Økonomi

Avvisning av det som virker

Den voksende tragedien i Middelhavet har endelig fått flere til å reagere. Men her på berget er vi lite villige, med media som flaskehals, til å diskutere reelle løsninger. Mantraet synes å være at ingenting hjelper - bortsett fra å hente flere til Norge, som alle skjønner ikke avhjelper noe som helst. Tvert om. Jo flere som gis opphold i Europa, jo flere vil prøve å komme.

Arbeiderpartiets ansvarsløse landsmøtevedtak om å hente 10.000 syriske flyktninger fordelt på 2015 og 2016, som dertil kan få flertall i Stortinget hvis Venstre, KrF og Senterpartiet følger samme linje, kan tvinge Solberg-regjeringen til å gå av. Det ansvarsløse, og som Arbeiderpartiet godt kjenner til, er at det vil være tilnærmet umulig, i alle fall svært ekstraordinært, å flytte på så mange milliarder i revidert nasjonalbudsjett (RNB) som den foreslåtte økningen i antallet kvoteflyktninger for 2015 vil kreve. Og det i tillegg til kravet om ekstraordinære tiltak i det aktuelle Middelhavsområdet, spesielt for land som Italia, Spania og Hellas.

Økonomisk uansvarlighet

RNB legges frem for Stortinget i begynnelsen av mai og skal vedtas i begynnelsen av juni. I RNB for 2014 lød bevilgningsendringen på litt over 1,9 milliarder kroner, men det er i realiteten «småbeløp» i denne sammenheng som tilføres de ulike områdene, jmf. Prop. 93 S Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014. Når Støre hevder at budsjettkostnadene ved å hente 5.000 syriske flyktninger ligger på 800-900 millioner for inneværende år, er nok ikke dette tallet «hentet ut av det blå» – selv om det dessverre i seg selv er et fullstendig urealistisk tall. For Ap-lederen vet nok at i underkant av 1 milliard budsjett-teknisk kan være innenfor rekkevidde (noe skal han jo også hente fra bistandsbudsjettet), men han vil tydeligvis ikke fortelle hvilke andre områder som vil bli skadelidende. Altså hvor skal alle pengene hentes fra? Skal de som står i en eller annen helsekø fortsette å vente? Skal flere grunnskoler legges ned? Skal eldreomsorgen få mindre? Skal de som allerede sitter i mottak fortsette å sitte der? Om Ap selv må overta regjeringsmakta på denne saken, må vi antakelig belage oss på betydelige økninger i skatter og avgifter, samt andre tiltak som belaster våre velferdsordninger. For det er til syvende og sist skattebetalerne som finansier det som selv SV-leder Audun Lysbakken innrømmer vil har en betydelig kostnad, men at det ikke er dét det handler om – det er et «moralsk ansvar» (Dagsnytt 18, NRK 2, 21.april). Symbolpolitikk, med andre ord.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Finansdepartementets ansvar

Men om våre stortingspolitikere i opposisjon og tilhørende de såkalte støttepartiene til Solberg-regjeringen (V og KrF) ikke bryr seg om økonomisk ansvarlighet, så er det en del andre som gjør det. Derfor er det også så viktig å finne ut av hva økningen av kvoteflyktningkvoten faktisk vil koste. For det kan være (tenk på et tall) at i underkant av 1 milliard i 2015 vil kunne dekke reiseutgiftene til de foreslåtte syriaflyktningen til Norge, kanskje det også dekker asylmottakskostnader (eventuell annen bosetting) og nødvendig livsopphold, slik som SSBs Erling Holmøy kommenterte i gårsdagens Dagsnytt 18. Men noe særlig mer dekker det nok ikke. Og som alle skjønner – det er ikke nok. Regningen blir betydelig høyere og det vil gå ut over noen andre. Dette regnestykket vil nok snart bli avkrevd av Finansdepartementet, jamfør SVs dok-8 forslag, og da kan det være at Aps, og de som støtter 10.000-forslaget, «regnestykke» vil fremstå i et uheldig lys.

