Politikk

Bistand og politikk

Kirkens Nødhjelp går i dag ut med et sterkt angrep på FrP bistandspolitikk, samtidig med at de roser KrF opp i skyene. Kan det handle om at Kirkens Nødhjelp, som selv mottar hundrevis av millioner hvert år over bistandsbudsjettet, vet hvilken hånd som mater dem?

Kirkens Nødhjelp går i dagens VG til frontalangrep på FrP og Sylvi Listhaug. Der får vi vite at organisasjonen har begynt å trille terning over partienes partiprogram. FrP oppnår terningkast én. Vi får endog vite at Kirkens Nødhjelp ikke hadde tenkt å publisere terningkastene sine før om en uke, men i lys av debatten mellom KrF-leder Knut Arild Hareide og Sylvi Listhaug fremskynder de resultatet av terningtrillingen.

Hva lukter dette av?

Tidlig på formiddagen i dag kom det en telefon til HRS som ikke er av de mest vanlige. I andre enden finner vi en harmdirrende LO-ansatt. Vedkommende har latt seg opprøre over VG-artikkelen, og understreker å ikke være alene i LO om å reagere. Budskapet er i korthet at hele oppslaget lukter ren politikk – og da som et forsvar til KrF – fordi det nettopp er KrF som sikrer at Kirkens Nødhjelp mottar svimlende summer i statlig støtte årlig. Og det kan de fint gjøre, fordi norske medier er nådeløs i sin svertekampanje av FrP.

En må kunne si at medienes vinkling begynner å bli utilslørt partisk når selv LO-ansatte reagerer slik. For snakker vi Payback time fra Kirkens Nødhjelp? At det er beveggrunnen for at de rykker ut med et politisk frontalangrep på FrP i striden mellom Listhaug og Hareide, og samtidig gir KrF en sekser på terningen for sin bistandspolitikk?

Innvandring, igjen

Ifølge Kirkens Nødhjelp har de gått gjennom partiprogrammene for å se hvem som har «den beste politikken for å skape en mer rettferdig verden». Lisa Sivertsen, som leder Kirkens Nødhjelps avdeling for politikk og samfunn (jøss, hvor mye penger bruker de på denne avdelingen?), slår fast at «verdensborgere flest kommer dårlig ut av Fremskrittspartiets politikk.»

Sivertsen etterlyser FrPs «svar på hvordan vi skal møte verdens utfordringer». Og det er her Kirkens Nødhjelp viser sin ensporede holdning, for svaret er bistand – utvilsomt i betydningen mer bistand i samme spor som i dag:

– Det kunne ikke blitt tydeligere enn det er i vår rapport. KrF er særdeles kunnskapsrike og ambisiøse når det kommer til norsk bistand, mens Frp knapt anerkjenner bistand som et verktøy for fattigdomsbekjempelse, sier Sivertsen til VG.

– Hadde det vært opp til Frp ville mer penger på bistandsbudsjettet blitt satt til å begrense innvandring til Norge. Det er hverken solidarisk eller i tråd med kristne verdier som nestekjærlighet, og å gi mer til de som har minst, sier hun.

Men kanskje vi her snakker vi om ulikt politisk syn? For kan den samme Sivertsen dokumentere at begrenset innvandring til Norge ikke ville være et velegnet verktøy for fattigdomsbekjempelse? I så fall, hvordan ville hun begrunne det? At det «ikke er solidarisk eller i tråd med kristne verdier» å hjelpe flere der de er enn å ta flere til en høykostnadsland som Norge? Falt det ikke VG inn å spørre om premissene for de politiske analysene til Kirkens Nødhjelp? Men, som de selv påpeker: «Kirkens Nødhjelp er en politisk nøytral organisasjon.»

Åpenbart er de ikke mer politisk nøytral enn at de motsetter seg at bistandsmidler kan benyttes til innvandringsregulerende tiltak, som igjen kunne frigjøre mer midler til hjelpetiltak i utlandet. Hva kan det skyldes? Kanskje at samme Kirkens Nødhjelp lever svært godt av bistandsbudsjettet? Bare i fjor mottok de 588,3 millioner kroner.

Kampen om bistandsmidlene

Bistandsbudsjettet har gjennom årene bare vokst og vokst. I 2000 var bistandsbudsjettet på noe over 11 milliarder, i 2010 på over 26 milliarder og i fjor (2016) på 36,5 milliarder kroner, ifølge Norads tall.

I 2015 omdisponerte Regjeringen fire milliarder av bistandsbudsjettet for å dekke regningen av migrantstrømmen til Norge. Det ble av KrF oppfattet som kutt i bistanden – som KrF hevdet rammet de frivillige organisasjonene spesielt, og førte til at Hareide luftet brudd med samarbeidsavtalen med Solberg-regjeringen. KrF, sammen med Venstre, klarte i løpet av budsjettprosessen å få ca. halvparten av pengene tilbakeført. I 2016 ønsket ikke Regjeringen noen reprise av 2015-slakten av bistandsbudsjettet. Så for å blidgjøre KrF foreslo Regjeringen én prosent av BNI til bistand, samt at utenriksministeren lovet:

– Og det kommer ikke kutt til frivillige organisasjoner i år, sier utenriksminister Børge Brende (H).

Det synes å være liten tvil om at de frivillige organisasjonene, som Kirkens Nødhjelp, vet hvem som er sine (budsjett) venner. Og de har lyktes godt. F.eks. har Kirkens Nødhjelp økt sitt budsjett med i overkant av 12 prosent fra 2015 til 2016 (fra 524,1 millioner til 588,3 millioner kroner). Innenfor denne regjeringsperioden (2013 til 2o16) er økingen på 33,5 prosent.

Da sitter det nok løst å omtale KrF sin politikk på området som «kunnskapsrik og ambisiøs», kanskje vi også skal legge til sjenerøs?

Men om mer bistandskroner er den mest effektive veien til å nå FNs bærekraftsmål, er fortsatt et åpent spørsmål. Det er vel mer som Bistandsaktuelt sier, vi snakker «bistandsvinnere blant frivillige organisasjoner» heller enn å ta en offentlig debatt om hva som er den beste politiske prioriteringen av et stadig voksende bistandsbudsjett.

Å blande politikk og bistand fra Kirkens Nødhjelp er ikke noe vakkert skue. Synd ikke VG tenkte på det.