#Ap

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) vil ikke stoppe at barn holdes under tvang i døgnåpne moskeer i Norge. Hun gjemmer seg bak menneskerettigheter (!) og påstanden om at et lovforbud mot praksisen vil kunne ramme speiderbevegelsen og konfirmasjonsleire. Altså skal foreldres rettigheter ha forrang for barns helse og frihet. Dette klarer Vågslid å fremføre etter at en svært modig 19 år gammel jente født i Norge avslører rystende forhold i en moské i Drammen. Jenta lever nå på flukt i Norge fra sin imam-pappa. Hun og hennes like kan altså ikke forvente en håndsrekning fra Ap-regjeringen. Kanskje ikke så underlig all den tid styreleder i den aktuelle moskeen i Drammen er en aktiv politiker for Ap.

Søndag landet de rødgrønne partiene en avtale om revidert nasjonalbudsjett etter å ha slitt milliarder i alle retninger. Nesten 6 milliarder kroner mer av oljefondet klarte Rødt, SV, MDG og Sp å trasse seg til for at Ap skal få beholde regjeringsmakta. Dermed er Aps selvskryt fra mai om å holde igjen på pengebruken og redusere bruken av oljepenger gjort til skamme, ikke minst fordi kriger i verden er et enormt økonomisk påfyll i Norges oljemarinerte økonomi. 

Det må bli enklere for EU/EØS-land å utvise personer som oppholder seg ulovlig i et medlemsland. Slik lød det da EU-parlamentet og medlemslandene nylig diskuterte en EU-lov som vil muliggjøre raskere og mer effektive prosedyrer for retur av innvandrere. Det legges også opp til etablering av utreise- eller asylsentre i land utenfor EU - gitt at menneskerettighetene aksepteres. Men SV mener dette er et "kappløp mot bunnen". Partiet hevder i fullt alvor at det ikke finnes trygge tredjeland som respekterer internasjonale menneskerettigheter. 

Folket har talt. Og skriften på veggen må være særdeles tung å svelge for politisk ledelse i styringspartiene Ap og Høyre. Enten det har vært en Erna Solberg eller en Jonas Gahr Støre som statsminister har innvandringen til Norge fra det utvidede Midtøsten i dette årtusenet vært høy. Langt høyere enn folk har ønsket seg. For folket ser resultatene på bakken i sine daglige liv: Vi har fått innsig av kulturer som er fullstendig i kollisjon med norsk kultur og våre verdier. Vi har fått de såkalte parallelle samfunnene. Resultatene av den siste undersøkelsen kan ikke misforstås: Den store majoriteten av oss krever en lang pause i innvandring av asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente fra "visse" land. Skal vi endelig bli lyttet til? Skal Norges beste settes i førersetet? Eller skal Støre og Ap fortsette som før?

Integreringsbarometeret 2026 viser at stadig flere blir mer kritisk til ulike sider ved innvandringen og integreringen. Resultatet ser vi ikke minst på partimålinger der FrP troner på toppen. Barometeret bør ikke overraske. Jo flere som har kommet og etter hvert som tiden går, vil også konsekvensene bli mer påtrengende. Sagt på en annen måte: De negative konsekvensene av en ikke-bærekraftig innvandring kan ikke lenger skyves under teppet av gammelmediene. Ei heller kan Ap fortsette å prøve å dekke over problemene de har skapt med en innvandringspolitikk uten realitetsorientering. Tiden for ærlighet er kommet - om enn på overtid.

Etter en uke med det som best kan omtales som rasismekampanje-journalistikk og press fra Arbeiderpartiet, valgte Frp å gi rådgiver Hårek Hansen sparken etter fyllerøret hans. En ting er at partiorganisasjonen ikke stiller opp for Hansen som arbeidstaker. En annen ting er at jo nærmere makten Frp kommer, jo feigere og mer føyelige for Arbeiderpartiets metoder er de. 

Et flertall på Stortinget vil stemme for en innstramming for familieinnvandring. Men i forhold til alle forslagene som ligger på bordet, er det fint lite som går gjennom i Stortinget. Det skuffer FrP, mens Ap mener de driver en ansvarlig og kunnskapsbasert politikk ved å "utrede og analysere". Akkurat sistnevnte kritiseres Ap for, da FrP hevder det blir mest prat uten handling fra Ap - og det har de helt rett i. 