Mottaksapparat og dugnad

Like så galt er det at vi ikke har en mottaksapparat som er dimensjonert for en slik økning. Jeg tror neppe at Ap-Støre, SV-Lysbakken eller for den saks skyld, Flyktninghjelpens Jan Egeland og Røde Kors Sven Mollekleiv, har tenkt å huse noen av disse (så langt strekker nok ikke «vårt ansvar»), så er planen da at vi skal etablere teltleirer i Norge? Bygge opp brakkebyer? Kaste ut feriegjester og overta hoteller? Hvordan ser de samme for seg at «dugnaden» i kommunene skal gjennomføres?

Flyktninghjelpen har gitt svaret til TV 2: «De kan bo i brakker eller nedlagte skoler. Det viktigste er beskyttelse, ikke norsk boligstandard.» Det kan være at Flyktninghjelpen selv tror på hva de sier, jeg tør derimot vedde på at verken flyktningene eller «aktivistene» i Norge vil finne seg i en slik forskjellsbehandling. Også her kan vi jo bare skue til situasjonen i Sverige.

Er det noe slikt som skal huse de 10.000 syriske flyktningene?

Er det noe slikt som skal huse de 10.000 syriske flyktningene?

Noen hevder at bare det følger penger med flyktningene, så vil det ordne seg. Kommunesektorens organisasjon, KS, sier at de ikke er motvillige til 10.000 nye flyktninger (jamfør lenken over). Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS hevder at det viktigste er at utgiftene til kommunene blir dekket, ikke antallet som kommer til Norge. Nei, for antallet har ikke noe med penger å gjøre? Eller har KS en hemmelig Onkel Skrue pengebinge som de skal dele rundhåndet ut fra? Det kan jo her legges til at identifiserbare utgifter på statsbudsjettet for asylsøkere og flyktninger nå ligger på om lag 18 milliarder i året. Av disse er det anslått at ca. 4 milliarder benyttes bare på å forvalte selve ordningen. For øvrig er det et interessant svar som kommer fra KS; kommunene skal nok delta på «dugnad» – bare de får godt betalt for det og uten ansvar for hvor pengene hentes fra.

Skal båtene stoppes, må de nettopp det

Å øke flyktningkvoten er en dårlig idé som heller ikke bidrar til å løse noe som helst av tragediene som utspiller seg i Middelhavet. All erfaring tilsier at jo flere som får opphold, jo flere vil det komme. Og vi vet at mange av disse ikke er reelle flyktninger, kanskje bare halvparten, selv om det forties i norsk offentlig debatt. Men skal den livsfarlige båttrafikken stoppes, så må den nettopp det: stoppes. Stoppes trafikken, stoppes også det attraktive i å være menneskesmugler og, logisk nok, vi vil ikke se slike drukningstragedier som vi nå vitner.

Det er nettopp hva Australia har gjort – som selvsagt har avstedkommet massiv kritikk fra FNs menneskerettighetsråd. Men nå kan det virke som om selv norsk media begynner å interessere seg mer for ordningen. I Aftenposten.no refereres den australske statsministeren på at «Den eneste måten man kan stoppe dødsfallene på er i virkeligheten ved å stoppe båtene.» Det vises til at Australia har stengt landet for all mulighet for opphold hvis en kommer sjøveien. De har laget en informasjonsvideo på 17 språk med det enkle budskapet: «Hvis du kommer til Australia ulovlig med båt, vil ikke Australia bli ditt hjem.» Reglene gjelder alle og uansett: barn, familier, ung, gammel, med eller uten utdanning, syke, sterke.

Ifølge Politiken.dk har Australia også behandlet asylsøknader til sjøs, som skal ha ført til kritikk fra FN (presiseres ikke nærmere hvilket organ). Kritikken går på at en slik saksbehandling «ikke lever opp til de gjeldende prosedyrer.»

