Innvandring

Færre innvandrere, men FrP vil ha full stopp

Innvandringen til Norge går ned, først og fremst fordi det er innført grensekontroller nedover i Europa. Men vi bruker over 20 milliarder i året på innvandringen, penger som kunne vært benyttet mye mer effektivt og hjulpet langt flere om de ble kanalisert til flyktningers nærområder. Derfor vil FrP at Norge slutter å ta imot flyktninger og frigjør mer penger til bistand, men det finner Ap umoralsk.

I fjor ble det registrert 58.200 innvandringer til Norge, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er 8.600 færre enn det SSB kaller «unntaksåret» 2016 (på grunn av folkevandringskrisen som ble utløst høsten 2015). Nettoinnvandringen (inn-og utvandring) ble dermed på 23.100.

Grensekontroller virker

Forklaringen på nedgangen finner SSB i grensekontroller og avtalen EU har med Tyrkia.

– Nedgangen fra ett år til ett annet har aldri vært større etter at målingene startet i 1958. Det er særlig innvandringen av asiatiske borgere som er redusert, med en stor andel syrere. Mye av forklaringen på det ligger i innføringen av grensekontroller i Schengen og i EU-Tyrkia-avtalen som ble innført våren 2016 for å begrense asyltilstrømmingen til Europa, i kjølvannet av flyktningkrisen som oppstod høsten 2015, sier førstekonsulent Adrian Haugen Ordemann i SSB.

At grensekontroller nedover i Europa har innvirkning på hvor mange som klarer å ta seg til Norge er forståelig, men SSBs tro på EU-Tyrkia avtalen synes vel optimistisk. I januar ble det over Middelhavsrutene registrert i underkant av 7.000 ankomster til Europa, mens nærmere 250 ble meldt savnet eller døde, ifølge International Organization for Migration (IOM). Flest kom til Italia (over 4.000, mange pakistanere), deretter Spania og Hellas. Året før kom det nærmere 179.000, i gjennomsnitt i underkant av 3.500 i uken, der det altså i løpet av årets fire første uker kom litt i underkant av 6.000. Så om innvandringen til Norge har «rekordfall», er situasjonen annerledes til Europa.

Størst nettoinnvandring til Norge var det igjen fra Syria, Eritrea og Afghanistan, selv om de opplevde større tallmessig nedgang enn andre grupper. Størst innvandringsoverskudd var det fra Asia (men også størst tallmessig nedgang, spesielt fra Syria). Gruppene fra India, Litauen, Irak og Sverige hadde størst oppgang fra året før.

Noen færre utvandret i 2017 enn de to forutgående årene, som har vært årene med størst utvandring. Nærmere 41.000 utvandret i 2016, mot nærmere 37.000 i fjor. 10.200 av utvandrerne var norske statsborgere, 26. 600 var utenlandske. 78 prosent av de utenlandske utvandrerne var europeiske statsborgere. Gruppene fra Asia og andre nordiske land hadde størst nedgang i utvandring.

Men i sum betyr innvandringsmønsteret til Norge at vi får stadig flere ikke-vestlige innvandrer, og de blir

FrP vil ha full stopp

Fremskrittspartiets stortingsgruppe har tatt opp igjen partiets rapport fra Bærekraftsutvalget i 2013, og vil på helgens landsmøte fremme forslag om null flyktninger, som også omfatter asylsøkere, til Norge.

FrP viser til at Norge årlig bruker 20 milliarder på innvandring og flyktninger, penger som altså ville strukket lengre og hjulpet langt flere om de hadde vært kanalisert til nærområdene. I det salderte statsbudsjettet for 2017 hadde Justis- og beredskapsdepartementets et samlet budsjett på 59,3 milliarder, der de direkte kostnadene til innvandring og integrering var på 23,5 milliarder, som utgjør nesten 40 prosent. Det var budsjettkapitlene knyttet til integrering (altså ikke drift av asylmottak osv.) som utgjorde den største utgiften, nesten 19 milliarder kroner, og på underpostene var det bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere som var suverent størst, med noe over 16 milliarder.

– Hvis målet er å hjelpe flest mulig, bør vi ha som målsetting å ta imot null flyktninger til Norge, og heller bruke alle de midlene på nærområdene, sier Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsmann for Frp, til NRK.

FrPs grunnidé er å legge om asyl- og flyktningepolitikken slik at den treffer flest mulig, da dagens system er umoralsk. Penger spart i Norge frigjøres til å benytte mer til bistand. Norge bør derfor gå foran som et godt eksempel, sier Helgheim.

Arbeiderpartiet mener derimot at forslaget ikke er gjennomførbart – det er bare ment for å «provosere» – og at Norge «må ta sin del av ansvaret».

– Vi har et ansvar for å ta vår del av de flyktningene som finnes i verden, hjelpe mennesker som er drevet på flukt til å komme seg videre i livet og kunne starte på nytt et annet sted. Ikke sitte i en flyktningleir for evig framtid, sier Eirik Sivertsen (Ap), nestleder i kommunalkomiteen på Stortinget.

Men hva som er provoserende med å benytte pengene mest mulig effektivt og treffsikkert, ja, det slipper Sivertsen å svare på. Igjen skal denne politikken styres på følelser, selv om de fleste nå har skjønt at store deler av dagens innvandring ikke har noe med bærekraft å gjøre. Verken for mottakerland eller avgiverland. De internasjonale forpliktelsene som Sivertsen viser til, kan altså bedre ivaretas ved å legge om systemet.

At dagens system ikke fungerer godt nok er det mange som mener, også forsker Ingunn Bjørkhaug ved Fafo. Men Ap synes å ha klokketro på personer i flyktningleire ikke jukser. Men det er det mange som gjør, slik Bjørkhaug viser til, nettopp fordi systemet er lagt opp slik det er, og de som virkelig taper er reelle flyktninger, først og fremst de som aldri klarer å ta seg til en flyktningleir, og deretter de svakeste i leirene. FN har da også mange ganger tatt til ordet for at ikke har penger nok til å ivareta sine oppgaver på en fullgod måte. Likevel ønsker Ap at vi skal opprettholde et egoistisk system, som går på bekostning av alle – utenom de som trekker vinnerloddet (som igjen bidrar til økt barnefattigdom i vestlige land).

Det er trist at vi har ledende politikere og partier som nekter å ta realitetene innover seg, og som dermed ikke gjør den oppgaven de er satt til: Å styre til det beste for nasjonen – og ved å ivareta våre internasjonale forpliktelser best mulig.