#utvisning

Debatten om hva Norge skal gjøre med kriminelle innvandrere viser med all tydelighet at internasjonale avtaler, som menneskerettighetskonvensjonen, har bommet noe enormt. Eller rettere sagt: Praktiseringen av de samme rettighetsbaserte avtalene. Dette er avtaler som ivaretar asylsøkere og såkalte flyktninger på bekostning av vertslandenes opprinnelige befolkning. Som når en tungt kriminell fra Somaliland med utvisningsvedtak hevder at Norge er like mye hans land som alles andre. Men man forstår han jo: Dette er hva Kongen av Norge og mange av våre politikere forteller - og som støttes opp av de internasjonale avtalene.

For snart 15 år siden ble en 10 år gammel jente voldtatt av en somalier (16) i Danmark. Han slapp unna utvisning på grunn av internasjonale konvensjoner. Nå er han siktet for drapet på en mann (77). Hvordan somalieren er blitt behandlet i Danmark møter hard kritikk fra flere politikere.

Det danske Folketinget vedtok i fjor sommer å utvide ordningen med umiddelbar utvisning. Siden utvidelsen trådte i kraft 15. juni 2025, er 25 kriminelle utlendinger blitt utvist som ellers ikke ville vært omfattet av ordningen. Danskene mener ordningen fungerer veldig bra, og derfor utvidet de den nå.

FrP fremmet i dag forslag om at alle innvandrere som begår alvorlig kriminalitet skal sendes ut av Norge - uten unntak. Hvem vil avvise en innvandrings- og kriminalitetspolitikk som først og fremst tar hensyn til lovlydige borgere og Norges trygghet? Eventuelt: Hvordan skal de bortforklare sin avvisning av forslaget til FrP? Med menneskerettigheter – for hvem - og internasjonale forpliktelser?

En ny revolusjonerende kriminalitetspolitikk seiler opp i Sverige. Nå skal fokuset være på ofrenes og samfunnets sikkerhet, ikke gjerningspersonens interesser. Allerede neste mars skal folk kunne fengsles på ubestemt tid. Det innføres også doble straffer og livsvarig fengsel for grov voldtekt og grovt overfall. Et sterkt presset land prøver nå å slå tilbake mot den organiserte, grove kriminaliteten som har befestet seg landet over.

Håndgranater måtte slenges rundt i det offentlige rom av unger ned i 12-årsalderen før alvoret virkelig begynte å synke inn. Nå er det plutselig blitt litt vanskeligere å snakke om de "stakkars barna våre" som lider under trangboddhet, utenforskap og såkalt barnefattigdom. For disse barna må jo faktisk ha noen foreldre - hvorfor har de sluppet så billig unna?

I den ene rettssaken etter den andre ser man hvordan grovt kriminelle beskyttes mot utvisning grunnet "menneskerettigheter". Men konvensjonen om menneskerettigheter som kom etter 2. verdenskrig handlet ikke om å beskytte kriminelle og mordere. Den handlet om å sikre at en stat ikke kunne begå samme grusomheter som Hitler, Stalin og Mussolini. Hvis ikke politisk ledelse tar skjeen i en annen hånd, vil borgernes tillit til rettssystemet fort kunne smuldre hen.

Danske politikere, ikke minst representert ved Socialdemokratiet og statsminister Mette Frederiken, har gang på gang skrytt av hvilke innstramninger de har gjort i lovverket overfor innvandringen, ikke minst overfor de kriminelle med innvandrerbakgrunn. Men de kalde fakta tilsier noe helt annet. For selv etter en rekke advarsler om utvisning, noen opptil syv slike advarsler, så forblir de i Danmark.

Den Europeiske menneskerettighetsdomstol forhindrer medlemslandene å føre innvandringspolitikken slik en selv ønsker. Dette fordi EMD bedriver en "aktivistisk" fortolkning av konvensjonene som setter landene sjakkmatt, sier Rasmus Stoklund, dansk folketingsrepresentant for sosialdemokratene. Stokland har latt seg irritere i årevis, og nå har han skrevet debattboken "Ingen over Domstolen".

