Den største eksterne finansieringskilden til britiske universitet kommer fra den muslimske verden. I perioden 1995 – 2008 har åtte britiske universitet mottatt 233,5 millioner pund fra Saudi-Arabia og andre islamske kilder, som Gaddafis regime i Libya. Donorene hevder at midlene kun gis av veldedige motiv, og at de vil sikre seg at islam blir korrekt formidlet. Slik endres det intellektuelle klimaet ved de britiske universtitene. Forholdene må karakteriseres som å legge til rette for kulturelt selvmord.

En ny nederlandsk undersøkelse viser at dess flere ikke-vestlige som flytter inn i et nabolag, jo mindre trygge føler folk seg. Livskvaliteten reduseres. Undersøkelsen, som bygger opp under Robert Putnam’s tese, viser også at tilliten borgeren imellom reduseres kraftigere dersom marokkanere er den dominante innvandrergruppen.

Velkommen til Latesomlandet (Låtsaslandet)!, sier vår ”vertinne” Julia Caesar i dag. Hun inviterer oss til en rundtur i landet der ingenting er hva det synes å være – der det er en dyd å late som og kriminelt å si sannheten. ”Å late som” er en omskriving for å lyve, men av hensyn til sarte sjeler kaller vi det for å late som, skriver Caesar. I Latesomlandet har det allmenne late som nådd proposisjoner som gjør at mange har begynt å tvile på seg selv. De har faktisk begynt å tro mer på hva autoriteter, media, politikere, sjefen på jobben, sier enn hva de selv ser med egne øyne. Siden autoritetene - med forente anstrengelser – har gjort alt for å demonisere og uskadeliggjøre dem som vegrer seg for å late som, gjenstår det nå bare et fåtall borgere som fortsatt insisterer på å kalle ting med sitt rette navn. Men vil denne minoriteten overleve? Velkommen til Sverige.

”Du må forstå at islam er en grunnleggende voldelig religion i motsetning til kristendommen.” Ordene falt i Islamabad i 1994, formulert av en frafallen professor hvis navn åpenbart ikke kan nevnes, da frafall fra troen er ensbetydende med dødsstraff i tradisjonell islam. Han la til følgende: ”Min påstand kan bevitnes ved å studere profetene Muhammed og Jesus.” Slik åpner Hege Storhaug kronikken i dagens Bergens tidende, der hun går i rette med anmeldelsene i Aftenposten og Dagsavisen av Halvor Tjønns rykende ferske Muhammed-biografi.

Over to uker før Halvor Tjønns bebudede Muhammed-biografi er i bokhandelen, presterte Tjønns egen avis å totalslakte boken. En slakt som minnet mistenkelig om et bestillingsoppdrag. Journalisten Tjønn, som også er historiker, har basert biografien på de tidligste muslimske historikernes beretninger om Muhammed, altså muslimer som var velvillig innstilt til krigeren, morderen, juristen og politikeren Muhammed. Likevel mente Aftenpostens anmelder at det ikke er noen bombe å spore i Muhammeds turban. Portrettet av Muhammed er akterutseilt, ble det påstått. Dagsavisen fulgte opp med en vel så tåpelig og kunnskapsløs anmeldelse. I går skjøt Olav Versto i VG begge anmelderene rett ned, vitterlig en sann fryd.

På 15 år har danskene klart å halvere kriminaliteten blant andregenerasjons mannlige innvandrere (etterkommere). Men tross fallet er de samme fortsatt sterkt overrepresentert på statistikken. Etterkommere fra asiatiske land skiller seg ikke merkbart ut fra danskenes kriminalitetsbilde, mens personer med bakgrunn fra Midtøsten er mer tilbøyelig å begå kriminalitet.

FNs omstridte menneskerettighetsråd har i årevis slitt med OIC, Organisasjonen for den islamske konferanse, som er en sammenslutning av 57 muslimske land. OIC har kuppet Rådet og kjempet for å få innført et forbud mot religionskritikk, som alle skjønner i praksis er et forbud mot å kritisere islam. Nå hevdes det at religionskritikk-paragrafen er død. Jeg tillater meg å tvile.

Mahmoud Aldebe skapte overskrifter i Sverige våren 2006 da han som leder av Sveriges muslimske förbund i et åpent brev til de politiske partiene krevde at det ble innført sharialover for svenske muslimer. Aldebe har også påstått at kirken i Sverige utnytter muslimske flyktninger ved å tvinge dem til å konvertere til kristendommen. Aldebes hustru, Ebitsam Aldebe, har offentlig støttet ektemannens mål om sharialover innført i Sverige. Den samme kvinnen sitter i migrasjonsdomstolen i Stockholm, der hun i flere saker har vært tungen på vektskålen som har ført til at konvertitter fra islam til kristendommen får avslag på asylsøknad. Som kjent mener islamister at frafall skal straffes med døden.

Konflikten i Midtøsten er en konflikt om verdier. Den krever samtaler på tvers av landegrensene, og den krever at Israel anerkjennes som stat. Israel har flere stemmer og medier som også uten represalier kritiserer Israel. Mens palestinerne stort sett kun har de offisielle kanalene. Fatah styrer Vestbredden, Hamaz regjerer i Gaza. Palestinere som kritiserer styresmaktene kan bli henrettet om natten. Helle Merete Brix har intervjuet to sentrale stemmer som nylig besøkte København. De er mer optimistiske enn pessimistiske på vegne av fremtiden.

