#Somalia

Foreldre som sender barna til skoler i tredje verden må møtes med langt kraftigere reaksjoner enn i dag. Ikke minst må det tenkes ut fra det åpenbare: money talks.

Verken NRKs programleder eller FrPs talsperson for innvandring stilte ett eneste spørsmål ved at foreldre i Norge sender barna på lange opphold i landet de selv flyktet fra. Det er knapt til å tro at dette fremdeles er mulig.

Somaliere får beskyttelse i Norge. Barna sender de tilbake. Hvorfor stoppes ikke dette?

Ap-leder Støre lider enten av akutt hukommelsestap, eller så har partilederen overhodet ikke fulgt med i terror-timen. Støre mener nemlig at hvis en norsk muslim hadde begått terror, ville myndighetene endevendt moskeen personen tilhørte.

I 2016 ble det overført over 1,3 milliarder fra Norge til kun fem land. Pakistan og Somalia topper listen. Somaliere topper også listen over fattige barn i Norge.

Hver uke går det fem fulle fly fra Oslo til Etiopia. Først og fremst somaliere tar turen. "Flyktningene" er altså på besøk til hjemlandet.

Norsksomaliske foreldre bestikker dommere og får barna i fengsel i Somalia. Barna har blitt "for norske".

At norske barn, typisk med innvandringsbakgrunn, sendes tilbake til foreldrenes opprinnelsesland, er kjent problematikk. Men løsningen kan være mye enklere enn hva politikerne tror. Det de mangler er politisk mot. Det vitner Samira-sakene i Norge og Danmark om, som begge skjedde i 2002 og fikk helt forskjellig utgang.

Somalisk ungdom fra Norge mishandles på det groveste på koranskoler i Somalia. Svært mange politikere i dagens Regjering og Storting visste om forholdene, men de snudde ryggen til i 14 år. Er det nok nå? Eller skal Listhaug skjelles ut?

Først søkte somalieren asyl i Sverige. Deretter holdt han på å drepe kona med øks, for så å flykte til Østerrike. Også her fikk han innvilget asyl, selvsagt ved å lyge om navn, alder og hele bakgrunnshistorien sin. Er det noe som fremdeles mener vi har et fungerende asylsystem?

Bioingeniøren Mahad Abid Mahamud tapte rettssaken om statsborgerskap. Han løy seg til opphold i Norge som somalier, og skal utvises til sitt hjemland, Djibouti. Hva med de over 1 000 andre djiboutierne i Norge som har gjort det samme som Mahamud? Vil Regjeringen ta et grep?

Asyljukset i Norge har et voldsomt omfang. Vi vet ikke hvem tusener av personer faktisk er. Folk påberoper seg nasjonale identiteter etter hvilken retning vinden blåser fra: Som de mange hundre jordanerne som sa de var statsløse palestinere. Som alle syrerne som søkte asyl som irakere, men som plutselig hadde syriske identitetspapirer når krigen i Syria dro seg til. Som alle somalierne som kommer fra Kenya, Djibouti og Etiopia. Skal justisminister Per-Willy Amundsen og innvandringsminister Sylvi Listhaug rydde opp og slik føre en politikk som kan få forankring i fornuft og dermed i folket?

Somalieren Adil A. Omar har fått opphold som flyktning. Foreløpig har Omar hentet kone og syv barn på familiegjenforening. Men han er ikke fornøyd. Nå vil han også ha barna til kone nummer 2 til Norge. Det kan han nok få til. Da snakker vi ikke lenger bare om gjenforening, men vi snakker om familiesplitting. For hva har gjenværende kone og barn å si i sakens anledning?

I går ble det meldt at en rekke somaliere som kom til Norge rundt 2000-tallet kan miste sitt norske statsborgerskap etter mistanke om identitetsjuks. "Nyheten" er gammel og gjelder også for en rekke andre grupper. Men får slik ID-juks konsekvenser?

To 17 år gamle jenter ønsker å arrangere hijabdag i Oslo. De opplever nemlig at mange "dømmer" dem ut fra hodeplagget. Så nå skal de, sammen med ti andre jenter, stå på hovedstadens paradegate Karl Johan og fortelle om hijab. Mediene vil nok strømme til.

"Jeg går ut fra at det følger med penger fra sentrale myndigheter," sier SVs Gotfred Rygh. Foranledningen er en somalisk ung mann (18) som har fått familiegjenforening til Modum kommune med sine foreldre og 10 søsken. Pengetreet som SV-Rygh skal plukke penger fra, er plantet utenfor Stortinget.

Rektor på Mottaksskolen i Kristiansand sier at de aldri så småjenter i hijab før. De siste årene har trenden økt betydelig. Han er bekymret.

En åtte måneder jentebaby fikk oppholdstillatelse i Norge, da UDI fryktet at jenta kunne bli kjønnslemlestet hvis hun ble returnert til Somalia. Moren fikk derimot avslag.

Hvert fjerde barn som fødes i Norge har mor med utenlandsk bakgrunn. Forskere frykter at det vil føre til at barnefattigdommen øker. At det er en konsekvens av en villet innvandringspolitikk, vil nok ikke så mange snakke om.

En lærer reagerte på elevens atferd og fryktet at hun kunne ha blitt eller sto i fare for å bli kjønnslemlestet. Med utgangspunkt i avvergelsesplikten ble jenta undersøkt hos lege. Det fant jentas far så urimelig at han meldte saken til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Hos LDO kom man til at barnevernet og læreren hadde gjort seg skyldig i etnisk diskriminering.

Det begynner å gå opp for noen og enhver at bærekraften i den førte innvandringspolitikken er fraværende, og at dette vil koste hver enkelt av oss – bokstavelig talt – dyrere og dyrere i årene som kommer. Den lite innvandringsrealistiske redaktøren i Nettavisen ser ut til å ha fått tallsjokk av SSB i dag. Det handler om innvandreres lave yrkesdeltakelse. Rykket det i lommeboken til Stavrum?

Oppfordringen kommer fra en fortvilet mann i Moss. Han er overrasket over alle millionene som betales ut til innvandrere som ikke er i jobb i kommunen. Inntil midten av oktober var beløpet på 21, 3 millioner kroner fordelt på 411 NAV-klienter med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Mannen sier: ”Etter mitt skjønn viser årets utbetalinger til innvandrere et sjokkerende høyt beløp.”

”Det er den uærlige debatten om innvandring som forpester atmosfæren for flyktninger,” skriver Douglas Murray. Videre et nytt sanningens ord: ”Det er den enkleste tingen i verden å si si hvem som bør komme til Storbritannia og hvorfor. Men hvis det er folk som bør komme hit, da er det åpenbart andre som ikke bør komme?

Den nederlandske etterretningstjenesten, AIVD, slår alarm i ny rapport: den hjemmeavlede jihadistbevegelsen har med ett eksplodert. Ikke bare har den vokst i omfang, den er også langt mer åpen og provokativ enn før, både på nettet og i gatene. Bevegelsen utgjør en enestående trussel mot det den demokratiske ordenen, sier AIVD. Det er ingen grunn til å tro at dette er et isolert fenomen i Nederland. Tvert om.