I denne artikkelen tar vår mann i Sverige, Philip Wendahl, fatt på de foruroligende hendelsene som nå finner sted i byen Malmö. Wendahl, som har studert menneskerettigheter og teologi, skriver i disse dager en bok om multikulturalisme og islam.

Nigerianske Mary Eze brukte sort magi for å ha kontroll på sine sexslaver i Danmark. Hun ble tiltalt for menneskehandel. Men kort tid før saken skulle prøves for retten, klarte hun å stikke av. Nå er hun på flukt fra politiet, som ikke aner hvor hun kan være.

Sportsnyhetene når stadig nye høyder. I dag kan vi lese at Tor Hogne Aarøy beskyldes for rasisme etter at han kalte Anthony Annan for en ”jævla afrikaner”, angivelig da Annan i et mislykket forsøk på å bite Aareøy endte opp med å gnage på han. Annan har så langt ikke blitt beskyldt for kannibalisme.

HRS har ingenting å skjule overfor media eller andre i den pågående prosessen mot oss, satt i gang av en kanonade av udokumentert og uriktige påstander om oss fra Amal Aden. Nå som myndighetene har droppet rapporten som har vært bebudet i trekvart år og som skulle kaste lys over saken, kunne vi kanskje forventet at Klassekampen, Dagbladet og Aftenposten ville kaste seg over saken. De har jo vært ivrige i å videreformidle kritikk av HRS. Men fra disse er det taust som i den samme graven som rapporten antakelig ligger. Derimot griper Nettavisen fatt i saken og publiserer IMDIs rapportutkastet fra desember i fjor. Vi velger derfor å legge ut vårt tilsvar til den uferdige rapporten, sendt IMDi 19.februar i år, og der IMDi responderte på mail til oss 25.februar med disse ordene: ”Vi ønsker å ha dette som et vedlegg til rapporten som oversendes BLD. Deler av innpillet kan også med fordel tas direkte inn i rapporten, og da med henvisning til vedlegget. Vi anser med dette at vi har mottatt det materialet som HRS mener er relevant. IMDi tar sikte på å ferdigstille saken i løpet av kort tid.”

Budskapet kommer fra Ayaan Hirsi Ali. I sin nye bok ”Nomad. From Islam to America” lanserer hun ideen om at kristne, feminister og opplysningstenkere må organisere seg og by organisert islam på motstand. I en intervjuartikkel, og flere TV-innslag, hos svenske Axess forsvarer og utdyper Hirsi Ali sine synspunkter.

President Obama og hans politikk pirker kun i overflaten. Han tar slett ikke fatt i hva som er de bakenforliggende årsaker til terroren. Som andre ledere i Vesten vil han helst se terror og islamisme som to helt adskilte størrelser. Kraftsalven til den amerikanske presidenten kommer fra danskenes Karen Jespersen.

En ny rapport viser at et flertall av voldtektene begås av militære, men det er en dramatisk økning av antall voldtekter som blir begått av sivile i Den demokratiske republikken Kongo.

Tegneren Kurt Westergaard er mer googlet enn statsminister Lars Løkke Rasmussen og Dronning Margrethe av Danmark. Ikke til forkleinelse av Dronningen, men man må kunne si at dette er en god nyhet for bevisstheten rundt Danmark og Europas verdigrunnlag. Altså en ”hurra-nyhet”.

Jyllands-Postens kultur- og debattredaktør Flemming Rose ble verdenskjent på grunn av bråket karikaturstriden i Danmark utløste. Nå har Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås, tatt seg en prat med sin danske kollega. Flemming Rose mener at Muhammed-saken har legitimert trusler og vold som igjen har befestet seg i en krenkelsesfundamentalisme. Nå skriver han bok om det som har skjedd, og hvilken samfunnsutvikling det kan føre til – hvis vi ikke alle våkner opp.

I fjor sommer krevde Dagbladet på lederplass at HRS måtte granskes. De mente til og med at det hastet. Dette skjedde etter at avisen lot Amal Aden fremme udokumenterte påstander som avisens journalister visste ikke medførte riktighet. Nå som det er klart at det tross Regjeringens bebudede granskning verken blir granskning eller en rapport om forholdene, er Dagbladet taus. Heller ikke Klassekampen har så mye å være stolte av.

Som det heter i reklamen: Løp og kjøp! Partiet Venstre, med Abid Raja som sannhetsvitne, har lagt frem et forslag i Stortinget om at regjeringen skal tilrettelegge for en norsk eller nordisk imamutdanning. Tankegangen er at imamer utdannet her vil bedre tilrettelegge for integrering av muslimer. Da er det merkelig at mange muslimer jeg kjenner mener det motsatte; nemlig at hvis det norske samfunnet la mindre vekt på islam, så kunne muslimer gis en anledning til å ta del i det norske samfunnet. Da kunne deres muslimske identitet være en privatsak.