Men her er det vel bare å legge til at det europeiske asylinstituttet har brutt sammen, hvilket nettopp FN bør ta en stor del av ansvaret for.

Det virker ikke og det som virker, det skal vi ikke

Tro så ikke at våre hjemlige politikere er «så» interessert i å stoppe den livsfarlige båttrafikken. Til Aftenposten sier SVs Bård Vegard Solhjell at «å låse døren forverrer situasjonen.» Hvilket han slipper å forklare. Så gjentar han mantraet med at 2014 er «det året siden andre verdenskrig der det var flest flyktninger og internt fordrevne i hele verden. Vi står midt i en global krise.» Ja, for glemt er for eksempel Vietnam-krigen? Invasjonen av Afghanistan? Delingen av Pakistan og India, opprettelsen av Pakistan samt Pakistans borgerkrig og opprettelsen av Bangladesh? Krigen mellom Somalia og Etiopia? Krigen i Mosambik? Borgerkrigene i Liberia og Sierra Leone? Borgerkrigen i Kongo?

Derimot legger Solhjell til: «Hvis målet er å løse problemene vil det være katastrofalt hvis mange innfører denne (Australias, min anm.) politikken.»

For ifølge Solhjell trenger vi en «global dugnad», som omhandler: vi må arbeide for at det ikke blir så mange flyktninger, redde folk langs Middelhavet, slå ned på menneskesmugling, og flere land må ta imot flere flyktninger. Med andre ord aner ikke Solhjell hva som skal til, da flere av disse tiltakene slår hverandre ihjel.

Heller ikke KrFs Knut Arild Hareide synes Australias tiltak er godt. Vi må redde menneskeliv, sier Hareide, som selvsagt ingen er uenig i, og så er det et «felles ansvar». Takk til deg. Mer konstruktiv er det vel knapt mulig å bli.

Det må være «fint» å avvise forslag uten å måtte stå til ansvar for egne mangelfulle tiltak. Skulle vi tro på det Solhjell og Hareide sier, må deres løsning være å sette opp sikker transport over Middelhavet. Er det det de vil?

Så langt beviser det vel heller bare at det så smått begynner å gå opp for både Ap (som nå ikke er så snakkesalig om forslaget sitt, jamfør at ingen fra Ap ville møte i gårsdagens Dagsnytt 18 som hadde «invitert hvem som helst fra Ap», jmf. lenke over), SV og KrF, og kanskje til og med Venstre, at det ikke lenger virker så veldig «humant» å hente 10.000 syriaflyktninger til Norge. Det virker tvert om dumt og populistisk, da de samme pengene kunne hjulpet så mange flere i nærområdene.

Båtene må stoppes, Australias løsning viser at det fungerer. Da er det kanskje ikke bare lurt å avvise en slik løsning? Vi vet at tusenvis, ja kanskje over millionen, av mennesker i Afrika står klar til den livsfarlige Middelhavsferden, som menneskesmuglere skor seg godt på, som rekrutterer til sex- og narkotikaindustrien, der barn kan bli benyttet som slaver, der mennesker kan bli utsatt for organsalg, økt kriminalitet, ja, det synes ingen ende på hvilke tragedier denne praksisen fører med seg. Den må stoppes.

Da må vi innse at asylinstituttet ikke fungerer. Selv FNs høykommisær for flyktninger begynner å innse det. Skal vi ha en felles mottaksstruktur for Europa? Skal søknader behandles på den ene eller andre siden av Middelhavet? Skal vi opprette leire (eller leie landområde, som visstnok høres mer humant ut) i nærområdene? Skal hele asylsøkerordningen avvikles, slik at kun flyktningordningen står igjen? Skal ordningen med midlertidige oppholdstillatelser utvides? Det er slike spørsmål som må diskuteres. Det er her en plass løsningen ligger.