Vi kan kalle politikere for inkompetente, sneversynte, naive eller kyniske – og vi kan forklare det ut fra en målbar standard. Men kaller vi dem for hyklere blir det straks mer komplisert. For hyklerens standard er det hykleren selv som målbærer. Samtidig er kritikk av politisk hykleri en helt nødvendig del av et velfungerende samfunn, sier filosofen Kai Sørlander, som viser til at Jesus er en læremester her.

I seks år har hijab på barn vært til debatt. Med unntak av FrP er det ingen partier som ønsker å begrense bruken av denne kjønnsapartheidiske uniformen. Samtlige andre partier uttrykker nå at hijab på barn ikke er ønskelig, men man vil ikke benytte lovverket for å frigjøre jentene. Det er læreres dialog med foreldre som visstnok er løsningen, ifølge eksempelvis Venstre og Ap. Kan vi forvente at lærere protesterer over at de pålegges nok en oppgave, som dertil er en svært ubehagelig oppgave? For hva skal læreren si til fru og herr Khan?

Dagens sitat om hijab: ”Vi godtar ett forbud i Høyre på dette området, og det er forbud mot hijab i politiet. Ellers har vi et avslappet forhold til hodeplagg, enten det er hijab eller caps.” Høyres Elisabeth Aspaker skriver seg slik inn i ignoransens rekker.

I Oldham, Greater Manchester, er det foretatt et interessant eksperiment. To av de mest segregerte skolene, den ene med 90 prosent asiater og den andre med 90 prosent britiske, ble fusjonert til én. BBCs Newsnight følger prosjektet.

Det synes å gå så galt i Sverige at man ikke vet om man skal le eller gråte. Svenskenes kontrollbehov lever i beste velgående i media, og nå synes det også å ha smittet over i forlagsbransjen. Denne gangen er det en FN-kritisk bok som har en vanskelig fødsel.

Vi er heldige. Vi lever i et åpent og liberalt samfunn basert på menneskerettigheter. Hijaben er motsatsen til disse godene. Jeg mener at den økende bruken av hijab som vi har sett det siste tiåret er et varsel om en verdimessig stormbyge under oppseiling. Jeg håper jeg tar feil. Grundig feil. Men håpet svinner dag for dag. Når kommer dagen da det er mulig å ta en substansiell offentlig samtale med ledende politikere om et slikt ”verdivarsel”?

NRK avdekket i går en konsekvens ved det nye forslaget til utførepensjonsordning som neppe var tilsiktet fra Regjeringen. For i praksis vil den nye uførepensjonsordningen være en gavepakke til voksne innvandrere med kort botid. Nyankomne innvandrere kan få mer enn en dobling av stønaden i forhold til i dag. NRK-avsløringen er på mange måter å betrakte en skandale. For hvorfor har ingen politikere oppdaget dette før? Det gjelder også dem som behandler saken på Stortinget.

Norge og Europa har valgt tausheten. Slik har man valgt overgripernes side og snudd ryggen til ofrene for seksuelt misbruk i familien – når familien bekjenner seg til islam. Slutningen synes å være denne: ettersom islam forbyr sex utenfor ekteskapets rammer, ja, endog forkynner svært strenge straffer for en slik forbrytelse, så er seksuelt misbruk av barn i muslimske familier så godt som ikke-eksisterende. Overgriperne får også svært god drahjelp av æreskodeksen som medfører at den store majoriteten ofre velger tausheten fremfor å ”påføre familien skam”. På tide at forskere kjenner sin besøkelsestid?

En imam som er rådgiver for den tyske regjeringen på interreligiøse spørsmål og som forkynner ikke-vold, er arrestert for grov mishandling av hustruen sin. Kvinnen som er mor til 10 barn, ønsket å leve et mer ”vestlig liv”, heter det, som vel betyr at hun ønsket seg noen grunnleggende menneskerettigheter, som bevegelsesfrihet. Kvinnen lever nå med politibeskyttelse.