En stortingsrepresentant fra Finnmark ble av NRK bedt om å oppsummere helgens landsmøte, hvorpå han sa at attraktive arbeidsplasser og pene damer trekker folk - som er nødvendig for næringsutviklingen i Finnmark. Det blåser mediene opp - og Arbeiderpartiet er igjen i harnisk. Selvsagt fordi vedkommende er i Fremskrittspartiet. Men han har nok mer rett i det om damene enn han kanskje vil utdype. 

Det går svært så godt for FrP på meningsmålinger, og Høyre er i godt sig. Nå har FrP og Høyre flertall alene med 89 mandater på Stortinget. For Ap går det stadig tråere. Velgerne har nok merket seg at Aps valgløfter var lite annet enn valgflesk, eller "løgner" som FrP-lederen sa rett ut i gårsdagens Debatten på NRK. I tillegg ligger Ap dårlig an etter det som er fremkommet så langt i Epstein-filene. 

Norge har gjort det igjen. I all stillhet, uten debatt og uten offentlig redegjørelse, har Norge bidratt til å nominere det iranske terrorregimet til FNs program- og koordineringskomité. Komiteen møtes allerede neste måned for å forme FNs politikk på kvinners rettigheter, menneskerettigheter, nedrustning og terrorismeforebygging. Frp-leder Sylvi Listhaug reagerer med vantro, men Arbeiderpartiet forsvarer nominasjonen.

Fremskrittspartiet befester sin posisjon på ny måling som Norges største parti og blir stadig vanskeligere å overse. Hos söta bror utfordres nå venstresidens maktmonopol ved at Sverigedemokraterna er landets nest største parti, og er nå tatt inn i varmen av Liberalernas Simona Mohamsson - til medienes sjokk. For der har jo "alle" vært skjønt enige om at SD skal holdes utenfor alt som har med makt å gjøre. Sjokkert er også Socialdemokraterna, og prøver således å skremme med at SD-leder Jimmie Åkesson kan bli statsminister. Det lyder som en kjent strategi - som kanskje holder ved et valg, men så går lufta ut av ballongen. 

Dessverre har den norske regjeringen valgt side med terrorregimet i Iran og står skulder ved skulder sammen med dem til det som per nå ser ut til å være siste slutt. Iran er mer enn fornøyd med Støre og Regjeringen. Ingen andre regimer enn Iran har sponset så mange terrorhandlinger, også globalt. Listen er så lang at man knapt tror hva man leser. Har ikke regjeringen til Støre og Barth Eide fått med seg den særdeles lange iranske terrorlisten?

Historien vil ikke være nådig mot Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide og hele den norske venstresiden. De har stått skulder ved skulder med ondskapen i Iran helt til det siste – og dermed blir hyllet av terrorregimets egen ambassadør Alireza Jahangiri for deres kritikk av angrepet på dette terrorregimet.

Etter to måneder med markeringer fra iranere i Norge, ser man ingen effektive tiltak eller reell støtte fra Aps side. Alt fra det holdet pakkes inn i diplomatisk nøytralitet og faktisk forsømmelse overfor det iranske folket som er under terror fra Den islamske republikken. Arbeiderpartiet via Utenriksdepartementet sitter ved samme bord som dette totalitære regimet for å utforske nye diplomatiske veier. Dette skjer midt under konflikten med USA og Israel, der Aps mål er å stanse en målrettet militær intervensjon etter 47 år med mislykket og ubrukelig diplomatisk arbeid.

I nesten et halvt århundre har iranere blitt fengslet, torturert på verste vis, voldtatt og drept av et av verdens mest groteske regimer. Tross folkelige opprør, har styrets makt vært totalt. Revolusjonsgarden har nemlig systematisk plassert sine folk i maktposisjoner over det ganske land, lokalt og nasjonalt. Til tross for dette faktum, roper ytre venstre flanke i Norge nå på at "folket må gjøre det selv", altså fjerne makthaverne uten amerikansk eller israelsk innblanding. Hvordan folket skal klare det, har de samme ingen gode eller fornuftige svar på. Iranerne trenger utenlands bistand mer enn noensinne for å kunne ta tilbake friheten, skriver den iranske flyktningen til Norge, Mazyar Keshvari.

Da er kranglingen igjen et faktum. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) går i strupen på FrP fordi FrP satt i regjering da det ble gitt økonomisk støtte til en kinesisk tenketank. Men det Støre "glemmer" å fortelle er at deres egen eks-finansminister, Kristin Halvorsen, er representert som nestleder i den samme kinesisk "tenketanken".

