen forsøker å få leserne med på, at dette betyr at innvandrerne ikke trekker gjennomsnittet ned på levekårsstatistikken i bydelen.
Her skjedde det noe: I Snoens første avsnitt henvises det til innvandrere (og det er lenke til rapporten, så den kommer jeg tilbake til), mens det i andre avsnitt henvises til ikke-vestlige innvandrere. Vi låner igjen øret til Snoen:
Selektiv lesningKlassekampens journalist Åse Brandvold har begått en svært selektiv lesning av denne rapporten. Hun har omtalt de tre indikatorene i den som underbygger hennes budskap, og kuttet ut alt det som peker i motsatt retning.
Brandvolds trumfkort er at ikke-vestlige menn i bydelen har samme yrkesdeltakelse, ca 70 prosent i 2007, som etnisk norske menn. Men ikke ett ord om at kvinners yrkesdeltakelse er dramatisk mye lavere, slik at samlet yrkesdeltakelse er omtrent 10 prosentpoeng lavere.
La oss gå enda nærmere inn på Brandvolds første trumfkort, da med kilden i front:
I rapporten fra bydel Grorud heter det følgende (mine uthevinger):
61 prosent av alle ikke-vestlige innvandrere i alderen 15-74 år i Bydel Grorud var i arbeid per januar 2009. Det var 3,4 prosentpoeng, eller 450, flere enn i 2007. Andelen av de ikke-vestlige innvandrerne som er i arbeid er en god del høyere i Bydel Grorud enn ellers i Oslo. Faktisk har Bydel Grorud den høyeste sysselsettingen blant ikke-vestlige innvandrere av alle bydelene i Oslo.
Så langt vet vi altså at 61 prosent av alle ikke-vestlige innvandrere i bydel Grorud var i arbeid per 1.januar 2009 (registrer også innenfor aldersspennet 15-74 år, mer naturlig aldersspenn hadde vel vært mellom 20-67 år da svært få under 20 år og over 67 år er i arbeid, i tillegg til at ikke-vestlige innvandrere er en forholdsvis ung gruppe i Norge). Vi får også vite at disse 61 prosent sysselsatte ikke-vestlige er det høyeste sammenlignet med alle bydelene i Oslo.
Informasjonen følges for øvrig av en figur, som jeg synes er interessant å gjengi:
Her er tallenes tale for så vidt klar: Andel i arbeid i Oslo er størst blant de med norsk bakgrunn, og samme trend finner vi i Grorud (flest med norsk bakgrunn er i jobb, om enn noe mindre enn gjennomsnittet for alle i norske i Oslo). Deretter følger at ikke-vestlige innvandrere i Grorud jobber noe mer enn blant samtlige ikke-vestlige i Oslo. Men da gjenstår jo spørsmålet – er det de andre bydelene i Groruddalen (og eventuelt Søndre-Nordstrand) som hovedsakelig drar gjennomsnittet ned?
Så heter det videre i rapporten (min utheving):
Selv om en høy andel av de ikke-vestlige innvandrerne i bydelen er i arbeid, er det store variasjoner etter kjønn og nasjonalitet. Blant mannlige innvandrere i Bydel Grorud er 70 prosent i arbeid. Det er like høyt som for menn totalt i bydelen. Blant innvandrerkvinnene er andelen som er i arbeid mye lavere. Bare 53 prosent av disse er i arbeid.