Knapt noen moské I Europa er så åpenbar ekstrem som East London Mosque (ELM). Her inviteres folk som tilhører Al-Qaida, ektremistgruppen Jamaat-e-Islami med flere for å legge frem sine budskap. ELM promoterer altså åpent hat og terror. USAs ambassadør, Louis B. Susman, besøker likevel ELM for dialogens skyld. Ikke nok med det: Han uttrykker ”stor beundring” for moskeen.

I dag legger FrP frem et forslag i Stortinget om å forby hijab i den offentlige barneskolen. Men forslaget lider av så mange svakheter at det bare kan se langt etter noe støtte i Stortinget. Dessverre.

En imam i Peshawar har utlyst en dusør på 500 000 rupies til den som får has på den kristne blasfemidømte pakistanske kvinnen Asia Bibi og dreper henne. Begrunnelsen for å drepe Bibi henter Qureshi fra profeten Muhammeds eget liv. Muhammed trenger beskyttelse mot hån, mener Qureshi. Dette må vel kunne karakteriseres som stakkarsligjøring av profeten og rubriserer således under den samme straffeparagrafen - blasfemi?

Selvsagt vet vi alle at Sverige sliter med innvandring og integrering. Derfor er det da også lite troverdig når svenske medier, forskere og politikere med all sin (manglende) tyngde forsøker å overbevise oss alle om hvor fantastisk det flerkulturelle Sverige er. Men Sveriges enklaver, voldtekter, arbeidsledighet, bare for å nevne noe, forteller en annen historie. Den forteller Julia Caesar.

For to måneder siden fikk Sverigedemokraterna (SD) 5,7 % av stemmene ved valget og dermed 20 representanter i Riksdagen. Siden det ikke lyktes de etablerte partiene å fryse ut SD før valget, har de fortsatt utfrysningstaktikken etter valget. SD forsøkes isolert og marginalisert i Riksdagen og i det politiske liv. Men hvor smart er denne taktikken? Ser vi på erfaringene som er gjort i Norge og Danmark levnes det liten tvil: De etablerte partiene i Sverige er SDs største vekstpotensial.

Vinden blåser i de sekulæres retning disse dager, ikke minst grunnet Walid al-Kubaisis film om Brorskapet. I dag tar Sylo Taraku i det liberale nettverket LIM, blant annet et generaloppgjør med barnehijaben, som er en ”religiøs uniform”, ifølge Taraku. Han avviser også gruppetenkningen knyttet til muslimer, et tankesett som kun tjener islamistene.

Tilgi dem, for de vet ikke bedre, er et utsagn som tør være kjent for de fleste. En person som er selverklært muslim og dertil Stortingets Visepresident, kunne man forvente hadde noe basiskunnskap om eksempelvis troen han bekjenner seg til. I forbindelse med dødsdommen over den kristne pakistanske kvinnen Asma Bibi, har Akthar Chaudhry tatt stilling mot barbariet, noe han uansett indre stemmer var forventet å gjøre. Men, og det er et stort men, i denne sammenhengen. Chaudhry henviser til Muhammed som eksempel for hvorfor det er galt å drepe Bibi.

Redaktør i DagenMagazinet, Vebjørn Selbekk, har vært en tur i Danmark der han har avlagt Trykkefrihedsselskabet en visitt. Til danskene har Selbekk fortalt hvordan han opplevde å bli stående, nokså alene, midt i stormen av Muhammed-tegningene. For danskene er det kanskje spesielt interessant at en kristen først og fremst sto på ytringsfrihetens side, da det faktisk var de kristne, kanskje særlig redaktøren av Kristeligt Dagblad, som valgte de ”krenkedes” side. Helle Merete Brix lyttet til Selbekk, og her er hennes rapport.

