La oss begynne med å oppsummere en rekke av de hovedfunn fra det såkalte integreringsbarometeret, en rapport utarbeidet av Institutt for samfunnsforskning (ISF) for IMDi.
Holdninger til innvandring, integrering og mangfold (ja, det intetsigende «mangfold» må jo være med):
- 49 pst sier påstanden «Vi bør ikke slippe inn flere innvandrere i Norge», passer ift hva de mener, mens 51 pst sier det ikke passer. Det er en økning i restriktiv retning.
- «Synes du Norge bør ta imot flere eller færre innvandrere enn i dag?», der mindre enn to av ti (17 pst) mener at Norge burde ta imot flere innvandrere.
- «Synes du innvandring i hovedsak er bra eller dårlig for Norge?», 40 pst bra, 30 pst verken eller og 29 pst dårlig.
- «I det store og det hele, hvordan synes du integreringen av innvandrere i det norske samfunnet fungerer?», der drøyt to av ti (22 pst) mener at integreringen i hovedsak fungerer bra, tre av ti er nøytrale, mens nær halvparten (48 prosent) mener at det går dårlig.
- «Forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen kommer til å bli bedre», der 53 pst sier at det passer dårlig med hva de mener, mens 47 pst sier at det passer godt. Over tid har flertallet vært fremtidsoptimister, men det snudde i 2019.
Sum: Stadig flere blir kritisk til innvandring, og det er å anta at det en den ikke-bærekraftige innvandringen folk har i mente.
Holdninger til ulike typer innvandring:
- «Min kommune bør bosette flere flyktninger,» der 33 pst sier passer godt med egen mening, mens 68 pst sier passer dårlig.
- «Norge bør ta imot flere flyktninger som har behov for beskyttelse», 58 pst passer godt og 42 pst passer dårlig. Det er det «svakeste» resultat noensinne, og innebærer altså at flere avviser mottak av flere flyktninger.
- «Jeg ville stilt meg positiv til at det ble etablert et asylmottak i området der jeg bor», der 36 pst sier passer godt og 65 pst sier passer dårlig. Stadig flere avviser.
- «Det blir ikke lagt nok vekt på barnas beste ved behandlingen av asylsøknader for barnefamilier», der for 59 pst passer godt, for 42 pst passer dårlig. Stadig flere mener det passer dårlig.
- «Vi trenger utenlandsk arbeidskraft for å sikre gode velferdstjenester i fremtiden», med 73 pst passer godt, 26 pst passer dårlig.
- «Økt innvandring fra [innvandring generelt, Sverige, Polen, Pakistan, Somalia og (i 2025) Ukraina] vil føre til mer kriminalitet i Norge», der alle øker – med unntak av Polen som synker (Ukraina ligger på nivå med Polen). Høyest for Somalia. Sverige forklares med svenske tilstander.
- Hva «… er hovedårsaken til mer brutal kriminalitet blant unge»:
– Manglende integrering: 80 pst passer godt, 20 pst passer dårlig
– For høy innvandring de siste årene: 67 pst passer godt, 32 pst dårlig
– Oppvekst i fattigdom: 76 pst passer godt, 25 pst dårlig - «Innvandring øker faren for terroraksjoner i Norge» der 63 pst sier passer godt, 37 pst passer dårlig.
Sum: Arbeidsinnvandring avvises ikke, men en viss type innvandring er man langt mer skeptisk til. Man vil ikke ha flere flyktninger i egen bakgård, og man reagerer på utviklingen i kriminalitet – som først og fremst skyldes manglende integrering. At ikke flere mener det skyldes «fattigdom», er nesten et under, da en ensidig MSM og politisk venstreside tuter oss ørene fulle med akkurat det perspektivet.
Holdninger til integrering og mangfold:
- 31 pst sier at det går bra med integreringen i området der de bor, mens 35 pst mener det går dårlig, 36 pst verken bra eller dårlig. På nasjonalt nivå mener 49 pst at integreringen går dårlig, mens 21 prosent mener den går bra, 30 pst verken bra eller dårlig.