Her er det visstnok Klassekampens Brandvold har hentet sine70 prosent menn, og gitt dem betegnelsen ikke-vestlige menn. Det er da vitterlig ikke det som står i rapporten. Det står at blant mannlige innvandrere i bydel Grorud er 70 prosent i arbeid – og at det er like høyt som for menn totalt i bydelen. Sistnevnte er også interessant – for hvem er sammenligningsgrunnlaget? Jo, alle menn. Det må jo bety at alle menn også inkluderer ikke-vestlige menn? Dette poenget har visstnok Snoen heller ikke fanget opp. Derimot har Snoen fanget opp at Brandvold utelater å nevne den lave sysselsettingen blant kvinner – der også alle kvinner er sammenligningsgrunnlaget. Slik sett er det heller de interne variasjonene mellom de ulike innvandringsgruppene som er det mest interessante. Jf. figur under (og merk at her snakker vi om 4.kvartal 2007):
Her ser vi altså at det er tyrkiske, irakiske og pakistanske kvinner som har lavest sysselsetting, i overkant av 30 prosent, hvilket også lavere enn somaliske kvinner (tett under 40 %). Det heter i rapporten:
Figur 7 (som gjengitt over, min anm) viser at sysselsettingen varierer mye mellom ulike nasjonalitetsgrupper. For eksempel er andelen som er i arbeid nesten dobbelt så høy blant innvandrerne fra Filippinene, sammenliknet med blant innvandrerne fra Somalia.
I fire av ti nasjonalitetsgrupper er sysselsettingsnivået høyere enn i bydelens befolkning generelt. I de andre seks er andelen i arbeid lavere. Høyest sysselsettingsgrad har innvandrere med bakgrunn fra Filippinene og Bosnia. Av gruppene med mange bosatte er det innvandrere fra Sri Lanka som har den høyeste sysselsettingen.
Men den sammenligningen som foretas i andre avsnitt over, har liten verdi. Skulle den gitt et reelt bilde av sysselsettingsforskjeller mellom innvandrergrupper og etnisk norske, måtte man også sammenlignet med etnisk norske.
La oss så gå tilbake til Snoen, og hans påpekning av Brandvolds to andre triumfkort:
Hennes andre positive indikator er at yrkesdeltakelsen blant norskfødte med innvandrerbakgrunn mellom 25 og 39 år er 78 prosent, ifølge rapporten ”omtrent på nivå” med den øvrige befolkningen.
Det tredje positive resultatet er at bare 3 prosent av innvandrerbarna i bydelen er underlagt barnevernstiltak, mot 3,4 prosent blant alle barn i bydelen. Det er riktignok også slik at rapporten viser til at innvandrerbarn er kraftig overrepresentert i saker undersøkt av barnevernet, noe Klassekampen ikke nevner. Hvorfor en så mye mindre andel av disse sakene ender i tiltak sier ikke rapporten noe om.
La oss så se på hva som skrives om dette i rapporten:
Blant norskfødte med innvandrerforeldre i Bydel Grorud er nærmere halvparten fremdeles under 21 år. Mange er i utdanning og står derfor utenfor arbeidsstyrken. Blant norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 25 til 39 år er hele 78 prosent sysselsatt. Det er omtrent på nivå med tilsvarende aldersgruppe uten innvandrerbakgrunn i bydelen, og høyest av samtlige bydeler i Groruddalen.
Informasjonen i første ledd er interessant, særlig sammenlignet med sysselsettingstallene – og derfor blir da det plutselig opportunt å endre aldersgrensen til 25-39 år? Hvor mange omfatter det, mon tro? Uansett ser vi at sammenligningsgrunnlaget nå er etnisk norske (uten innvandrerbakgrunn), og at de visstnok skårer om lag likt. Hadde de lagt til grunn hele befolkningen i samme aldersgruppe ville antakelig andregenerasjon kommet bedre ut enn etnisk norske. Gjett hvorfor?
Derfor endrer da også sammenligningsgrunnlaget seg når vi kommer til barnevernet og tiltak. Det heter i rapporten:
Blant alle barn (0-17 år) i Bydel Grorud var 3,4 prosent omfattet av tiltak fra Barnevernet ved utgangen av 2008. Tilsvarende andel blant innvandrerbarn var tre prosent. Innvandrerbarn i Bydel Grorud har den laveste bruken av barnevernstiltak av samtlige bydeler i Oslo. Samlet er imidlertid andelen med tiltak i Bydel Grorud høyere enn gjennomsnittet for Oslo.
Alle barn er vel fortsatt alle barn? Altså er 3,4 prosent av alle barn ikke en målestokk for 3 prosent av barna med innvandrerbakgrunn. Videre heter det:
Til sammen var 308 barn del av saker Barnevernet i Bydel Grorud undersøkte i 2009. Av disse var 67 prosent innvandrere. Ettersom omkring halvparten av alle barn i Bydel Grorud har innvandrerbakgrunn, var innvandrere betydelig overrepresentert i saker Barnevernet undersøkte.