Det brenner under ”de liberale” føttene til Abid Raja. Fyrstikken tente Walid al-Kubaisi, mens det forberedende arbeidet er nedlagt gjennom flere år av andre røster. ”Merittlisten” til Raja er lengre enn et vondt år hva gjelder bakstreverske og direkte islamistiske utspill. Likevel: både journalister, redaktører og politikere løfter Raja frem som et liberalismens fyrtårn. Han er jo venstremann, ikke sant? Jeg hadde blant annet en opplevelse faglig med Raja i 2002, som ettertrykkelig viser hvilken side han står på.

Den tidligere danske sognepresten, nå folketingsmedlem for Dansk Folkeparti, Jesper Langballe, ble i dag dømt for overtredelse av rasismeparagrafen for utsagn han har kommet med i et debattinnlegg. Langballe erkjente seg selv skyldig. Han har nemlig ingen planer om å tre inn i manesjen som en annen sirkushest. For det absurde er at det han er blitt beskyldt for, ikke skal bevises eller motbevises. Nei, det handler alene om at noen hevder at Langballes utsagn oppleves som krenkende. Langballe, og andre som måtte bli beskyldt for noe lignende, kan ikke motbevise noens påståtte krenkelse, og er således forhåndsdømt. At Langballe er blitt dømt er således gledelig, for dommen er også en varslet krig mot rasismeparagrafen.

Hvis du enda ikke har fått med deg Walid al-Kubaisi sin film om Brorskapets ønske om islamisering av Europa, så har du sjansen her.

“Passion of Freedom” er tittelen på en kunstutstilling som nylig gikk av stabelen i London. Utstillingen er dedikert til den fengslede kvinnen og morgen, iranske Sakineh, som risikerer å bli henrettet for ”hor”. Ikke et tilfeldig valg, da utstillingen er et tilsvar til islams tabuer. Helle Merete Brix ønsker seg fere slike utstillinger.’

Filosofen Gunnar Skirbekk har nylig kommet med en ny bok, ”Norsk og moderne”, der det fremkommer at han ikke har noen tro på å skape en multikulturell identitet. Men norsk og moderne kan raskt bli norsk og umoderne, hvis vi ikke inntar det perspektivet som Skirbekk skisserer: På sentral punkter handler det ikke om å gi og ta, det handler ikke om kompromiss. Tvert om handler det om å bli trygg på hvilke verdier som er overlegne andre. Ikke for å være overlegen, men for å bevare og videreutvikle et samfunn.

I går la Jens Stoltenberg frem en 30-punkts plan ”Fells trygghet, felles ansvar” for å bekjempe radikalisering. Det var vel knapt noen som tenkte i andre baner enn radikalisering av muslimer. Dette kom da også klart frem på pressekonferansen i går. Men så skjedde det noe underlig. Til Dagsnytt samme dag avviste plutselig Stoltenberg at handlingsplanen hadde noe som helst med radikal islam å gjøre. ”Tvert om,” sa han, og pekte på høyreekstreme miljø. Forvirret?

Religiøse særkrav er et voksende problem på franske sykehus. Ikke minst handler det om at leger og sykepleiere må bruke mye av sin tid på muslimske menn som forlanger av deres kone skal behandles av en kvinnelig lege eller muslimer og ortodokse jøder som kun vil motta blod fra sine trosfeller. Utviklingen kalles totalt uakseptabel, men ikke alle vet hva de skal gjøre med det.

Hvorfor er det så få politikere som innser at deres politikk i praksis bryter ned nasjonens kultur? Er det fordi de – dertil som nasjonalpolitikere – mener at nasjonen ikke har noen kultur? I alle fall ikke noen kultur som bør vernes om? Britta Mogensen er ikke nådig i sin analyse av hva som skjer. Med utgangspunkt i den pågående debatten om muslimsk bekledning av kvinner i Danmark, ikke minst hva gjelder situasjonen på sykehusene, er hennes konklusjon: kulturavviklerne.