Etter å ha lest Abid Rajas kronikk ”Intoleranse i alle leire” (Aftenposten 19.mars), sitter jeg igjen ganske sjokkert og skuffet. Hvor lenge skal denne infantile personen få lov til å sabotere integreringsdebatten ved å kalle nordmenn for rasister? Spørsmålet stilles av Shakil Rehman.

Høyre raser nedover på den ene meningsmålingen etter den andre, nå sist i helgen med et bunnivå så langt på 11,5 prosent. Etter siste tids verdidebatter knyttet til islam, og dermed også innvandring og integrering, er Høyres sviktende oppslutning ingen vanskelig nøtt å knekke. Høyre fremstår som tannløs, holdningløs, slapp og ignorant i forhold til innvandringens konsekvenser, og med grell mangel på solidaritet med ofrene for æreskultur og islam. Et eklatant eksempel på påstanden er et ferskt intervju hos Minerva.as med innvandringspolitisk talsperson Bent Høie. For Høie er eksempelvis gettoer helt ok - uten at han gjør et eneste forsøk på å problematisere hvilke konsekvenser gettoer har for kvinner og barns menneskerettigheter. Høyre bør ta et radikalt oppgjør med sitt menneskesyn og reise verdidebatten internt. Et parti som løfter individualismens fane høyt med den ene hånden, og multikulturens fane vel så høyt med den andre hånden, er og forblir en ”schizofren røre”.

Vi glemmer ikke ordene til utenriksminister Jonas Gahr Støre under Muhammed-krisen, da han stemplet redaktør Vebjørn Selbekk som ekstremist på grunn av faksimiler trykket i Magazinet av – for noen av oss - noen kruseduller. Ei heller glemmer vi Støres forsøk på å kneble ytringsfriheten med mantraer som ”ikke alle ytringer er kloke ytringer”, og, ”vi har ikke ytringsplikt”. Denne helgen ga den samme Støre og andre støtte til Abid Rajas planlagte stunt, med å la en ”ekte” ekstremist få utbasunere sitt jødehat i full offentlighet. At dette uttalte jødehatet – i motsetning til karikaturer av religioner - faktisk kan være straffbart etter norsk lov, synes ingen av møtedeltakerne å være særlig opptatt av. Slik legitimeres ekstremisme, og slik svikter man det som burde være lærdommen fra Storbritannia, nemlig at man overhodet ikke inviterer ekstremister inn i varmen gjennom det mer og mer meningstomme begrepet ”dialog”.

Den danske redaktøren i Jyllands-Posten, Flemming Rose, som ble verdenskjent etter Muhammedkarikatur-bråket i 2005-06, besøkte i går Oslo som gjest på Civitas frokostmøte, der han snakket om ytringsfrihetens kår i et globalt perspektiv. Jan Arild Snoen i Minerva tok seg en lengre prat med han etter møtet.

Torbjørn Jagland deltok i religionsdebatten til NRK/Aftenposten mandag 16.mars. Antakelig i sin iver etter å få Tyrkia med i EU og sin søknad etter toppjobb i samme organ, rotet Jagland det til for seg selv. Ved flere anledninger gikk det så galt i hans islampåstander at det endte i blasfemi - fra et muslimsk ståsted. Hege Storhaug fikk 1100 tegn i Aftenposten til å påpeke Jaglands pinlige påstander.

Den iranske billedkunstneren og flykltningen Ahmed Mashhouri, trodde han hadde fått flyktningestatus i et fritt land. Den gang ei. Hans korankritiske utstilling på Telemarkbiblioteket i Ulefoss ble fjernet få timer etter åpningen, da noen muslimske kvinner gikk til fysisk angrep på bildene. Den danske kunstneren Uwe Max Jensen reagerer konstruktivt på sensuren. Han sender like godt et dikt til HRS som støtteerklæring til Mashhouri og kritikk til Telemarksbiblioteket.

— At jenter føler seg utrygge og blir antastet av asylsøkere i Farsund er et kjempeproblem, sier Jens Albrektsen i ungdomsrådet og får støtte av de andre medlemmene. Problemet er nå blitt så stort at de velger å løfte det frem for de politiske ansvarlige i kommunen, til tross for at de skjønner at det kan skape overskrifter.

”I dag er under tre prosent av befolkningen i Norge født muslimer. Noen er ikke-troende, mange er julaftenkristen, enda flere er barn – viss stemmer er lydløse i det offentlige ordskiftet. Når vi ser og hører hvor mye plass islam og dogmatiske religionsdiskusjoner tar i dag, er dette et illevarslende tegn om hva vi kan ha i vente den dagen vi har en mangedoblet muslimsk befolkning.” Blant annet dette sa Hege Storhaug i innledningen sin på debattmøte i regi av Human Etisk Forbund i Oslo i går. Debattens utgangspunkt var siste tids debatt om hijab til politiuniformen og vårt forhold til livssynsnøytralitet generelt i det offentlige rommet.

