Det er ganske utrolig: Partiene, fra sentrum til venstre i politikken, har bestemt seg for at Norge skal hente 10.000 syriske flyktninger. Her er neppe KrF noe unntak, selv om de ikke har landsmøte før til helgen. Regjeringspartiene FrP og Høyre har sagt nei til å hente 10.000, men har ikke vedtatt noen smerteterskel. Likevel skal vi vite én ting: de samme er «veldig tydelig» og har et «klart landsmøtevedtak».
Det er med andre ord «veldig tydelig» å vedta 10.000 syriske flyktninger, halvparten i år og resten til neste år, uten at velgerne aner om et slikt «tydelig vedtak» betyr 10.000 eller noe annet. Vi vet heller ikke om det «tydelige vedtaket» innenbærer 10.000 i tillegg til den allerede bestemte kvoten på 2.120 og vi vet slett ikke hva det vil innebære av kostnader for Norge.
2.Nestleder i FrP, Ketil Solvik-Olsen, var i dagens Politiske Kvarter (NRK) helt tydelig på FrP mener.
«Veldig tydelig» er også FrP og Høyre. De har sagt nei til 10.000, og er «veldig tydelig» på at de heller vil bruke pengene i nærområdet. For da hjelpes desidert flest. Hvor mye penger vi snakker om i forhold til dette «tydelige tallet» 10.000, snakkes det ikke om. Ei heller hvor pengene skal hentes fra og hva som eventuelt skal prioriteres bort.
Samtidig er alle partiene like «tydelig» når de, med helt vidt forskjellige tall, viser til at de «følger anbefalingene fra FNs høykommisær».
Og om ikke dette kunne bli «tydelig nok» så avviser ingen partier at ikke «døra er på gløtt.» Hva er den på gløtt for?
«Samtalene skal fortsette,» sier de samme, så la oss nå bare slå fast hva som er det tydelige i dette:
- Ap vil ikke overta regjeringsmakta nå. (De kan tvinge gjennom et stortingsvedtak om 10.000, da forslaget etter all sannsynlighet har flertall).
- FrP og Høyre vil ikke gi fra seg regjeringsmakta nå. (Derfor må det «tydelige vedtaket» være utydelig nok).
- Venstre og KrF er bundet av budsjettavtalen for innværende år. Brytes den, må Regjeringen gå av. (Nå er det ingenting som heter «må» i politikken, men da vil Venstre og KrF påføre Regjeringen et nesten umulig valg, samt at det kan skape en presedens for samarbeidet som vil være lite forutsigbart).
- Uansett hva som blir det «tydelige vedtaket» i denne saken så vil det sitte igjen noen politiske tapere.
La meg så gjette hva de(n) kommende samtalene skal handle om: Hvordan kommunisere offentlig et «tydelig vedtak» som de alle er «blitt enige om» og som de «alle er glade for» – og som viser «viktigheten av samarbeid på tvers av politiske partigrenser» i en så «viktig sak som denne humanitære katastrofen er» – uten at noen oppfatter noen som tapere?
La oss anta at tallet blir 5.000 over tre år i tillegg til den kvoten som blir vedtatt. Hvem har så tapt/vunnet mest?
Blir det «tydeligere» enn dette, så kan vi bare glede oss til alle kommende medieoppslag. Der skal vi nok, alt etter det aktuelle medies politiske ståsted, få lese alt om taperne og vinnerne. Si hva du vil, godt politisk håndverk er dette ikke.