I den brennende hybelen var søsterens forslåtte kjæreste. Syriske Abdullah Dabous (25), som fikk opphold i Danmark i 2015, var familiens overhode ettersom faren ikke var i Danmark, og Abdullah kunne ikke akseptere at søsteren hadde en kjæreste. Slikt er ikke tillatt i islam, hevdet Abdullah, som dermed skrev seg inn i statistikken med nok en æresrelatert kriminalitetssak på europeisk jord.

NRK, som flere andre medier, har spesialisert seg på tåredryppende historier om utvisning, selv om det avdekkes juks ved oppholdstillatelsen. I dag vanker det nok en slik sak, der det reises spørsmål om integrering skal legges større vekt på i utvisningssaker. Men skal et slikt moment også kunne brukes motsatt, altså være et argument mot ikke-integrerte?

3. november i fjor opplevde Danmark et drap som rystet nasjonen. En gravid afghansk kvinne (37) ble brutalt knivstukket til døde, fikk strupen skåret over, og hennes seks måneder gamle foster stod heller ikke til å redde. Nå er to afghanske asylsøkere dømt i saken, den ene er den dreptes angivelige lesbiske kjæreste. Samtidig kommer det frem at den drepte hadde giftet seg i Midtøsten med en iraner og søkte familiegjenforening til Danmark.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier det som det er: Innvandringen ligger bak den voldsomme gjengkriminaliteten. Nå legger den danske regjeringen en ny pakke tiltak på bordet for å unngå å havne i svenske tilstander. Ikke minst skal straffenivået heves og myndighetene vil ha tak i de kriminelles svarte penger. Frederiksen peker også på familiene til de gjengkriminelle og sier at det er deres ansvar å stanse de kriminelle i sine egne rekker.

To kriminelle afghanere som har fått utvisningsdommer har fått sine rettigheter krenket, lyder dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

Justisdepartementet har sendt ut på høring en endring i utlendingsloven som gjør det enklere å utvise kriminelle utlendinger. Det var på tide.

Med hjemmel i den nye loven mot islamsk separatisme, utviste den franske regjeringen tidligere i sommer en franskfødt, marokkansk hat-imam. Utvisningen ble deretter opphevet av en fransk domstol." Ytringsfriheten lider under forsvar for frihetsdrepende forkynnelse", skriver en politiker som påpeker at venstresiden og moskémiljøene møtes i argumentet om "institusjonalisert islamofobi". Innenriksminister Gerald Darmanin opprettholder kravet om utvisning. - Imamen har ingenting på fransk jord å gjøre, uttalte han mandag.

Flere europeiske land har utvist russiske diplomater for spionasje. Norge vurderer det samme.

En tsjetsjener på 23 år med russisk pass ble idømt 7 års fengsel for åtte grove ran av prostituerte. Han hadde varig oppholdstillatelse i Norge og har bodd her siden han var 11 år. Nå har Høyesterett avgjort at han etter endt soning skal varig utvises fra landet. Men saken var slett ikke opplagt.

Mange lot seg overraske da Tyrkias president Recep Erdogan lørdag erklærte ti ambassadører for "persona non grata", og dermed uønsket i landet. På mandag var snuoperasjonen et faktum. Men ingenting bør overraske med Erdogan. Spørsmålet er heller hva hans neste utfall mot Vesten blir.

Skal vi effektivt bekjempe kriminalitet, må samfunnet være sterkere enn de kriminelle. Det erfarte en by i Danmark da de skiftet taktikk.

Oslo tingrett har nå behandlet saken Mustafa Hasan har fremmet mot UNE for å få oppholdstillatelse i Norge. Til tross for at utfallet av saken er helt avgjørende for Mustafas fremtid, imponerte han ved sin ro og veltalenhet i retten.

Det sitter fremdeles fire IS-kvinner i syriske leire. En av dem har nylig bedt om bli hentet tilbake til Norge. Til høsten er "hjemhenting" av dem alle fire et mulig scenario, etter at kurdiske selvstyremyndigheter i Syria har besluttet å utvise norske kvinner og flere andre lands borgere.

Hva skjer når allmennhetens krav på sikkerhet kommer i konflikt med en terrorists krav på personlig sikkerhet? Terroristen vinner.

Utvisning av kriminelle utlendinger blir stadig mer aktuelt. Spesielt har danskene mer aktivt tatt i bruk et slikt verktøy. Men hva er egentlige forskjellene på Danmark, Sverige, Finland og Norge når det kommer til utvisning?