Hva skal til for at man kan kalle en fiende en fiende? Mullaregimet i Iran har slaktet rundt 40.000 av sine egne borgere, og ingen nevnte verken folkerett eller menneskerettigheter mens de groteske forbrytelsene pågikk. For hva var den iranske befolkningens forbrytelse? De krevde frihet. Men Ap-regjeringen i Norge, i et særdeles dårlig selskap med blant annet Russland og Kina, men også Storbritannias Labour-regjering, går i Neville Chamberlains fotspor med sin ettergivelsespolitikk. "Dette er ikke en krig Norge skal bli en del av", slår statsminister Støre fast, mens amerikanske og israelske missiler drepte ayatollaene i Teheran. Hvordan kan det ha seg at Ap - gang på gang - stiller seg på feil side av historien?

Ikke bare har Høyres Ine Eriksen Søreide endret syn på innvandring og integrering, det måtte jo komme for før eller siden da vettet også bør sige inn i de pene salonger. Mer overraskende er det at hun, ifølge NRK, varsler "nye politisk svar også fra Høyre". Skal Høyres taushetskultur og stempling av oss som faktisk har advart i årevis regnes som død og begravet?

Debatten om hva Norge skal gjøre med kriminelle innvandrere viser med all tydelighet at internasjonale avtaler, som menneskerettighetskonvensjonen, har bommet noe enormt. Eller rettere sagt: Praktiseringen av de samme rettighetsbaserte avtalene. Dette er avtaler som ivaretar asylsøkere og såkalte flyktninger på bekostning av vertslandenes opprinnelige befolkning. Som når en tungt kriminell fra Somaliland med utvisningsvedtak hevder at Norge er like mye hans land som alles andre. Men man forstår han jo: Dette er hva Kongen av Norge og mange av våre politikere forteller - og som støttes opp av de internasjonale avtalene.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) har vært på besøk hos sine danske partikolleger - som for snart et par tiår siden strammet voldsomt inn på innvandringspolitikken. Sosialdemokratene i Danmark innså hva velgerne ville, og de så hvilken suksess den daværende borgerlige regjeringen hadde med tidenes innstramninger. Men hva gjorde Ap? Ingenting, utenom å demonisere FrP som faktisk har prøvd å stramme inn over flere tiår. Men før Stenseng rakk å returnere til Norge hadde danskene strammet ytterligere til. Og bakom lurer Epstein-filene.

Høyres antakelig påtroppende nestleder Ola Svenneby, av mange karakterisert som et politisk stortalent, har skjønt noe som er helt sentralt i politikken: Det er bare å dundre på, for de aller fleste har svært kort hukommelse. Nå sier Svenneby at Høyre skal bli det beste partiet på integrering - og det med gamle forslag. 

I dag har pipen fått en annen lyd. For nå er det blitt kjent at utenriksminister Espen Barth Eide sønn ble UD-praktikant ved ambassaden i Paris rett før jul. - Jeg har gjort en feil, sier Barth Eide. - Alvorlig, mener Støre, og sier at det er viktig at Barth Eide beklager, "og vil rydde opp". Samtidig påpeker Støre at han fortsatt har tillit til Barth Eide. Det betyr oversatt til norsk at det ikke får noen konsekvenser for Barth Eide som utenriksminister. 

Henger statsminister Gahr Støre og utenriksminister Barth Eide i en tynn tråd? Norge står antakelig overfor den største politiske skandalen i nyere tid. Arbeiderpartiet fremstår mer og mer som selve arkitekten bak de avsløringene som avdekkes i det norske diplomatiet. De ikke bare vingler, jamfør at de ikke ville ha ekstern granskning, for nå å hevde at det har de ønsket "hele tiden", men de forsøker å glatte over alvoret og synes vel vant med å slippe unna. De vrir seg unna kritiske spørsmål, og tror åpenbart at å gjenvinne tilliten til det politiske systemet er fort gjort. Det kan ta årevis å rydde oppi skandalen - og mange kan gå med i dragsuget.

Det er nesten ikke mulig å henge med på Epstein-gate lengre. Skjelettene ramler ut av skapet i et forrykende tempo. Og - endelig - begynner flere å ta bladet fra munnen, som for eksempel Terje Osmundsen, næringslivsleder og tidligere politiker for Høyre. Samtidig er det blitt flertall på Stortinget for å sette ned et uavhengig granskningsutvalg, et utvalg som Arbeiderpartiet ikke ønsker. Det er ikke det minste rart at Ap motsetter seg det, for det er lite som tilsier at det ikke finnes flere skjeletter. Begrunnelsen til Ap er også syltynn: At dette handler om personer, ikke om systemer. Skjønner Ap hva systemer er? Hva kontrollrutiner er?