Hva er det som skaper et levedyktig og utviklende samfunn? Alle skjønner, og er neppe så uenige i det heller, at attraktive arbeidsplasser er nødvendig, så hvorfor skal «pene damer» få medier og Ap til å hyle opp?
Stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt (FrP) sa følgende til NRK:
En av de viktigste tingene som jeg jobber veldig med (jeg sitter jo som fraksjonsleder for Fremskrittspartiet i næringskomiteen), det er jo næringsutvikling og hvordan man skal legge til rette for næringsutvikling og skape sexy arbeidsplasser i nord. For det er to ting som trekker folk, eller får guttene til å flytte på seg. Det er attraktive arbeidsplasser og pene damer.
Og pene damer har vi jo i Finnmark, så det er å få på plass de gode arbeidsplassene, sånn at vi får guttene til å flytte nordover.
Ap krenka
Linda Beate Randal, gruppeleder for Ap i Finnmark fylkesting, mener det er «en tullete kommentar».
– Han sier jo det holder at damene i Finnmark er pene. Hele fylket blir fiksa ved at man har pene damer. Og så skal man utvikle arbeidsplass for menn, sier Randal.
– Dette et veldig gammel-gubbe-perspektiv. Jeg er redd for at slike holdninger er med på å skremme unge kvinner og jenter fra å ha lyst til å bo i Finnmark.
Krenk meg i hjel! Er det noe som er «tullete» – og det til og med fra en finnmarksværing, et folkeslag som jeg kjenner med litt mer humor, ikke minst galgenhumor – så er det Randals tolkning av Strifeldts utsagn. For å stemple utsagnet som «gammel-gubbe-perspektiv» er lite annet enn en påklistret nedvurdering av en politisk motstander. En ren hersketeknikk. Man flytter fokuset bort fra hva som blir sagt til hvem som sier det, og her er det to fluer i en smekk: Mann på 55 år og FrP-er.
Å hevde at det er en holdning som kan skremme unge kvinner og jenter fra å bli i Finnmark, viser dessuten at Randal ikke har spesielt stor tro på styrken til unge kvinner. Tror hun ikke dagens unge kvinner er i stand til å si fra?
Dessuten skal man være rimelig høy på seg selv for ikke å forstå hva Strifeldt mener eller for å bevisst misforstå det.
Men han burde kanskje «mene» det enda mer – og da hadde han virkelig fått MSM og Ap etter seg.
For å si det enkelt: Hvem er det som føder barn?
Vi mangler barn
Det er helt åpenbart at Finnmark – og Norge for øvrig – trenger flere arbeidsfolk. Ergo må vi føde flere barn. Ikke kan vi lene oss på innvandring heller, da det som kjent er flest som kommer fra den ikke-bærekraftige innvandringen. Da vil vi trenge enda flere arbeidsfolk som er skattebetalere.
Å hevde at «pene damer» er et gammel-gubbe-perspektiv i den stadig mer hysteriske likestillingskampen som nedvurderer familien, og ikke minst mødre, er i mine øyne et lite lurt trekk.
Når Randal i tillegg påpeker at det er et kvinneunderskudd i Finnmark, burde man i alle fall ønske seg flere damer. Problemet er kanskje at det er flest kvinner som forlater denne landsdelen, noe som sikkert kan skyldes flere forhold. Noe av dette handler kanskje om at det i Finnmark er en tydeligere overvekt av primærnæringer som fiske, som ikke er gitt at alle kvinner verken kan eller vil sysselsette seg i.
Samtidig er det en tydelig overvekt i offentlig sektor, der den største er helse, pleie og omsorg – altså typiske kvinneyrker. Men hvor lenge kan et samfunn leve av å klippe håret av hverandre?
Den historiske dimensjonen i yrkesvalg har også en annen interessant side: Når menn har påtatt seg de mest risikovillige yrkene, som for eksempel fiskeryrket, har det også hatt en «beskyttende» rolle overfor familien. Hvis en ung kvinne omkommer i en arbeidsulykke vil det bety at familien «stopper opp». Men det betyr ikke at kvinner ikke alltid har jobbet mye, det er bare at jobben med barn og hjem er blitt nedgradert. Det er ikke blitt «godt nok» å ta seg av barn og hjem. Kravet har heller vært at menn og kvinner skal dele alt arbeidet i hjemmet. Hvor mange familier har fått det til å fungere?