- Fire påstander om tilpasning mellom majoritetsbefolkningen og personer med minoritetsbakgrunn:
– Innvandrere må fullt og helt gi opp sin kultur og tilpasse seg det norske samfunnets kultur og verdier: 38 pst passer godt, 59 pst passer dårlig (over tid sier flere ja, ifølge ISF innebærer dette at nesten 4 av 10 nordmenn er enig i at innvandrere fullt og helt bør assimilere seg)
– Personer med minoritetsbakgrunn bør oppdra barn i tråd med det som er vanlig i Norge: 86 pst passer, 10 pst passer dårlig (flere sier altså ja)
– Norske myndigheter bør legge til rette for at innvandrere kan bevare sine kulturelle tradisjoner: 46 pst passer godt, 48 pst passer dårlig (det er nokså stabilt over tid)
– Innvandrere bør selv kunne velge hvor mye de ønsker å tilpasse seg det norske samfunnet: 23 pst passer ganske godt, 75 pst passer dårlig (nokså stabilt, men økende negativ) - Innvandringen truer norsk kultur:
– Alvorlig trussel mot vår nasjonale egenart: 49 pst passer godt, 51 pst passer dårlig
– Innvandring truer samholdet i det norske samfunnet: 49 pst passer godt, 51 pst passer dårlig - Problemer med integrering av innvandrere skyldes…: (ikke målt siden 2021)
– … at mange innvandrere har en religion eller kultur som ikke passer i Norge: 78 pst passer godt, 19 pst passer dårlig
– … mangelfull innsats fra myndighetenes side: 78 pst passer godt, 18 pst passer dårlig
– … mangelfull innsats fra innvandrerens side: 82 pst passer godt, 13 pst passer dårlig Signifikant og stor økning i andelen som mener manglende integrering skyldes innvandrerne selv.
Sum: Innvandrere må selv ta mer ansvar for seg selv og sine for å ta del i Norge og for samholdet i samfunnet, hvis folket får bestemme.
Religion, diskriminering og etnisitet
- Mener du at verdiene innenfor [jødedom, kristendom, islam] er forenlige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet?
– jødedom: 73 pst forenelig, 28 pst ikke forenelig
– kristendom: 80 pst forenelig, 20 pst ikke forenelig
– islam: 41 pst forenelig, 59 pst ikke forenelig - Mener du at verdiene innenfor islam er forenlige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet? 59 pst ikke forenelig, 41 pst forenelig
- Jeg er skeptisk til personer med muslimsk tro: 56 pst passer dårlig, 44 pst passer godt
- Hvor positiv eller negativ er du til at muslimske kvinner bærer hijab på gaten? 38 pst negativ, 48 pst verken eller, 14 pst positiv
- Diskriminering av innvandrere forekommer: 18 pst forekommer ikke, 78 pst forekommer
- Hvordan ville du oppleve det hvis du fikk en sjef med [vietnamesisk, ukrainsk, somalisk] bakgrunn?
– vietnamesisk: 16 pst positiv, 6 pst negativ, 70 pst uten betydning
– ukrainsk: 13 pst positiv, 8 pst negativ, 66 pst uten betydning
– somalisk: 10 pst positiv, 17 pst negativ, 56 pst uten betydning - Tror du at mennesker med en bestemt [hudfarge, etniske tilhørighet, hudfarge eller etnisk tilhørighet] er født mindre intelligente enn andre?
– hudfarge: 4,8 pst
– etniske tilhørighet: 8,9 pst
– hudfarge eller etnisk tilhørighet: 5,8 pst - Rasisme opprører meg: 82 pst ja, 13 pst nei
Sum: Norge er ikke et rasistisk land, men vi er ikke særlig fornøyd med islam – selv om vi ikke kritiserer personer/muslimer. Man kan jo også stille spørsmål med hva folk egentlig vet om islam – fra MSM, forskere og politikere får en ingen drahjelp. Se for øvrig egen sak Stor motstand mot islam og hijab i Norge.
Holdninger til innvandring i en urolig verden
- Synes du Norge bør slippe inn flere eller færre innvandrere enn i dag? En signifikant bevegelse i mer restriktiv retning i samtlige partiers velgergrupper. Det er derfor grunnlag for å slå fast at det har skjedd en tverrpolitisk dreining mot en mer restriktiv innvandringspolitikk fra 2017 til 2025. Blant velgerne til både Venstre, KrF og Ap skifter flertallet fra en liberal til en restriktiv posisjon, påpeker ISF.
- Forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen kommer til å bli bedre? Tverrpolitisk utvikling i retning av mer negative svar. Pessimismen øker i alle partier.
- Hvor bekymret eller ubekymret er du for at følgende skal skje i Norge fremover?
– Grovere kriminalitet: 86 pst bekymret, 12 pst ubekymret
– Dårligere personlig økonomi for folk flest: 71 pst bekymret, 27 ubekymret
– Mer merkbare konsekvenser av klimaendringer: 61 pst bekymret, 36 pst ubekymret (merk dette spørsmålet da klimaendringer virker noe malplassert i denne sammenheng, kommenteres senere)
– Økt rasisme: 59 pst bekymret, 36 pst ubekymret
– Krigshandlinger på norsk jord: 47 pst bekymret, 50 pst ubekymret
Noen punkter er ikke berørt i det over siterte. Det gjelder for eksempel storby versus øvrige, kort eller lang utdannelse, samt god versus dårlig kommuneøkonomi. Her mener vi ISF gir for snevre forklaringer. For eksempel at folk i storbyer (der det er høy innvandring) er mer vennlig innstilt overfor innvandring, betyr ikke at de samme har så mye med dem å gjøre (segregering fordi det er geografisk mulig). At høyt utdannede er mer vennlige, handler kanskje først og fremst at de selv (kun) møter høyt utdannede innvandrere. Og all den tid kommunen har god økonomi, kan man jo bare «ta en staten»: Betale seg ut av det, så lenge det går.
