#Lars Gule

Det er et trist skue, rett og slett. Torkel Brekke påberoper seg å være en intellektuell og informert forsker. Men i møte med islam går han seg fullstendig vill. Et valg som selvsagt er selvvalgt. Han klarer ikke å skille ut fundamentalister fra de ufarlige, personlige troende muslimene, de som ikke vil ha sharia inn i vårt lovverk. Brekke har ikke vitenskapen på sin side, men han slår like fullt bastant i bordet. Han har rett. Vi andre tar feil.

Og vi er redde for fremtiden. Dette må være årsaken til at hele 70 prosent av tyskerne nå sier at islam ikke hører hjemme i det tyske demokratiet. Dette er også årsaken til at vi ikke orker å se ansiktsløse kvinner i beste sendetid i NRK – min antakelse – som ikke får ett eneste spørsmål fra programleder om ideologien bak hennes fremtreden. Samme programleder lar en islamist indirekte true oss: Vårt verdslige verdigrunnlag skaper ekstremisme, mer enn antydes det med løgnaktig "dokumentasjon". Og ingen protesterte. Samtidig legger Regjeringen nok en handlingsplan på bordet, denne gang for å forebygge antisemittisme. Igjen nevnes ikke islam med ett ord. Det samme kommer nok til å skje når Regjeringen skal utarbeide retningslinjer mot ansiktstildekning i undervisning. Ja, vi er trøtt og lei av politisk ledelses unnfallenhet også.

Igjen har Islam Net hatt sin årlige «Fredskonferanse» med et spekter av internasjonale predikanter på Oslo-scenen. Denne gangen valgte salafistgruppen å hemmeligholde listen over predikanter. Skal vi tro leder av Islam Net, Fahad Qureshi, er begrunnelsen å hente hos Allah: Qureshiene ville at ungdommen skulle komme for å høre om…

I motsetning til Lars Gule har jeg lest Islam den 11. landeplage, og kan meddele at det er interessant og spennende lesning. Det er kanskje på sin plass at en som har lest boken kommer med noen synspunkter, og dermed tar jeg meg denne friheten, skriver Mahmoud Farahmand.

Et av de store spørsmålene i vår tid er hva som får tilsynelatende ganske normal ungdom til å verve seg til Den islamske staten. En av tre sentrale faktorer som nevnes av Lars Gule er at man har blitt banka opp av rasister.

Vi er mange som gjennom årene har fryktet at den pågående ikke bærekraftige innvandringen vil polarisere de europeiske landenes beboere og skape sosial uro og politisk vold. Fire hendelser siste dagene, to fra Norge, en fra Tyskland og en fra Italia, tyder på at bekymringen var kan ha vært enn rettmessig.

Det påståtte veiskillet 25.august med demonstrasjonen mot Den islamske staten, kunne blitt et veiskille dersom 10.000 muslimer møtte opp og med harme viste sin avsky for de nidkjære shariatilhengerne i IS. Men det ble et mageplask, uansett hva mediene prøver å fortelle oss. Det virkelige veiskillet for Norge i disse istider, kunne vært en realitet kl.17 i dag. Se for deg titusener – på tvers av etnisitet og religion – som møtte opp på Universitetet i Oslo og viste sin avsky for dem som i høyeste grad forpester muslimsk ungdom. Da handler det om studenter og hatpredikanter – som altså våre fremste institusjoner slipper inn i varmen. Skal vi snakke om ytringsfrihet og fascisme også i disse Ubaydullah-dagene?

«Den islamske statens (IS) framferd og metoder er sjokkerende og brutale, selv i en verden der vi har sett det meste av terror og forbrytelser», skriver Bjørgulv Braanen i sin leder 22. august. Alexandra Irene Larsen går i rette med Brannen.

Rundt ti kvinner er dratt fra Norge til Syria. Noen overraskes, blant annet en amanuensis ved Høyskolen i Oslo og Akershus, det gjør ikke vi. Ei heller synes vi Jihad skal kalles "legitimt opprør mot urettferdighet".

Da Al-Haddad var på besøk i januar i år hos Islam Net (igjen), benyttet Lars Gule sjansen til å brunbeise Per Sandberg. Det er når slikt skjer, at man ikke bare blir svimmel, man blir også nesten redd, redd for hva fremtiden vil bringe av konfliktnivå: når en…

Kronikken i Klassekampen i dag er særdeles spenstig. Hvis man tilkjennegir et konservativt politisk ståsted, blir teorier man utlegger påstander. Tilhører man den moralsk gode venstresiden, da er tingenes tilstand motsatt. Påstander er sannheter. Dessuten: kun Lars Gule er visstnok berettiget å fremme kritikk av Midtøsten- og islamforskere. Merk deg også dette: allerede i 2003, understreker Gule, fremmet han liknende kritikk som Larsen. Mon tro om han hadde kildebelegg den gang?

Andreas Bull-Hansens kommentar om hvordan Alexandra Irene Larsen ble møtt av en ubehøvlet Lars Gule, da hun på seminar la frem sitt syn på venstrevridd forskning innen Midtøstenstudier, har avfødt debatt på rights.no der Lars Gule fremmer en påstand vi mener det ikke er hold i.

Det var en besynderlig forestilling da Alexandra Irene Larsen holdt sitt foredrag om venstrevridning innen studier av Midtøsten og islam på seminar i Oslo i går om venstreekstremisme. Dette skjedde bare to dager etter at Lars Hedegaard ble forsøkt myrdet i sitt hjem, og man skulle tro at dette ville tilført forsamlingen en viss ettertenksomhet. Men den gang ei.

Igjen hentes den britiske shariaforkjemperen Haitham al-Haddad til Oslo av Islam Net. Som rights.no avdekket før jul, står al-Haddad blant annet for et hatbudskap mot homofile og jøder, og han oppfordrer til grov vold mot jenter (kjønnslemlestelse og barneekteskap). Men det er ikke al-Haddad, som også vil steine kvinner, som er ekstrem. Det er Libe Rieber-Mohn og Per Sandberg som er ekstreme, og en norsk biskop, og de to sistnevnte sprer endog hat, mener en som kaller seg ekspert på ekstremisme.