Islam

Vi er trøtt og lei krav og trusler fra islamsk hold

Og vi er redde for fremtiden. Dette må være årsaken til at hele 70 prosent av tyskerne nå sier at islam ikke hører hjemme i det tyske demokratiet. Dette er også årsaken til at vi ikke orker å se ansiktsløse kvinner i beste sendetid i NRK – min antakelse – som ikke får ett eneste spørsmål fra programleder om ideologien bak hennes fremtreden. Samme programleder lar en islamist indirekte true oss: Vårt verdslige verdigrunnlag skaper ekstremisme, mer enn antydes det med løgnaktig "dokumentasjon". Og ingen protesterte. Samtidig legger Regjeringen nok en handlingsplan på bordet, denne gang for å forebygge antisemittisme. Igjen nevnes ikke islam med ett ord. Det samme kommer nok til å skje når Regjeringen skal utarbeide retningslinjer mot ansiktstildekning i undervisning. Ja, vi er trøtt og lei av politisk ledelses unnfallenhet også.

Den tyske undersøkelsen utført av YouGov er et jordskjelv for Angela Merkel, som har prøvd å prakke på folket sitt et hjertelig forhold til den islam som har vokst frem i Tyskland og resten av Vest-Europa, en islam som er i opposisjon til frihetsverdiene våre. En islam jeg kaller Medinaislam, fra Muhammeds intolerante makt- og voldsperiode, en helt annen islam enn den spirituelle han var fortaler for i Mekka. Et skille som professor med spesiale på islam, Einar Thommasen, mener gir god mening.

Merkels utspill om at islam hører hjemme i Tyskland, kommer til å gå inn i historien som del av hennes negative ettermæle.

Merkel har sviktet folket, og nå svarer det samme folket. 70 prosent opplever at islam har negativ innflytelse på det tyske samfunnet. Kun 19 prosent sier som Merkel. Jeg vil anta at blant de 19 prosentene vil det befinne seg et ukjent antall muslimer. Neste undersøkelse kunne derfor med hell differensiere respondentenes religiøse tilknytning.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

-Islam legitimerer vold

65 prosent i undersøkelsen sier videre at de er helt eller delvis mot hijab/»muslimske skaut» på offentlig ansatte. 25 prosent sier det motsatte.

Mer oppsiktsvekkende er det kanskje at 51 prosent mener at «den islamske religionen legitimerer vold». 31 prosent er helt eller delvis uenige i en slik påstand.

32 prosent sier videre at det «personlige livet» endres negativt grunnet islams plass i det tyske samfunnet. 57 prosent mener ikke at islam har negativ påvirkning på hverdagen deres.

Så til befolkningens uro: 71 prosent er «bekymret for at islams innflytelse i Tyskland blir for stor». 23 prosent deler ikke denne bekymringen.

Vi skulle hatt en liknende undersøkelse i Norge.

NRKs spøkelseskladd og «sekulær ekstremisme»

Forrige torsdag avfeide PST, ved Jon Fitje Hoffmann, islams voldspotensial. Jihadister og terrorister, «de representerer overhodet ikke islam», sa analytikeren Hoffmann. Uttalelsen i NRK Debatten stod i stil med resten av sendingen, der programleder Ingunn Solheim fremstår som komplett kunnskapsløs om islam. Derfor får ikke Leyla Hasic noen ideologisk motstand fra en smilende og imøtekommende Solheim, det til tross for at debattens hovedtema var «ekstreme islamister». Men Hasic er ikke akkurat det, Solheim, tross sin aktive deltakelse i salafistgruppen Sisters Corner?

En blid Solheim med spøkelseskladden Leyla Hasic, som har tette bånd til ekstremistgruppe som Profetens ummah. Pytt, hvorfor bry seg om det?

En blid Solheim med spøkelseskladden Leyla Hasic, som har tette bånd til ekstremistgruppe som Profetens ummah. Pytt, hvorfor bry seg om det?

Hos medlemmene av Sisters Corner er båndene tette til Profetens ummah. En samfunnsdebattant, Linda Noor, som på sin side har vært i tett kontakt med «søstrene» på Facebook forteller videre dette:

De har på sin Facebook-gruppe slått hardt ned på all kritikk av IS, men har latt forsvar for IS bli stående. Gruppen deres har 2700 medlemmer, jeg ble nylig kastet ut med begrunnelsen at de var redde for at jeg ville lekke innholdet på siden og fordi jeg har ytret at homofile skal ha samme rettigheter som alle andre, noe som ifølge dem selv stider mot deres mål om å fremme sharia .

Mens jeg ennå var medlem forsøkte jeg to ganger å invitere til demonstrasjonen mot IS, men det ble slettet begge gangene.

