Gadd vite hva som ble sagt på de politiske bakrommene da den siste målingen i Integreringsbarometeret ble publisert i forrige uke. Panikk over å være fullstendig i utakt med folket? Panikk over å ha mistet kontroll over folkets tanker og meninger? Panikk over at den politiske propagandaen om «integrering» ikke har fungert? En panikk der man ikke aner hva veien videre skal være? Eller en realitetsorientering og dermed politiske ermer som brettes opp: Nå skal folket tas på alvor. Vi må legge om kursen i motsatt retning. Strup optimalt all innvandring som ikke er lønnsom arbeidsinnvandring.
For det er dette siste folket har bedt om i IMDis Integreringsbarometer, utført av det venstreorienterte Institutt for samfunnsforskning (ISF) som gjennom årene typisk har lagt et politisk angstdempende og beskyttende slør over virkeligheten.
Det morsomme er ikke minst at Ap-regjeringen, via «integreringsminister» Kjersti Stenseng og «innvandringsminister» (da innvandring er lagt under justis) Astri Aas-Hansen, har slagordet nå vært dette: – Vi skal ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere godt.
Tror de på det selv? Eller erkjenner de nå i det stille at dette kun er ett av talepunktene på Aps nye «ansikt» etter Stoltenbergs månelanding i Oslo etter årevis i Brussel?
Knusende dom
Vi tok ut ett moment av barometeret i forrige uke, nemlig at seks av ti uttrykker sterk motstand mot islam, av den enkle grunn at islam er alt annet enn hva norske verdier er. I tillegg skrev vi mer generelt om funnene i undersøkelsen. Men la oss summere kortfattet hva befolkningen forteller:
- Halvparten vil ikke ha flere innvandrere til Norge.
- Halvparten mener at den pågående innvandringen er en trussel mot fellesskapet, altså at den truer det indre samholdet.
- Majoriteten er kritiske til innvandringen slik de observerer at den forløper.
- Ikke overraskende er det asylsøkere som tar seg til Norge, familie som hetnes hit etter oppholdstillatelse er innvilget, og flyktninger som utløser motstanden.
- Kun to av ti mener at integreringen fungerer, hvilket er en real politisk kalddusj som viser ikke minst et Ap i full kollisjon med befolkningen og som kanskje forklarer hvorfor Ap vaker på rundt 20 prosent på partimålingene nå. Åtte av ti mener også at innvandrere selv er skyld i dårlig integrering.
- Rundt 70 prosent vil ikke ha flere flyktninger til sin egen kommune, og over halvparten mener at forholdet mellom befolkningen og innvandrere ikke vil bedre seg i tiden som ligger foran oss..
- Folk er også realitetsorientert rundt kriminalitet: 72 prosent mener «innvandring» fører til mer kriminalitet
- Åtte av ti peker på religion og verdier som et problem for integreringen, at verdiene og religionen er i kollisjon med norsk kultur og verdier.
- Kun 25 prosent mener asylsøkere er nyttig for norsk økonomi.
«Vi fører en streng men rettferdig innvandringspolitikk», er et annet kjent mantra fra Ap-hold siste minst ti årene. Verken streng eller rettferdig står til troende. Det lyder mer som kulepunkt masseutsendt internt i epost.
Ta en Ola Svenneby?
For oss ligger det åpent i dagen at folket ikke har ønsket den høye innvandringen fra dysfunksjonelle stater i det utvidede Midtøsten som vi har sett i dette årtusenet. Det er ikke en for drøyt å påstå at det er en politisk skandale at folkets vilje har blitt overkjørt år ut og år inn.
Med en ny ledertrio i Høyre er det heller ikke særlig lyse utsikter til at Høyre legger innvandringspolitikken radikalt om og i tråd med folkeviljen. Ja, Høyre har ett friskt og realistisk pust i ledelsen, den unge Ola Svenneby, som sommeren for tre år siden gikk ut med et tydelig budskap, gjenngitt slik av oss under tittelen «Kontant avvist av Solberg», som da var Høyres leder:
Svennebys utspill i begynnelsen av juli i Aftenposten var virkelig oppsiktsvekkende, ikke minst fordi Høyre i alle år har stått for en høy innvandring av ikke-integrerbare fra islambeltet. Nettopp derfor overrasker det oss ikke at Høyre-leder Erna Solberg nå når sommeren går mot slutten er ute med et krystallklart budskap: Svenneby har ikke støtte hos moderpartiet for sitt forslag om å skrote asylinstituttet, sette antall kvoteflyktninger til null og sterkt begrense familiegjenforeninger for å unngå franske og svenske tilstander i nær fremtid.
Nå reiser ledertrioen i Høyre rundt i det langstrakte Norge på leting etter å forstå stemningen på grunnplanet i partiet. Det er grunn til å anta at de møter en helt annen holdning enn den Erna Solberg utviste i 2023 o i hele sitt lederskap. Kommunene sliter med hverdagsproblemene med den ikke-bærekraftige innvandringen, og Høyre sliter ditto på meningsmålingene. Partiets troverdighet på innvandringens konsekvenser er tynnslitt i folket, og skal Høyre klare å kapre tilbake velgere fra FrP, ligger nok løsningen snublende nær nettopp innvandringens konsekvenser.
Illustrasjon: Støre og Stenseng, HRS