Ifølge en meningsmåling InFact har gjort for VG mener halvparten av Norges befolkning at radikal islam utgjør et problem i Norge. En fjerdedel mener at radikale islamske miljøer utgjør en reell terrortrussel mot Norge.

En billedutstilling med utgangspunkt i koranen på Telemarksbiblioteket på Ulefoss ble timer etter åpningen regelrett angrepet av noen muslimske kvinner. Kunstneren, Ahmed Mashhouri, måtte fjerne bildene. Intensjonen til kunstneren er å vise at det også finnes negative ting i koranen, men han bedyrer at hans hensikt ikke er å fornærme noen.

FNs menneskerettighetsråd er blitt så presset i tilknytning til den forestående Durban II-konferansen, at de skal ha fjernet de omstridte punktene i utkastet til sluttdokument fra konferansen. En av pådriverne skal være Norge.

Etter flere dagers debatt i kjølvannet av Martin Kolbergs uttalelser om bekjempelse av ”radikal islam”, har verken Kolberg, sentrale i Ap, eller aktører i media, maktet å definere hva såkalt ”radikal islam” innebærer. Norge er med andre ord på et prepubertalt stadium i den oppseilende verdidebatten. Kolberg klarer endog kun å eksemplifisere begrepet ”radikal islam” med kjønnslemlestelse og hijab, eksempler som må kunne sies å være et godt stykke ute på siden av selve kjernen, samtidig som både kjønnslemlestelse og hijab kan knyttes til politisert islam. Kari Vogt klarer imidlertid å skape enda mer kaos i debatten, med å ensidig knytte ”radikal islam” til voldelige ekstremister, en marginal gruppe i Norge og Europa som overhodet ikke utgjør den største trusselen mot demokratiet vårt. Vår tids største ideologiske utfordring er islamismen, først og fremst i sin misjonerende form ispedd fryktkultur, konformisme, og gisseltaking av den frie tanken.

Debatten om islam, om det så gjelder snikislamisering, radikal islam, ekstrem islam eller annet, har tatt en interessant vending. Det synes som om det begynner å gå opp for Ap, med partisekretær Martin Kolberg som mer eller mindre ubevisst veiviser, at islam innebærer noen verdier. Noen av disse er en utfordring for integreringen. Det begynner også å gå opp for en del muslimer at denne erkjennelsen tar form i det offentlige rom. Regnestykket blir således enkelt: kritiseres islam, hevder muslimer å være offer. Tar man islam på alvor, hevder muslimer seg mobbet. Media på sin side klarer overhodet ikke å skille mellom islam og muslimer. Men det norske folk har fått selvtillit.

På Facebook er det opprettet en protestgruppe mot æresdrap. I dag ble det lagt ut en hjerteskjærende historie om ei syv år gammel jente i Pakistan som ble solgt for 30 000 rupies for ekteskap med en 25 år gammel mann. Naboene protesterte da vielsen foregikk, politiet ble tilkalt, men brudgommen klarte å rømme før politiet nådde frem til åstedet. Det foreligger ingen anmeldelse av forbrytelsen.

Gårsdagens utenriksminstermøte i EU synes å ha endt i en usedvanlig enighet. De 27 ministrene står sammen og truer med en felles boikott av Durban II hvis ikke forslaget om å gjøre kritikk av religion til et menneskerettighetsbrudd fjernes fra skuttdokumentet.

Den seksuelle besettelsen i islam, må bringes til debatt. Frigjøres ikke muslimske jenter og kvinner (og menn) fra det religiøse, lovbaserte seksualsynet, vil selve tanken på integrering i et Norge basert på frihet og likestilling, aldri bli noe mer enn en illusjon, mener Hege Storhaug. I en kronikk i Bergens Tidende i dag tar Storhaug opp en av islams mest betente akilleshæler; seksualfikseringen og derav undertrykkingen av jenter og kvinner.

Ap har mange taletrengte for den tiden. I dag brakte Ap’s innvandringspolitiske talsmann Arild Stokkan Grande nyheten om at land som nekter å ta imot egne innbyggere som har fått avslag på asylsøknad i Norge, selv kan risikere å miste bistandsmillioner fra Norge. Det fikk Ap’s representant i Utenrikskomiteen på Stortinget, Anette Trettebergstuen, til å reise bust: Stokkan Grande er helt på bærtur, sier hun.