Selektivt
Da jeg leste rapporten om integreringsbarometeret var det som et energisluk. Jeg måtte ta lang pause for å komme til hektene. Mest av fordi det til tider skinner gjennom hva som er forskernes ideologiske ståsted, og der det ikke mangler på kreative forklaringer – selektive kreative forklaringer vel og merke – samtidig med alt som utelates fullstendig.
Når det er sagt: ISF innrømmer denne gangen at spørsmålene fort bli for allmenne, og har derfor valgt å nyansere en rekke spørsmål. Tommel opp. Ikke minst gjelder det sekkekategorien «innvandrere» (som vi ved de tidligere målinger har kritisert), der de nå i noen tilfeller skiller mellom «flyktninger», «arbeidsinnvandrere» og «familiemedlemmer av innvandrere». Men for sistnevnte er det igjen et hjertesukk: For det er stor forskjell på familieinnvandrede og arbeidsinnvandrere (som er i jobb og er selvforsørgende) til flyktninger og asylsøkere.
Det er også stor forskjell på flyktninger og asylsøkere/asylanter, gitt at de fleste nok oppfatter flyktninger som overføringsflyktninger, altså de har flyktningsstatus før de kommer til Norge, og asylsøkere som tar seg selv til grensen og hevder sin rett til å søke asyl fordi de angivelig trenger beskyttelse. For flere år siden fant daværende Ap-regjering det «geniale» med å fjerne begrepet asylant. For når en asylsøker får oppholdstillatelse er vedkommende nå per se flyktning. Dette ble antakelig gjort ut fra erfaringen at kommuner var mer vennlig stilt for bosetting til (reelle) flyktninger enn til asylanter. Nå vet ingen om de kom som de bosetter er reelle flyktninger eller asylsøkere. Dette berør ikke ISF i sin rapport.
ISF prøver videre å tolke dataene i lys av hva som skjer i samtiden (undersøkelsen ble gjennomført i november-desember 2025), der de fremhever «Ukraina-krigen, Israels invasjon av Gaza og Donald Trumps utenrikspolitiske kuvending».
Bare denne selektive «utvelgelsen» sier sitt. ISF, og kanskje spesielt forskningsleder Jan-Paul Brekke, synes å være særlig opptatt av Ukraina (og de mange flyktningene derfra), men det er neppe ukrainere som opptar folk flest mest. Men det forteller oss kanskje – som ikke nevnes i rapporten – at folk flest i Norge i mye større grad aksepterer flyktninger fra nærområdet enn fra andre verdensdeler. Akkurat slik som intensjonen med flyktningkonvensjonen er. Folket har altså rett.
Når det gjelder «Israels invasjon av Gaza», burde en kanskje også nevnt det groteske terrorangrepet i Israel utført av Hamas som faktisk førte til Israels reaksjon, men det uteblir. Og «Trumps utenrikspolitiske kuvending», som også i rapporten omtales ved at «Trump‑administrasjonen har frontet en svært streng innvandringspolitikk i USA» kan jo diskuteres. Innvandringspolitikken var også streng under Biden, men den ble ikke realisert. Det er en betydelig forskjell, og for så vidt en annen debatt.
Dessuten er det en rekke andre omstendigheter som kunne vært nevneverdig, men den gang ei. Det er først og fremst den «lille boblen» av Ukraina, Israel, Palestina og Trump samt en svipp innom gjengkriminalitet.
I rapporten peker vi på en rekke faktorer som kan bidra til å påvirke holdningene i den norske befolkningen på dette feltet, som fortsatt høye ankomster av ukrainske flyktninger, krigen i Gaza, innvandringskritiske debatter i USA og Europa og en økning i (gjeng)kriminalitet som mange tilskriver innvandring og manglende integrering. Vi viser også til at en urolig verden med geopolitiske endringer også kan virke inn på synet på innvandring.
«Restriktiv vind»
Ifølge ISF blåste det høst/vinter 2025 «en restriktiv vind over Europa på dette feltet, en trend som har fortsatt inn i 2026».