Hva er en ”ekte landsmann”? En som er født og oppvokst i landet, gjerne i generasjoner, eller en som er innehaver av landets pass? Svaret besitter kanskje bare personen selv. Antropolog Britta Mogensen, som til daglig jobber med innvandrere i Danmark, har fundert over spørsmålet, og vi blir introdusert for både ekte og falske landsmenn.

Mønsteret er påfallende. Enten det er partiet Rødt i Norge eller Enhedslisten i Danmark, er følelsene varme for totalitære religionspolitiske krefter. Derfor kommer Enhedslisten til å stemme for bygging av en stormoské i København, som skal være finansiert av Iran. At det iranske despotiet slik får en forlenget arm inn i Danmark, er altså ønskelig for marxist-leninistene. Slik får de antakelig smurt sine lidderlige vibrasjoner og visjoner for det totalitære – uansett klesdrakt?

Demonstrasjoner har det gjerne med å demonstrere mot noe. Ofte er de ledende politikerne skyteskiven, og har det noe med innvandring å gjøre så er budskapet stort sett over samme lest: Norge hjelper oss ikke. Men i helgen var det en demonstrasjon i Oslo av innvandrere med formål å takke Norge. Til taushet fra media. Kanskje fordi det ikke var muslimer? Bare sånne kristne som snakker om kristne verdier.

Høyres André Oktay Dahl har for oss i HRS fremstått som sympatisk, modig og fornuftig i mang et politisk spørsmål. Derfor var skuffelsen betydelig i går da Dahl gikk ut og sa at hvis det blir forbud i Norge mot ansiktstildekning, vil han gå inn i det mobile fengslet burka hver eneste dag han går ut døren til hjemmet sitt. Dette kalles visstnok solidaritet. Hva er det med Høyre og verdiene?

Harald Eias ”Hjernevask”-program skaper bevegelse i Norge. I går gikk Eia inn i minefeltet rasisme. Men noen synes å mene at enhver bevegelse hva gjelder rasisme, er et tilbakeskritt. I alle fall refser såkalte antirasistiske organisasjoner programmet. For de samme organisasjonene har i årevis drevet rasismeopplæring i dette landet, og vil ikke ha frem noen divergerende syn. Vi er blitt fortalt at vi alle er rasister, for det er selvsagt en legitim opplysning, men det er helt forkastelig å snakke om IQ-forskjeller. ”Det kan så lett befeste seg at mørkhudede har lavere IQ enn lyshudede”, sier de antirasistiske forkjemperne, som slik sett fremstår som de dummeste av oss alle. I konteksten av å være kortskallet nordlending tar jeg derimot sjansen på å betrakte langskallete negrer.

Den svenske sensuren når stadig nye høyder. Psykologen Maj Grandmo skrev en artikkel på debattsiden hos Newsmill, som viste seg å bli særdeles populær. I flere dager toppet den listen over leste artikler. Så kom Newsmill til at Grandmos artikkel kanskje var vel kontroversiell, så den ble en smule sensurert. Deretter fikk debattredaktøren kalde føtter, og fjernet hele artikkelen. Og først da ble den virkelig populær! Selvsagt handler artikkelen om innvandringspolitikk, eller rettere sagt: om den kollapsede innvandringspolitikken som er med på å drive Sverige mot undergrunnen.

For tre år siden forsvant firebarnsmoren Belur Sandar fra sitt hjem utenfor Drammen. Ektemannen er mistenkt for drap, men noe lik er aldri funnet. Under etterforskningen avdekket politiet at ektemannen har fått opphold på falsk identitet, og han er nå begjært utvist fra Norge. I dag fremkommet det imidlertid at også Belurs identitet var falsk. Nå kan en begynne å lure: Hvor mange er egentlig i Norge på falsk identitet?

Tilliten til norsk journaliststand forvitrer for hver dag som går. Jeg er selv journalistutdannet, en tittel jeg etter hvert har fått problemer med å ta i min munn. Aftenpostens oppslag i dag vitner om hvorfor: Regjeringen ba om full granskning av Amal Adens påstander om HRS. IMDi fikk oppdraget, og startet opp i fjor sommer. I et rapportutkast HRS mottok i desember hevdet IMDi derimot at det ikke var en granskning de bedrev. De ville heller ikke fortelle hvilken status rapporten om HRS hadde. Vel, uansett: uken før påske ble det varslet at rapporten om HRS var rett rundt hjørnet. I går ble det imidlertid meldt om en dødfødt rapport. Audun Lysbakken og IMDi hadde begravde rapporten. Har noe liknende skjedd før? Man skal være svært vrang for ikke å se at IMDi har prøvd å koke suppe på spiker, men suppen har tydeligvis ikke falt i smak hos Lysbakken. Aftenposten ser derimot ikke ut til å like at HRS er ”frifunnet”. Derfor er tittelen i dagens avis denne: ”Vurderer støtten til Human Rights Service”.

