Politikk

«Bredt forlik»

Nå begynner det å gå opp for flere av de politiske partiene at folkevandringen til og i Europa er av en slik karakter at den neppe «går over av seg selv». I uke etter uke, ja måned etter måned, har partiene først overgått hverandre i «humanitet», der ikke minst Syria har…

Nå begynner det å gå opp for flere av de politiske partiene at folkevandringen til og i Europa er av en slik karakter at den neppe «går over av seg selv». I uke etter uke, ja måned etter måned, har partiene først overgått hverandre i «humanitet», der ikke minst Syria har vært brukt som eksempel, før så å bli mer og mer stille etterhvert som asylankomstene bare har fortsatt i høyt antall.

For første gang siden juli så vi en liten nedgang i forrige uke. Relatert til uken før var nedgangen på 7 prosent, mens økningen fra Iran var på hele 107 prosent. Også enslige mindreårige asylsøkere (EMA) fortsetter å øke.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

I dag har det kanskje gått opp for Senterpartiet (Sp) at det har vært gitt en rekke advarseler. Undertegnede var selv med på å utarbeide Bærekraftsutvalgsrapporten til Fremskrittspartiet (FrP) i 2013, og her manglet det verken på dystre tall (basert på Brochmannutvalgets NOU, Perspektivmeldingen og SSB-rapporten Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring) eller forslag til tiltak. Men nei. Det «uspiselige» med Bærekraftutvalgsrapporten var nok at avsenderen var FrP og uansett så representerte alle disse rapportene «utrivelige tall». Ja, faktisk så utrivelig at den nyansatte SSB-direktøren Christine Meyer starter sin karriere i SSB med å så tvil om hva byråets tall forteller.

Men nå – altfor sent – synes Sp at det er på tide med et «bredt forlik om asyl- og flyktningpolitikken». Til NRK sier han:

Flyktningstrømmen til Norge er nå så dramatisk at alle partier på Stortinget må hjelpe Regjeringen med å håndtere situasjonen, mener Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum.

For nå, , er det ikke måte på hvor flinke politikerne våre er – og det på tvers at politiske skillelinjer:

– Det beste i norsk politikk er når vi på tvers av politiske skillelinjer klarer å finne sammen. Vi har klart det i pensjonsforlik, barnehageforlik og klimaforlik og mange andre krevende spørsmål, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NRK.

Han mener at situasjonen på innvandrings- og integreringsfeltet nå er så uoversiktlig og dramatisk, at det trengs et bredest mulig politisk forlik i Stortinget for å hjelpe regjeringen i en vanskelig situasjon.

Regjeringen må nå få nødvendig arbeidsro, mener Vedum.

Nødvendig arbeidsro? Beklager, men hva menes? Er det av typen: ja da, vi har rota det til igjen, men det må vi legge bak oss og så må vi finne noen smarte, taktiske politiske grep som tilsier at det ikke var «vår» feil og skulle det slå politisk til det vi eventuelt gjør, så er det åpenbart at det var «vi» som var arkitekten?

Nei, er det noe verken Regjering eller Storting trenger så er det «nødvendig arbeidsro». Tvert om, nå må både Regjering og Storting begynne å snakke med folket, både for å høre hva folket tenker, mener og erfarer og for at folket skal få høre hva politikerne tenker, forstår og ønsker å gjøre. Så langt har det politiske lederskapet, om vi så snakker Norge eller Europa, ikke minst i EU, fremstått som en gjeng forskremte, hodeløse kyllinger. Her har ikke minst forbundskansler Angela Merkel mye å svare for, til tross for at lederen i Kristelig folkeparti (KrF) Knut Arild Hareide entusiastisk utropte hennes invitasjon til alle syriske flyktninger som «europeisk lederansvar». Ja, Hareide ville at Norge skulle følge Merkels eksempel. Nå har derimot pipen fått en annen lyd.

KrF-leder Knut Aril Hareide

KrF-leder Knut Aril Hareide

Til NRK sier Hareide at utspillet fra Sp-Vedum er «konstruktivt». Hva som er konstruktivt med et utspill som etterlyser et bredt forlik – uten noe politisk innhold, så langt jeg kan se – må en være politiker for å forstå. Men vi kan jo gjette.

For til NRK sier Hareide:

– Det er ikke et mål for noen at det skal komme flest mulig til Norge. Men de som kommer med reelt beskyttelsesbehov skal tas i mot med en god måte.

Betyr det at asylankomstene skal ned? Hvis så er riktig, hva er det som gjør et slik forslag «konstruktivt» når det kommer fra Sp, mens det ikke har vært det når det er kommet fra FrP, ikke minst fra FrPs Christian Tybring-Gjedde?

Ja, Stortinget må opptre konstruktivt i denne situasjonen. Men så langt er det ingenting betryggende over et «kontruktivt forslag» om å etterlyse et «bredt forlik». Vi så jo det betryggende i det brede forliket i 8.000-vedtaket (Vedtaket som forandrer Norge). Hva skal det brede forliket denne gangen vedta – f.eks. at 767 milliarder er en pris vi må betale for å sikre våre nasjonale politikere en fremtidig karriere i EU eller FN?

Mer konstruktiv i så måte ser Landsstyremøtet i FrP å ha vært. De er i alle fall kommet til en resolusjon der de ønsker full grensekontroll. Det innebærer å sette Schengen-avtalen til side i et begrenset tidsrom, hvilket avtalen også åpner for. Samtidig er FrP, i motsetning til de andre partiene, åpne på at tiltakene i resolusjonen er for å redusere migrasjonen. Men ellers er resolusjonen fra FrP tam. Hvor ble det for eksempel av kravet om at ingen får permanent opphold, kun midlertidig uten rett til familiegjenforening?

Åpne på å begrense migrasjonsstrømmen er også EU kommet til. På gårsdagens krisemøte i EU var advarselen tydelig nok: «Hele EU risikerer å bryte sammen.» Der var det ikke mye snakk om å finne et «bredt forlik», men å finne hurtige og konkrete løsninger.

Ifølge NRK er noen av disse løsningene å sette opp 100.000 mottaksplasser langs Balkan-ruten, utplassere ekstra politistyrke på 400 i Slovenia (hvor det er kommet 60.000 asylsøkere bare de siste ti dagene, 15.000 bare på søndag), rask retur, opptrapping av Frontex-operasjonen, og stoppe praksisen med at migrantene benytter europeiske land som transittland. Sistnevnte skal stoppes ved at alle land skal ta et større ansvar for å registrere alle som kommer.

Det skal bli slutt på uten videre å slippe flyktninger gjennom sitt eget land og videre til neste land, sa EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker etter møtet.

– Folk skal registreres. Ingen registrering, ingen rettigheter, sa Juncker.

Junckers utspill er interessant, da det nå så altfor rettighetsbaserte asylinstituttet ser ut til å få seg en knekk. Vi vil nok se flere utspill der rettigheter knyttes opp til visse betingelser, slik som også FNs flyktningkonvensjon var tenkt.