#Ap

Vi har over tid blitt kjent med at Arbeiderpartiet skal legge om innvandring- og integreringspolitikken, og vi har lenge skjønt at partiets utvalg har lagt seg tett opp til Fremskrittspartiets politikk. I dag kom Ap-utvalgets innstilling - en tynn suppe på knappe fem sider. Samtidig setter FrP ned et nytt utvalg som skal stake ut ny politikk på området.

Det finnes ingen politiske tema som er så betent som innvandring, det er vel også derfor begrepet «hat» dukker opp. Ikke minst handler det om «hatet mot Ap» som mange hevder er «den skyldige» for masseinnvandringen til Norge, som igjen kobles til terroren 22/7 2011 – og som dermed virkelig setter følelsene i sving, for det er nettopp det «hat» er: følelser.

Nok en gang kommer Arbeiderpartiets Masud Gharahkhani med utspill som bare gjør partiet enda mindre troverdig.

Det krympende opposisjonspartiet Ap sliter i motvind, og har de siste dagene flittig benyttet seg av blame game-strategien når det gjelder det meste: Alt som er galt er den borgerlige regjeringens skyld. Men akk, de møter ikke bare seg selv i døren; døren kommer løpende etter dem.

Løgnhistorien rundt Aps bystyrerepresentant Bashe Musse avdekker at den trojanske hesten er på innsiden av partiet. Og det har den vært i årevis. Tar ledelsen konsekvensene av at partiet spises opp verdimessig av "sine egne"?

FrPs gruppe på Stortinget støtter Aps forslag om forbud mot søskenbarnekteskap. Også tilsyn med koranskoler får FrPs tiltredelse. Da kan vi konkludere med at verden går noe fremover, om enn med små skritt

Som om ikke 22. juli er sårt nok for hele landet og spesielt de personlig rammede, så finnes det åpenbart få grenser for å utnytte tragedien politisk. Og det selv om avsenderen er NRK.

Innvandringen til Norge går ned, først og fremst fordi det er innført grensekontroller nedover i Europa. Men vi bruker over 20 milliarder i året på innvandringen, penger som kunne vært benyttet mye mer effektivt og hjulpet langt flere om de ble kanalisert til flyktningers nærområder. Derfor vil FrP at Norge slutter å ta imot flyktninger og frigjør mer penger til bistand, men det finner Ap umoralsk.

Arbeiderpartiet har mistet fotfestet i norsk politikk. Det synes som om de famler i blinde for igjen å gjøre partiet styringsdyktig. Men den strategien som Ap i opposisjon velger, kan vise seg å være et så høyt spill at de ender opp med å miste enda flere velgere.

I flere land reiser det seg nå politiske parti basert på islam og sharia. Tradisjonelt har muslimer stemt på sosialdemokratene. Det kan bli andre tider, og dette var nok ikke med i beregningen da sosialdemokratene i Norge, Danmark, Sverige, Storbritannia, med flere, åpnet for masseinnvandring fra den islamdominerte verden.

En allerede vanvittig kostbar innvandring skal bli enda dyrere. Hvis Audun Lysbakken får det som han vil.

Om Sylvi Listhaug beholder sin statsrådspost kan vi få vite mer om i dag. Uansett hva som skjer, er det et tapsprosjekt for Fremskrittspartiet. Ap-leder Jonas Gahr Støre har dog lite å være stolt av, og nå sier han dertil at han skal bruke 22. juli aktivt i den kommende politiske debatten. Det politiske forfallet er en tragedie for oss som nasjon.

Kristin Ørmen Johnsen, Masud Gharahkhani og Jon Engen-Helgheim er innvandringspolitisk talsperson for henholdsvis Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. De har i tillegg til felles at de er fra Drammen, men hvem er de politisk sett mest enig med?

Bergen Ap vil ha 5 000 kvoteflyktninger hvert år fremover. Dette bevitner at Ap ikke er "streng og rettferdig". Ap fremstår uten snev av troverdighet på innvandringsfeltet.

Nå kommer Arbeiderpartiet diltende etter med sine "a-ha" opplevelser om æresvold og sosial kontroll. Men de kan tørke krokodilletårene et sted vi andre slipper å se det, og heller be om unnskyldning for å ha demonisert dem som i årevis har pekt på realitetene.

Noen spill er gøyere enn andre. Det som nå foregår på Stortinget, iscenesatt av Arbeiderpartiet (Ap), er fornøyelig - og etter all sannsynlighet mer tjenlig for landet enn for partiet.

Ap er i fall. Partiet vil nå satse på tapte stemmer i folket. Men det er for sent, og de fleste tiltakene er gårsdagens løsninger. La oss likevel få dem vedtatt så vi kan komme inn på riktig vei.

Nyvalgt innvandringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, melder at partiet skal stramme inn innvandringspolitikken. Da har kanskje Ap tatt til seg at innvandring er en viktig sak for velgerne, og at flertallet ønsker en mer restriktiv og kontrollert innvandring? Så da "hopper haren den veien" - men med gammel politikk. For igjen blåkopierer Ap politikken til FrP. Det vil neppe lykkes denne gangen heller.

Meningsmålingene siste tiden har vært en katastrofe for det statsbærende partiet Ap. En desperat Jonas Gahr Støre prøver seg nå på innvandringsfeltet for å øke velgermassen. Det han og Ap gjør er et regelrett forsøk på å bedra folket. For hvor har Ap vært i vår tids viktigste kvinnespørsmål?

Krisen i Ap fremstår som nærmest totalt. Det er ikke en eneste kjent Ap-politiker i dag man kan peke på som en naturlig partileder.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre har kommet på noe smart: Han "truer" med at det kan komme nye store flyktningstrømmer til Norge og Europa, for så å fortelle at Ap sitter med løsningene. Dog bare om de får "fornyet" innvandrings- og asylpolitikken sin for fremtiden. Ap har innsett at fremtiden ligger i innvandringspolitikken, de skjønner bare ikke at de kom til erkjennelsen minst 30 år for sent.

Foreslår FrP Hege Storhaug som kandidat til Nobelkomiteen blir det nok stor ståhei på Stortinget. Kanskje FrP nettopp derfor skulle gjøre akkurat det, og se hva argumentene da blir for at Storhaug ikke må få plass rundt bordet?

14.november var en trist dag i Stortingets historie. Bernander forteller hvorfor.

Lysten til å være mot FrP generelt, og Sylvi Listhaug spesielt, overstyrer flertallet på Stortinget. Gårsdagens spill på Stortinget var grenseløst ansvarsløst.