#KrF

Lederen av Kristelig Folkeparti (KrF), Knut Arild Hareide, har tatt sitt politiske veivalg, et historisk politisk veivalg: Hareide ønsker et regjeringssamarbeid mellom Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp) og KrF. Det kan bane veien for et nytt sterkt Fremskrittspartiet (FrP).

Nok en gang tar en muslim til orde for blasfemilov i Norge, denne gang av Qasim Ali. Men hvilke verdier er det Ali står for? Kommer han fra selskapet med andre mer eller mindre kjente islamister? Og ligger det nok en gang indirekte trusler om får vi det ikke som "vi" vil, så blir det bråk.

Frps landsmøte har vedtatt å forby bønnerop fra landets moskeer, og dermed gitt Aftenposten og Kristelig Folkeparti vondt i religionsfriheten. Bønneropsforbud bidrar til et kaldere samfunn, føler nestleder Olaug Bollestad. Tror KrF at islamske bønnerop kan påvirke det norske klimaet?

Alle vet at statsminister Erna Solbergs drøm er en bred borgerlig regjering. Nå kan hun være nærmere enn noen gang, takket være Listhaug-bråket.

Er det ingen grense for norske politikeres "godhet"? Ett eksempel er da de for få år siden brukte våre skattepenger til å klekke ut ekstremister for Taliban. Dette kommer i klartekst frem i en eksplosiv og fersk bok forfattet av professor Terje Tvedt.

KrFs elendige valgresultat har gitt partiet langt svakere økonomi. For å fylle opp kassa vurderes det å kreve inn en partiskatt etter mønster fra kirkeskatten tiende.

Høyre-medlem Christopher Rødsten mener både KrF og Venstre må vise ansvar og gå inn i Regjeringen. Alternativ B er at statsminister Solberg innleder forhandlinger med Senterpartiet. Ville sistnevnte gjøre KrF og Venstre mer medgjørelige og strategiske?

Kirkens Nødhjelp går i dag ut med et sterkt angrep på FrP bistandspolitikk, samtidig med at de roser KrF opp i skyene. Kan det handle om at Kirkens Nødhjelp, som selv mottar hundrevis av millioner hvert år over bistandsbudsjettet, vet hvilken hånd som mater dem?

Verden, og Norge med den, står overfor så store utfordringer at de nærmest fortjener betegnelsen "problemer": Folkevandring, befolkningseksplosjon på det afrikanske kontinentet, eldrebølge, synkende inntekter og økte utgifter, økte forskjeller, grovere kriminalitet, økende radikalisering og polarisering, hjemvendte jihadister, manglende forsvarsevne, overbelastede politistyrker, manglende beredskap, terrorisme og arbeidsledighet. I denne situasjonen sier det seg vel selv at politiske partiers og medias fokus bør rettes mot Human Rights Service.

Utenriksminister Børge Brende (H) fornekter seg ikke, for hva gjør man ikke for å beholde makt? Nå vil Regjeringen blidgjøre KrF og frivillige organisasjoner med nye milliarder til bistand - og lover at det ikke blir kutt til såkalte frivillige organisasjoner. Men hva annet er det som blir solgt enn luft og kjærlighet?

Stortinget er inne i en avgjørende tid, der innstramningstiltak i denne krisetiden skal på plass. Men ikke alle partiene synes å ha tatt krisa innover seg. KrF og Venstre velger i denne alvorlige situasjonen å legge til integreringsperspektivet i forhandlingene. Det er uansvarlig politikk, som også overser at manglende kontroll over asyltilstrømningen setter vår nasjonale sikkerhet i stor fare.

Nå ser det ut som statsminister Erna Solberg våknet. Lover skal endres i rekordfart, ubegrunnede asylsøkere skal raskt ut, luftbro fra Kirkenes, retur til Russland, en kvass avisning av Venstres forslag, ingen bønn for KrF. Målet er kun: asylankomstene til Norge skal ned.

Vil Fremskrittspartiet gå i forhandlinger om et asylforlik med de øvrige partiene på Stortinget? Statsminister Erna Solberg (H) sier at det er en fordel med et bredt forlik, mens FrP sier at for dem er innstramninger i asyl- og innvandringspolitikken viktigere enn et bredt forlik. Det synes å forvirre både Kristelig Folkeparti, Venstre og mediene.

Nå begynner det å gå opp for flere av de politiske partiene at folkevandringen til og i Europa er av en slik karakter at den neppe «går over av seg selv». I uke etter uke, ja måned etter måned, har partiene først overgått hverandre i «humanitet», der ikke minst Syria har…

I går ble statsbudsjettet lagt frem, i dag er KrF og Venstre på krigsstien igjen. De to småkameratene til Regjeringen truer med (mer) bråk om flyktningmilliardene.

