#politisk spill

På gårsdagens bokdebatt på Cosmopolite Scene i Oslo hevdet debattdeltaker Snorre Valen (SV) at Hege Storhaugs bok ”Islam. Den 11.landeplage” har et for pessimistisk syn på Europa, men at det likevel er fraværet av løsninger i boka han finner mest nedslående. Det er et interessant politisk utspill.

Nestleder i Ap og leder av Justiskomiteen på Stortinget Hadia Tajik og HRS' Hege Storhaug møttes i går for første gang. Møtet fant sted etter initiativ fra Tajik i Aftenpostens TV-debatt med de politiske redaktørene Eilertsen og Stanghelle. Møtet har flere interessante aspekter, noe som ikke minst ble aktualisert via den (tidligere?) politisk betente debatten om hijab på barn.

Forbundskansler Angela Merkels håndtering av migrasjonskrisen setter henne under stadig større press. Det ulmer både i partiet, i regjeringen og i samfunnet. Men Merkel kommer ikke opp med noen tiltak. Migrasjonsstrømmen fortsetter. Tvert om er Merkel klar på to ting: Ingen grensegjerder og hun nekter å komme med noe tall for hvor mange migranter Tyskland kan ta imot. Hennes optimisme har mindre og mindre gjenklang i folket.

Eller har de i det hele tatt begynt? Ordtaket om at "vi får de politikerne vi fortjener" kan bare skrotes, vi får mest sannsynlig de politikerne som manipulerer best. Det gir god grobunn til politikerforakt.

Mantraet fra samtlige politiske partier er at deres holdning til flyktningpolitikken, er at de er "veldig tydelig". Partier viser til deres "tydelige landsmøtevedtak". Den politiske spagaten er påtakelig og farsen vil fortsette. Avstanden mellom 10.000 og 2.120 er på flere titalls milliarder kroner. Men nå skal de "veldig tydelige" snakke mer sammen, så da kan vi forvente et nytt "tydelig vedtak" - hvor vi skal få høre at det ikke finnes noen politiske tapere.

Båtmigrantenes drukningsdød har vakt engasjement den seneste tiden. Det er sterke og ytterst forståelige følelser for de grufulle bilder og reportasjer om disse menneskenes skjebner som ruller ut i media. Men vi kommer til å se at den akutte krisen som utspiller seg – og kravene om «å gjøre noe øyeblikkelig» – vil erstattes med forskning og kunnskapsutvikling som må lede til en debatt om hva vi må gjøre for å stoppe denne dødelige trafikken.

Mye kan tyde på at det kan bli flertall på Stortinget for å hente 10.000 syriaflyktninger til Norge. Det kan raskt bety slutten for Solberg-regjeringen. Spørsmålet er om Ap i det hele tatt vil fremme forslaget i Stortinget - da de neppe er klar for å ta over nå.

På åpningen av Arbeiderpartiets landsmøte 16.april lanserte Jonas Gahr Støre Aps nye uansvarlige linje: 10.000 syrere skal hentes til Norge og det vil koste oss i underkant av 2 milliarder kroner over to år, fastslo Støre. Regnestykket er selvsagt like kreativt som Støre selv. Finansavisen kommer til minimum 44 milliarder, sannsynligvis 70 milliarder. For det beløpet kunne vi hjulpet alle de syriske flyktningene.

Per Sandberg (FrP) mener det er en dårlig idé å ta 10.000 syrere til Norge. SV-leder Audun Lysbakken svarer med å kalle Sandberg en egoist. Media ser ut til å elske slike politiske lavmålsutspill, men er vi velgere like glad for det? Begynner det rett og slett å bli et demokratisk problem?

Ingen politiske partier i Sverige vil ha noe med Sverigedemokraterna (SD) å gjøre. Det skyldes at SD er svært kritisk til svensk innvandringspolitikk og vil redusere antallet innvandrere kraftig. SD, som fikk nesten 13 prosent i Riksdagsvalget, svarer på den politiske utestengelsen ved å nekte å godta regjeringens budsjettforslag. Det har utløst en politisk krise i Sverige der alle partier skylder på hverandre. I dag pågår budsjettdebatten i Riksdagen.

En medarbeider i Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet har kronikken i dagens Aftenposten. Det var svært underlig lesning. Rett og slett en sterk fornemmelse av déjà vu. Kronikken omhandler de aller mest marginaliserte barna med tilknytning til Norge, barna som dumpes, barna HRS satte ettertrykkelig på dagsordenen i Norge og Danmark i 2004 i rapporten ”Ute av syne, ute av sinn”. Da startet den politiske kampen prompte for å dekke over realitetene, og svært få realpolitiske grep ble tatt på vegne av barna. Det er derfor vi mener at de verste rasistene er å finne blant dem som har snudd disse barna ryggen. For ryggen handler kun om deres hudfarge

Akhtar Chaudhry (SV) vil at unge skal ekstremistsjekke dem som prøver å verve dem til religiøse grupper ved 11 spørsmål. Svares det negativt på eksempelvis likestilling mellom kjønnene, forbud mot visse ytringer, skal varselklampene lyse. Samtlige spørsmål er knyttet til norsk lov. Vi trodde alle i Norge var forpliktet til å følge norsk lov. Sjekklisten avkler islams grunnleggende problem med moderniteten? Kan media vennligst se den unike sjansen og ta med seg listen rundt i sentrale moskeer og be imamene svare for seg?

Først var det Abid Raja som innrømmet at ikke alt er som det bør være med verdigrunnlaget til en del av våre innvandrere. Nå kommer SV-leder Audun Lysbakken haltende etter. Frekkenhetens nådegave besitter disse kompisene.