Innvandringstempoet til Oslo kombinert med nordmenns flyttemønster vil kunne tømme bydeler for nordmenn. Dette viser tall HRS har funnet frem i offentlig statistikk. Gettoutviklingen i Oslo er et uomtvistelig faktum. I 2011 er det kommunevalg. Situasjonen utløser en rekke spørsmål: Vil Oslos politikere våge å ta utfordringen og legge en plan for hvordan situasjonen skal håndteres? Får vi en konsekvensanalyse av utviklingen? Vil lokalpolitikerne våge å legge press på regjeringen og kreve en ny innvandringspolitikk? Eller er det helt greit at den opprinnelige befolkningen skyves i mindretall i landets hovedstad?

Malaysias religionsminister synes det er uproblematisk at sharia ligger til grunn for vielser. Derfor reagerer han ikke når jenter ned i 10-årsalderen giftes bort til godt voksne menn. ”Modenhet er et subjektivt spørsmål. Det avhenger av personens utvikling. Modenhet er ikke kun basert på alder,” sier ministeren. Barneekteskap er kun tillatt for muslimer i den multireligiøse staten. Ei 11 år gammel jente er nå innlagt på sykehus etter å ha blitt giftet bort en leder av en ”islamsk kult”.

I løpet av 2009 ble det anmeldt 15.500 seksualforbrytelser i Sverige. Ifølge det brottförebyggande rådet (BRÅ) ble halvparten av forbrytelsene klassifisert som seksuell trakassering (sexuellt ofredande) eller blotting. Voldtekt og forsøk på voldtekt sto for nærmere 40 prosent (omlag 6.000) av alle anmeldte seksualforbrytelser. Men samtidig opplyser BRÅ at så lite som 10-20 prosent av alle seksualforbrytelser blir politianmeldt. Antar vi så at 15 prosent av seksualforbrytelsene jevnt over, inkludert voldtekter, ble anmeldt i fjor, tilsier det ufattelige 40.000 voldtekter og voldtektsforsøk i 2009 i Sverige. Eller omlag 110 voldtekter/voldtektsforsøk – om dagen. Tallene er svimlende, men det er sjelden vi hører noe fra skjebnene. Snaphanen.dk har derimot snappet opp en rystende beretning fra et voldtektsoffer i Sverige – en 12 år gammel jente.

IMDi fant ingenting, derfor skal sannheten unndras? For i dag ble det klart at IMDi helt har fraskrevet seg granskningsansvaret direktoratet ble pålagt av Regjeringen i fjor. Samtidig sier IMDi at det er ingenting å utsette på HRS. Før påske varslet imidlertid IMDi og statsråd Audun Lysbakken at rapporten der Amal Adens påstander om HRS skulle granskes var like om hjørnet. IMDi har nå konkludert; det er "mer hensiktsmessig” at HRS besvarer fire spørsmål enn at IMDi offentliggjør rapporten. Dette er for øvrig spørsmål vi allerede for lengst har besvart, men som vi selvsagt igjen kan presisere våre holdninger til.

Organisasjonen OMOD påstår i dagens Aftenposten at det ikke er påvist ett eneste tilfelle av kjønnslemlestelse av norske barn. Lederen av OMOD, Akhenaton Oddvar de Leon, sier dette til avisen: ”Vi har hatt tre handlingsplaner mot kjønnslemlestelse, og brukt millioner av kroner på tiltak. Allikevel finnes ikke ett eneste tilfelle av påvist kjønnslemlestelse.” OMOD har ikke gjort hjemmeleksa si. Det har imidlertid Oslopolitiet ved Hanne Kristin Rohde gjort.

At det bedrives kampanjejournalistikk i dette landet er vel noe de fleste av oss har erfart, i alle fall hvis en jobber tett opp mot innvandrings- og integreringsfeltet. Men er det OK? Stadig flere i internettsfæren avdekker slik journalistikk, og tilbakemeldinger kan tyde på at medieforbrukerne ikke liker å bli utsatt for kampanjer. Man forventer en så objektiv og nøytral journalistikk som mulig. Derimot er det første gang jeg registrerer at en journalist går ut med harde anklager mot slik kampanjejournalistikk. Det er journalist Are Slettan som i harde ordlag kritiserer Aftenpostens kampanje for den utviste Fathia Ahmed Omar.