KrF åpner dørene til landsmøte denne helgen. Der skal det nok vedtas det samme som Venstre, SV og Aps landsmøter gjorde: Norge skal hente 10 000 syrere. Dette skjer i en tid der ytringsfriheten er i revers, ytringsfriheten som er alle andre friheters mor. Hvordan kan politikerne i en slik situasjon aktivt importere mennesker som man kan forvente ikke støtter det frie ordet? Forstår ikke politikerne alvoret, tross massakren i Paris og massakren i København?

Fremskrittspartiet (FrP) starter i dag sitt landsmøte. Der vil utvilsomt økningen i antallet syriske flyktninger bli et tema. Som kjent vil ikke FrP hente flere til Norge, i alle fall ikke i år, og viser til at antallet er bestemt i budsjettavtalen. Men det kan være at Arbeiderpartiets (Ap) landsstyrevedtak på 10.000, ikke minst med støtte fra Venstre og eventuelt Kristelig folkeparti (KrF), tvinger frem et kompromiss. Har FrP da noen smerteterskel?

Den voksende tragedien i Middelhavet har endelig fått flere til å reagere. Men her på berget er vi lite villige, med media som flaskehals, til å diskutere reelle løsninger. Mantraet synes å være at ingenting hjelper - bortsett fra å hente flere til Norge, som alle skjønner ikke avhjelper noe som helst. Tvert om. Jo flere som gis opphold i Europa, jo flere vil prøve å komme.

Mye kan tyde på at det kan bli flertall på Stortinget for å hente 10.000 syriaflyktninger til Norge. Det kan raskt bety slutten for Solberg-regjeringen. Spørsmålet er om Ap i det hele tatt vil fremme forslaget i Stortinget - da de neppe er klar for å ta over nå.

Ungdommen i Oslo har fått et nytt tema på dagsordenen i skolen: hatkriminalitet, voldelig ekstremisme og radikalisering. Her beroliges de unge med at islamsk ekstremisme som en trussel mot det norske demokratiet ”i stor grad er medieskapt”. For kanskje første gang må vi kunne kondolere media med å bli stigmatisert på denne måten. Samtidig håper vi ikke Regjeringen puster lettet ut. Ei heller tror vi det er lurt å ta KrFs medlem i justiskomiteen, Kjell Ingolf Ropstad, særlig alvorlig når han vil bekjempe ekstremisme ved å lære muslimene å lese Koranen på riktig måte.

Oppfordringen kommer fra en fortvilet mann i Moss. Han er overrasket over alle millionene som betales ut til innvandrere som ikke er i jobb i kommunen. Inntil midten av oktober var beløpet på 21, 3 millioner kroner fordelt på 411 NAV-klienter med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Mannen sier: ”Etter mitt skjønn viser årets utbetalinger til innvandrere et sjokkerende høyt beløp.”

Et viktig verktøy for vestens sikkerhetstjenester, er tett kontakt med personer som går i fotsporene til islamsk ekstremisme. Verktøyet var ubrukelig for norske PST i møte med Nairobiterroristen og norsksomalieren Hassan Abdi Dhuhulow, som ganske freidig avsluttet siste samtale med PST på Gardermoen slik: ”Ser jeg ut som en terrorist?” Nå ser vi det samme i Canada. Konvertitten Martin Rouleau drepte en offiser og skadet en annen militær alvorlig. Ni dager før terrorangrepet med bil, hadde sikkerhetsmyndighetene den siste samtalen med Rouleau. Forstår våre politikere at noe kanskje ikke fungerer helt?

Milano nord i Italia er blitt en transittby for mennesker som har forlatt Den islamske stat eller Syria. Danske TV2 har møtt folk som fremstår som ressurssterke og ikke preget av krigstraumer. De vet hvor ferden går videre: fingeravtrykkene deres skal ikke legges igjen i hverken Italia eller når Tysklands grenser er tilbakelagt i bil. Menneskesmuglerne tar dem dit de ønsker seg: Danmark, Sverige og Norge. I dag mener jeg er dagen for å løfte frem revolusjonære tanker.

Det som etter all sannsynlighet blir arvtakeren etter Jens Stoltenberg av Ap, tidligere helseminister Jonas Gahr Støre, benyttet 1.mai-talen til å kreve forsterket innsats overfor Syria med 1 milliard nye kroner i år. Det er store krav fra en mann som på inn- og utpust i alle år har beskyldt FrP for «å ha råd til alt» uten dekning. Men finansminister Siv Jensen (FrP) kan fint finne 1 milliard til Syria-hjelp – kanskje først og fremst med Ap-hjelp, men det avviste den samme Gahr Støre øyeblikkelig og kontant.