Nylig fortalte Ap’s partisekretær at Ap skal stå først i rekken for å bekjempe radikal islam, noe statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i går, på sin 50-årsdag, bekreftet. Men så var avtroppende stortingspresident Torbjørn Jagland (Ap) på en religionsdebatt i går kveld, og der deklarerte han at det ikke finnes radikal islam i Norge. Ergo er det ikke noe å bekjempe. Interessant er det jo også at både de som skal bekjempe radikal islam, og de som mener den ikke finnes, bruker Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som sannhetsvitne.

Bandekrigene raser i sentrale deler av København. Folket holder seg vekk, i redsel for å bli skutt. Politiet vegrer seg for å gå inn, det samme med tjenestepersonell fra brann- og helsevesen. Bussjåfører nekter å kjøre uten politibeskyttelse. Helle Merete Brix rapporterer i dag om situasjonen, der hennes tolkning er at fraværet av far fører til at unge henvender seg til radikal islam, og islamiseringsprosessen fører til at menn har overtatt steder som Nørrebro. For selv om statsminister Fogh Rasmussen nærmest har sneket seg rundt i Nørrebro, så er han mentalt i NATO, og Københavns overborgermester Ritt Bjerrgaard forsøker å betale seg ut av elendigheten. Hvor er så dem som skal gripe fatt i problemene?

FNs menneskerettighetsråd har bevist at det ikke duger til å fremme menneskerettigheter. Forberedelsen til Durban II, utkast til sluttdokument fra Durban II og resolusjonsforslag som har til hensikt å gjøre det straffbart å kritisere islam, har fått både Canada, Israel, USA, Italia og Australia til å trekke seg vekk. Hvor mange land som vil forlate Duban II – konferansen gjenstår å se. Kanskje det er på tide å reorganisere hele menneskerettighetsrådet?

Hele 7 000 asylsøkere i 2008 kan ikke returneres selv om mange har fått avslag på opphold i Norge. De aller fleste er fra Afghanistan, Somalia, Eritrea, Irak og Iran. Av 14 431 asylsøkere som kom i 2008, hadde 543 personer, altså 3,8 prosent, passidentifikasjon. En bedre gavepakke i den oppseilende valgkampen, kunne FrP knapt drømme om.

Pseudonymet og briten Hannah Shah har skrevet boken om livet sitt med en imam-far som misbrukte henne seksuelt fra hun var fem år gammel, og som skulle gifte henne bort i Pakistan. Da hun ba om hjelp i det offentlige, skjedde det samme som HRS har vitnet uttallige ganger i Norge: Det profesjonelle apparatet tilkaller en av sine såkalte ”kultureksperter”, som typisk torpederte Hannahs forsøk på å redde seg selv. Kultureksperten sendte henne hjem igjen. Hannah måtte ikke “svikte eget miljø”.

Gårsdagens Dagsrevyen brakte to nyhetsbomber. Den første var at Arbeiderpartiet skal bekjempe radikal islam. Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg lovte at partiet skal gå i front mot alle de kreftene som er mot demokratiet og likestilling. Det andre var at såkalte henteekteskap skal strammes inn. Det er helt nødvendig fordi vi ser at dette blir misbrukt, sa Kolberg. Oh dear – nytt Ap-surr synes å være på trappene.

Muslimer meg her og muslimer meg der, er det nok flere og flere i dette landet som tenker. Vi begynner å bli mer enn lei av noen muslimers sutring, krav og beskyldninger. Nå får de begynne å opptre som folk, for det er ikke mange som er særlig interessert i deres muslimske identitet, det er andre verdier vi verdsetter. Og nettopp derfor er vi islamofobe – noen som ser antitesen? Ikke partiet Rødt i alle fall, de vil ha en felles front mot det de definerer som ”muslimhets”.

De med passe god hukommelse, har antakelig ikke glemt Aftenpostens famøse hyllest av sjefsislamisten Yusuf al-Qaradawi. Ei heller har den passelig oppmerksomme antakelig glemt en utfordring i avisens spalter om å forklare hvordan hyllesten kunne skje. Aftenposten har valgt taushet, men det har ikke journalisten.no ved redaktør Helge Øgrim og Dag og Tids journalist Jon Hustad. Også forlegger Erling Kagge bet seg merke i Aftenpostens forsøk på å "lure" leserne ved å fremstille Qaradawi som en ufarlig "Klara Klok". Kagge ønsker seg en bok om hvordan medier og andre til stadighet "lurer" offentligheten på temaet innvandring.