#aktivisme

"Bekymringsmelding: Våre ungdommer mister håpet" er overskriften på en kronikk av Imen Hasnaoui, daglig leder i Det islamske forbundet og Linda Noor, daglig leder i Minotenk. Brødteksten er en pompøs affære, der de fastslår at "Når bare den ene sidens lidelser blir markert av våre ledere, mens de enorme, pågående og mye større tapstallene og frihetsberøvelsene både før og etter 7. oktober ikke blir markert på samme symboltunge måte, understreker det en følelse av å være utelatt fra det store «vi-et»". Takk til kongen, tenker jeg passer bedre. 

Aktivisme bidrar betydelig til å bygge allianser og koalisjoner blant forskjellige grupper, og fungerer som en antitese til strategiene brukt av Den islamske republikken. Men kampen er ikke ferdig, skriver Tabassom Fanaian.

Sirkus, stolthet, seksualitet, sinne, terrortrussel og aktivisme er stikkord for måneden vi går inn i. Mens mange fortsatt anser Pride å handle om skeives rettigheter og en nødvendig feiring av et inkluderende samfunn, er det gode grunner til å kritisere både myndigheter og politiske ytterkanter for et overdrevent fokus på barns seksualitet. Aggressive muslimske reaksjoner ned i barneskolealder viser likevel at homofiles rettigheter ikke er noe vi som samfunn kan ta for gitt. 

Aminzai har opplevd hets, både på nettet og i hverdagen. Hun har blitt lei seg, oppgitt og redd, skriver NRK. Til statskanalen sier den unge hijabkledde kvinnen at hun er lettet over den nye hatprat-rapporten. – Nå kan alle se at sånn er det faktisk, sier hun. Den unge Aminzai har tidligere framstått alt annet enn redd. Hun var paneldeltaker da utenriksminister Anniken Huitfeldt hadde samtaler med Taliban og har uttalt at Norge står i gjeld til afghanerne etter "deltakelse i brutal angrepskrig i Afghanistan". 

En spansk avis har fulgt det norskregistrerte skipet Ocean Vikings bevegelser i Middelhavet de siste ukene. Vi har i flere saker den siste tiden belyst det vi har karakterisert som fergetrafikk mellom Libya og Italia. Karakteristikkene den spanske avisen Gaceta bruker er enda sterkere. SOS Méditerranée ignorerer bestemmelsene i havretten fullstendig og opererer som mafiavirksomhet, skriver avisen. 

I læreboka Arena 6 som benyttes i utstrakt grad i samfunnsfagundervisning for landets sjetteklasser, skal elevene levnes liten tvil om hvor intolerante kristne foreldre er. Boka beskriver den kristne, homofile gutten Emil og hans frykt for å fortelle om egen legning. «Hvis de hadde fått vite noe, og Emil ikke hadde dødd av skam, ville mamma skreket og pappa hadde låst ham inn på rommet uten mat», heter det. Far til sjetteklassing reagerer.

I det VG omtaler som et "eksklusivt intervju" får den nå løslatte IS-kvinnen legge fram en tåredryppende historie om hvordan hun ble tvunget til å bli i kalifatet, hvor "viktig" det var for henne at sønnen  ble reddet og hvor angrende, norsk og alminnelig hun er. VG befester inntrykket av at media er vår tids gråtekoner – og selv den mest ihuga islamist får sette premissene, bare sosialpornoen er god nok.

Mens demonstrasjonene raser i Norge og verden grunnet drap begått av politi i USA, er det svært gode grunner til å ta et par skritt tilbake og reflektere rundt hva som faktisk skjer og hva som er fakta på bakken.

Frilansjournalisten Joakim Lamotte skrev et avskjedsbrev før han tok seg til den tungt kriminelle bydelen Kronogården i Trollhättan i helgen. Filmene der han angripes, er nå sett av nesten tre millioner personer. Men svenske medier enten ignorerer eller hetser Lamotte. Nå er BBC på banen og støtter Lamotte og beklager at svenske journalistkolleger svikter både han og Sverige. Den bør svi.

Kommentator i Nordlys, Tone Angell Jensen, med ramsalt oppgjør med toleransen for mobile kvinnefengsler som niqab og burka.

Leder for Fritt Ord Knut Olav Åmås advarer om at vitenskapen og forskningsinstitusjoner blir undergravet og er under kraftig angrep. Hovedskurken er som vanlig populister av alle slag som bringer forskningen i vanry, selv om Åmås også påpeker at der er visse problemer innad i forskningsmiljøene. Han mener at en demokratisering av forskningsprosessen er løsningen for å gjenopprette tilliten til vitenskapen, som ethvert moderne, rasjonelt samfunn trenger. Sannsynligheten taler imidlertid for at vanryen og mistilliten mer skyldes tiltagende politisk aktivisme forkledd som forskning og ekspertise enn mangel på demokrati. Det er vårt eget Fafo et godt eksempel på.