Vi vil bare ikke akseptere at kvinner og menn er forskjellige, så det kan være at vi burde fundert litt mer på hva som ligger i et gubbeperspektiv. Kanskje det ikke er så nedlatende som MSM og en rekke politikere på autopilot velger å tro?
Disse lettskremte unge kvinner?
AUF-leder i Finnmark, Ariana Olsen, henger seg på kritikken, og mener Strifeldt «fordummer debatten på flere måter». For det er ikke bare gutter som jobber i industriyrkene, der Finnmark mangler folk, sier hun. Videre mener hun at samtidig som flere jenter søker seg til mannsdominerte yrker, er det problemer med kjønnsdiskriminering i disse yrkene – som skremmer vekk unge kvinner.
Argumentene er velkjente, men hva ligger egentlig i påstanden i kjønnsdiskriminering i mannsdominerte yrker? At disse yrkene, som for eksempel rørleggere som vel er det mest mannsdominerte yrket vi har, må tilrettelegges (bedre) for kvinner? At kravene til yrket skal vurderes ut fra kjønn? At kvinner mobbes av menn på arbeidsplassen? At kvinnene ikke får jobben?
Her kan det vel legges til at en arbeidsgiver ikke kan velge bort en søker basert på kjønn, graviditet eller planer om foreldrepermisjon. I tillegg er det mulighet for det som kalles for «positiv særbehandling», det vil si hvor man aktivt prioriterer det underrepresenterte kjønnet for å fremme kjønnslikestilling i et bestemt yrke.
Det vi i alle fall kan slå fast er at Finnmark trenger både menn og kvinner, og at befolkningssituasjonen i Finnmark i dag er preget av en todelt utvikling: en betydelig sentralisering rundt enkelte knutepunkter, ikke minst Alta, kombinert med en generell nedgang og aldring i distriktskommunene og langs kysten. Befolkningen blir stadig eldre. Andelen over 75 år er økende, mens lave fødselstall gjør det vanskelig å opprettholde folketallet naturlig.
Så mens få finner grunn til å rope opp om de særskilte økonomiske fordelene i den såkalte tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, blir det altså ramaskrik for å nevne «pene damer» som skal tiltrekke seg flere menn.
Øvelser i diskriminering
Strifeldt selv mener Ap lager storm i vannglass. Det han ønsker er «å snu den negative demografiutviklingen, og skape attraktive arbeidsplasser som lokker unge nordover».
– Det er to ting som får både gutter og jenter til å flytte på seg. Attraktive arbeidsplasser og utdanningstilbudet er noe som trekker, og dersom de finner en å dele livet med, gjentar Strifeldt.
– Hadde det vært mer politisk korrekt å for eksempel si attraktive arbeidsplasser og kjærligheten?
– Ja, det kunne man absolutt ha sagt. Det var det som var undertonen i det.
Og dermed skal vi igjen unngå det som er blitt et betent tema. Heller enn å lokke folk til Finnmark, burde vi tørre å si det som det er; at damer trengs også for å føde barn. Hvorfor har vi gjort dette så kontroversielt?
Jeg tror vi alle hadde hatt godt av å lese diktet til Harald Sverdrup, utgitt i 1969, den gang vi ikke var så lettkrenka. Det heter Øvelser i hjemlig diskriminering og peker på en rekke aktører, som kontorister, kommunearbeidere, drosjesjåfører, naturidioter, hippietyper – og nordlendinger. Jeg tillater meg å sitere verset om sistnevnte (ikke minst siden jeg er nordlending selv):
JÆVLA NORDLENDINGER,
inn i helvetes snyltere, gjør ingenting, krever alt mulig, plaga oss under krigen, kom sørover som en bande tatere med klesbylter og et haugetall unger, bråkte og lo og var sure og prata skit, gi’rem en spa’e og et greip i handa og la dem få prøve seg, sett dem i arbeidsleir, da kan du skrive opp at det ville bli sabotasje, kan’ke jobbe noen av dem, fy faen for et folkeferd, den midnattsola skal du få billig av meg, dyng hele rasket ned med tørrfæsk og kleppfæsk, sprett dem opp i buken, kutt hue av dem, sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!