I EU var temaet snarere irregulær migrasjon og utfordringer knyttet til integrering, mangfold og retur. Til tross for at EU-landene er i ferd med å innføre et felles og strammere rammeverk for migrasjonsstyring, tok sentrumsledede regjeringer i land som Danmark, Tyskland og Frankrike til orde for ytterligere innstramninger etter press fra ytre høyre. De siste månedene av 2025 rapporterte norske medier om fremgangen til det britiske ytre høyre-partiet Reform UK og deres kritikk av regjeringens manglende kontroll i innvandringspolitikken, illustrert ved ankomsten av småbåter over kanalen. I Tyskland økte forbundskansler Merz grensekontrollen og pekte i oktober på at mangfold i bybildet kunne være en samfunnsutfordring.
Har denne gjengivelse virkelig ingen slagside? De «ytterligere innstramninger» ble vel først og fremst ledet an av Danmark og Italia (som må kunne kalles politiske ytterpunkter), mens Tyskland mest pratet (hvilken grensekontroll ble faktisk gjennomført?) og Frankrikes Macron prøvde – som vanlig – å gjøre alle til lags? Ikke vet vi heller hvilket «press fra ytre høyre» som ISF viser til. Og jo, visst gjorde og gjør Reform UK det svært godt i valget nylig, men det skyldes langt mer enn småbåter over kanalen.
Norge var lenge skjermet for de restriktive politikkendringene som har preget andre europeiske land. Valgkampen frem mot stortingsvalget i september 2025 handlet for eksempel om andre ting enn innvandring.
Ja, og hvorfor det? Skal forskerne ved ISF liksom ikke kjenne til at MSM avskyr innvandringsdebatter som pesten, i alle fall i valgkamper, av angst for å gi FrP poeng?
ISF innrømmer imidlertid at det ble en del debatter om «vold utført av ungdom rekruttert av internasjonale kriminelle nettverk», men unnlater å si at dette er innvandringsrealterte nettverk, ikke minst med opphav i Sverige. De innrømmer også at det ble debatt om sekundærflytting, med «rapporter fra enkeltkommuner». De viser til «et politisk motivert drap på en ansatt med innvandrerbakgrunn på en pleieinstitusjon i Oslo» utført av en med radikaliserte og høyreekstreme ytringer uten å nevne at også drapsmannen hadde innvandringsbakgrunn (serbisk opphav med tysk statsborgerskap). Omtalen dreide seg om «rasisme», der det er verdt å merke seg at drapet ble utført natt til 24. august, mens valget foregikk 8. september. I tillegg kom politiske utspill knyttet til blant annet asyl- og retursentre i tredjeland. Poenget var at det – etter valgkampen vel og merke – var «stor offentlig oppmerksomhet om innvandring».
Fordele skyld
Her har FrPs Jon Helgheim et sentralt poeng. Han forteller på Facebook om det som må kunne kalles et avslørende spørsmål fra en journalist som lød noe slikt som: Det nye integreringsbarometeret viser at nordmenn har blitt vesentlig mer skeptisk til innvandring, føler du og FrP noen ansvar for dette ved debatten dere fører?
Ellers er det jo forutsigbart hvordan MSM griper dette an. La oss for eksempel ta NRK. De har i en artikkel blant annet intervjuet en kvinne som kom til Norge fra Gaza i 2012. Hun har tre barn der to er angitt ved alder, 2 og 4 år – og hun er alenemor. Hvor er far? Hva jobber hun med? Ingen spørsmål. Nei, reportasjen handler om «tilhørighet». Den betaler åpenbart vi alle andre for. Klart folk blir lei, særlig når vi på toppen av det hele må slite med stadig grovere kriminalitet og økt utrygghet.
Men noen, slik som AUFs nestleder, Nimrah Ramzan, som avviser at Norges ikke-bærekraftige innvandring er for høy og at slike påstander bare skremmer folk, at innvandringsbakgrunn ikke har noe med kriminalitet å gjøre (og attpåtil hevde å ha statistisk belegg for det), skylder på FrPs «retorikk» og at «narrativet om at nordmenn er i ferd med å bli i mindretall i eget land er feil», er åpenbart indoktrinert nok til å tro hva de selv sier. Eller når Aps Kamzy Gunaratnam i fullt alvor hevder at det ikke finnes «noe parti i Norge som har vist større forakt for kunnskap enn FrP» (for det er vel ikke de som til stadighet driver frem statistikk fra SSB?) og at det spilles på frykt – for frykt mobiliserer.
Er det noen som «mobiliserer» så er det vel Ap, der de med presisjon plukker ut folk i partiet med «annen hudfarge» for å fronte denne problematikken. Og de virker å gå i AUF-leder Gaute Skjervøs fotspor – kompromissløs og bastant.
ISF rapport 2026:4 Holdninger til innvandring, integrering og mangfold