Jeg la ut bilder med fremstående muslimske ledere som tok avstand fra IS, det ble også slettet. Det siste jeg så før jeg ble blokkert fra siden, var en tråd full av propagandavideoer til støtte for IS.

Ikke noe annet problem enn kommunikasjon med et tøystykke, Solheim? Forstår ikke NRK at kvinner som ikler seg dette redselskabinettet frivillig og aktivt promoterer dets fortreffelighet, har ideologi i hodet som er en samfunnstrussel? Gud hjelpe meg for en intellektuell tilstand i STASkanalen.

Islamisten Mohammad Usman Rana, også kalt «Komiske Rana» av journalist og forfatter Ole Asbjørn Ness, får på sin side – uten motstand – avvise at jihadister og dets like har noe med islam å gjøre. Ja, denne typen mennesker ville heller ikke islamstifteren Muhammed ha sett på som muslimer, i henhold til Rana. De er, for å låne Per Fugellis uttrykk, «religiøse uteliggere», skal vi tro også Rana. Rana får helhjertet støtte for sitt syn fra Venstres Abid Raja, og selvsagt fra Lars Gule. Altså ingen av de seks i studioet, inkludert en konvertitt i hijab, har divergerende syn. Statskanalen har tvert om samlet en menighet. Ekstremister «har null troverdighet» sett fra islams ståsted, de er en «utbrytersekt», som Rana formulerer seg. Du verden så beroligende å høre.

Alt Rana foretar seg er innenfor shariaens rammer. Derfor er dress og slips også fri for silke.

Alt Rana foretar seg er innenfor shariaens rammer. Derfor er dress og slips også fri for silke.

Det er den så negative og problematiserende debatten om islam, som er et hovedproblem, forfekter Rana. Storsamfunnet må ta ansvar, fortsetter han, og peker videre på Frankrike med en «aggressiv og religionsfiendtlig sekularisme». Derfor ser vi produksjon av «langt flere franske jihadister» enn amerikanske eller britiske. – Et poeng for politikere å ta med seg, advarer Rana.

Ja, de aggressive, religionsfiendtlige statene Pakistan, Afghanistan, Jemen, Irak – og så videre – må ta et oppgjør med nettopp dette, så de slutter å produsere alle disse jihadistene og selvmordsbomberne, inkludert barn med bombebelter?

Og, ja vel, er det franske eksemplet riktig? Nå er det slik at Belgia har produsert flest av denne sorten etter folketallet, med 350 registrerte utreiste, mens Frankrike skilter med 500. Belgisk aggressiv og religionsfiendtlig sekularisme?

Norge langt verre

Hva med Norge? PST sier 70 personer – minst – har dratt til Syria/Den islamske staten, og forteller videre at mørketallene forventes å være høye. Det kan være opp mot 150 personer totalt. La oss ta den snille varianten og anslå 100 personer. Den franske befolkningen er 13 ganger større enn den norske, altså skulle Frankrike da ha produsert 1 300 jihadister til Den islamske staten etter norske forhold. Tar vi den helt trygge varianten, de 70 personene PST konkret har på navnelista, da snakker vi om 910 i antall i Frankrike.

Et aggressivt, religionsfiendtlig Norge?

Ranas indirekte trusler mot samfunnsdebattanter og politikere som kunne tenke seg å gjøre noe for å fortrenge ideologisk, ikke-voldelig ekstremisme, er så åpenbar at selv tanta til Beate forstår det. Men NRK forstår ikke?

Virker trusler? Selvsagt gjør de det. Dagens regjering går på tå hev for en undergravende ideologi forkledd som religion. De to siste eksemplene er 1) Ny handlingsplan mot antisemittisme. Islam er ikke nevnt, til tross for at det er dokumentert herfra og til evigheten hvem som i stort monn utgjør en sikkerhetsrisiko mot jøder og deres institusjoner, inkludert barnehager, og hvem som målbærer avskyelige holdninger helt inn i norske klasserom. Eksempelvis NRKs egen Tormod Strand dokumenterte dette grundig i 2010. Regjeringen nevner dog «muslimer» én gang, ved å peke på den såkalte «Fredens ring»-demonstrasjonen ved synagogen i Oslo, dominert av ikke-muslimer. Tilfeldig valg? Neppe.

2) Statsråd Torbjørn Røe Isaksen skal utarbeide et nasjonalt regelverk mot ansiktstildekning i undervisningen. Hvis utredningen kommer til å nevne annet enn «kommunikasjon», kommer jeg muligens til å besvime.

Vi er mange som nå er trøtt og lei av at elefanten i rommet konsekvent neglisjeres, og det i en tid hvor den snart tramper oss ned i parketten.