Ikke bare overrepresentert, men ”betydelig overrepresentert” (PS: Kanskje noen i samme slengen skulle spørre statsråd Audun Lysbakken hvorfor barnevernet har fått et så enormt behov for hundretalls friske millioner?).
La oss så forsette å lytte til Snoen:
Lavere inntekt, høyere sosialhjelpMen det står mye mer i denne rapporten som har relevans for innvandrernes levekår. Det står riktignok ikke noe om inntekt generelt, men den lavere yrkesdeltakelsen gjør at vi med sikkerhet kan slå fast at innvandrergruppen trekker ned gjennomsnittsinntekten i bydelen.
Rapporten oppgir ikke noe om hvor stor andel av bydelens sosialhjelpsmottakere som er innvandrere. En rapport fra Statistisk Sentralbyrå publisert 17. august i år i viste at det blant ikke-vestlige innvandrer fra Asia og Øst-Europa på landsbasis i 2008 var fire-fem ganger så mange som mottok sosialhjelp, sammenlignet med etniske nordmenn. Blant afrikanere var faktoren omkring ti. (Disse faktorene er noe, men ikke mye, lavere i Oslo). Blant sosialhjelpsmottakerne mottar innvandrere i snitt omkring 50 prosent mer enn den øvrige befolkningen på årsbasis.
Det ville derfor være svært overraskende om gruppen ikke er overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne også i Grorud bydel, og dermed ”trekker Grorud ned på levekårsstatistikken”.
Rapporten fra Grorud bydel oppgir andelen barn som lever under fattigdomsgrensen. Mens omkring halvparten av bydelens barn har innvandrerbakgrunn, har omkring 85 prosent av barn som bor i fattige husholdninger slik bakgrunn, altså en dramatisk overrepresentasjon.
Problemer i skolenSkolen er ikke en direkte levekårsindikator, men vil ha betydning for levekårene når barna blir voksne. Den er derfor med i bydelens rapport, uten at Brandvold nevner noe om dette. Innvandrerne er i flertall på samtlige ni skoler i bydelen.
Bydelens barn gjør det betydelig dårligere i grunnskolen enn gjennomsnittet i landet, målt på 5. og 8. trinn. Siden Oslo-skolen gjør det bedre enn landsgjennomsnittet, må det bety enda større avstand til andre Oslo-skoler. Rapporten: ”Resultatene gir ikke informasjon om hvordan de minoritetsspråklige elevene scorer. Generelt har imidlertid innvandrere dårligere resultater på alle de nasjonale prøvene, sammenliknet med norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever. Samtidig oppnår norskfødte med innvandrerforeldre svakere resultater enn de øvrige elevene i lesing og regning, mens det er små forskjeller i engelsk”.
Færre innvandrergutter begynner på videregående skole, og frafallet blant innvandrerelevene er også klart høyere enn for etnisk norske, med ett unntak: Jenter født i Norge av innvandrerforeldre. (Andre innvandrerjenter gjør det dårlig etter dette kriteriet, og faktisk også dårligere enn denne gruppen i resten av byen).
For sistnevnte kan det synes som om Snoen selv har latt seg forføre av statistikk fra SSB – for man kan få til det meste med tall, særlig når man tilslører sammenligningsgrunnlaget. Videre utelater både bydelsrapporten, Klassekampen og Snoen å nevne at de aller dårligste er unntatt fra nasjonale prøver.
Men uansett er jeg enig i Snoens konklusjon:
Det er bra at Klassekampen trekker frem positive utviklingstrekk, men når data systematisk skjevselekteres på denne måten, og det trekkes konklusjoner som kilden ikke kan underbygge, er den ikke egnet til opplysning, snarere som propaganda.
HRS har for øvrig interessert seg for utviklingen i Oslo en stund, og i særdeleshet hva som skjer i Groruddalen. Dette notatet vil bli publisert i de nærmeste dagene.