HRS publiserte i fjor et notat som forteller om flyttemønsteret i Oslo. Tallene avdekket at jo flere innvandrere i en bydel, særlig av ikke-vestlig opprinnelse, jo større er fraflyttingen av etnisk norske. Spesielt rammet er bydelene i Groruddalen og Søndre-Nordstrand. I denne forbindelse uttrykte vi forundring over at SSB ikke på eget initiativ har formidlet den dramatiske demografiske utviklingen i Oslo, nettopp fordi en slik segregering neppe er ønskelige for Oslos befolkning. SSB avviste imidlertid en slik utvikling som uinteressant. Det gjør derimot ikke mange av dem som bor i disse bydelene, men det er sjelden vi hører fra dem i offentligheten. Men nå sier en far det rett ut: Han tar ikke sjansen på å la sine barn vokse opp i Groruddalen.

The man known as Raymond Davis (it is not his real name, as American authorities point out) was acquitted last week by a court in Lahore on charges of murdering two Pakistani men. The question that needs to be asked is this: has Pakistan become so poor that the lives of men are worth money in return for murder?

Den britiske BBC-journalisten Peter Taylors har i 40 år satt søkelyset på terrorisme, og snakket med en rekke av terroristene. Nå har han skrevet en særdeles aktuell bok, med tittelen “Talking to terrorists: A personal journey from the IRA to Al Qaeda”. Helle M. Brix finner den svært leseverdig.

Hvorfor er det Vesten som fører krig mot Libya? Hvorfor ordner ikke de arabiske land selv opp med Gaddafi? Hvis Gadaffi hadde rukket å gjennomføre et blodbad ville Vesten fått skylden for at det ikke ble forhindret. Det moralske presset rettes mot Vesten og ikke mot de arabiske land selv om de er langt nærmere til å ta affære. Hvorfor er det Vesten som må bære byrden?, er Ralf Pittelkows interessante spørsmål.

Angela Merkels oppgjør med multikulturalismen i fjor manifesterer seg nå i konkrete integreringspolitiske tiltak: tvangsekteskap forbys ved lov, tiltak settes inn mot proformaekteskap, og for å få permanent opphold i landet må man bestå språk- og kunnskapsprøve.

Vesten regnet med støtte fra Den Arabiske Liga og Den Afrikanske Union da vedtaket om å angripe Libya ble fattet. Vesten ble tatt ved nesen og risikerer nok en gang å få rollen som skurken i den muslimske verden, skriver Ralf Pittelkow.

An article in the Oslo student newspaper puts a grotesquely cheery spin on terribly grim tidings.

Sløret er tilbake på egyptisks programledere i nasjonalfjernsynet. Sløret har vært bannlyst på programledere i rundt 20 år grunnet ”islamistiske tendenser”. Slørets tilbakekomst kan ses som et mørkt tegn i tiden: verden har aldri opplevd slørets fremmarsj uten at ufrihet og mangel på demokrati følger i dets kjølvann. Jeg har et par foto som jeg mener dokumenterer påstanden min.

Ulykkelige arrangerte ekteskap mellom søskenbarn fører til at pakistanske menn i Storbritannia forgriper seg på ikke-muslimske jenter ned i 11-årsalderen. Slik forklarer politikeren Lord Ahmed of Rotherham hvorfor pakistanske gjenger i Storbritannia systematisk voldtar britiske jenter. Henger det på greip?

Kan en moden kvinne farge håret? Kan en mann være vakt i en svømmehall der også kvinner bader? Kan en ung mann og kvinne som er fremmede for hverandre chatte sammen på nettet? Sveriges om lag halvannen million muslimer skal nå få på hjelp med dagliglivets utfordringer.

Arbeiderpartiets integreringsutvalg la frem sin tiltaksplan i februar, der det blant annet heter at Ap vil ha innsyn i finansiering av moskeer i Norge. Det samme har integreringslederen i Folketinget, Karen Jespersen krevd, først og fremst knyttet til planene om å reise en stormoské i København, finansiert fra Iran. Jespersen vinner frem, nå med støtte også fra Socialistisk Folkeparti og Socialdemokratene.

Julia Caesar lar seg skremme av vår blinde tiltro til autoriteter og profeter. Hun mener at vårt behov for profeter synes å være uendelig. Vi er alltid beredt til å bli bedratt, til å tro på himmelsvevende visjoner og de vakreste løgner. Vi gir oss hen til dem som lover oss mening og fellesskap og gir oss tilhørighet til flokken. Profeter som omslutter oss inn i sine visjoner – og befrir oss fra vårt individuelle ansvar.

Det har vært knyttet stor spenning til hvordan den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) skulle konkludere i saken som handler om krusifikser på italienske skoler. I går falt dommen som sier at Italia kan fortsette med å ha krusifikser hengende i landets klasserom.

Priser for årets bilde er nylig delt ut i Sverige. Jeg festet meg spesielt ved to av prisene: Årets hverdagsliv i Sverige og Årets humorbilde. Spørsmålet er om det er noen prinsipiell forskjell på dem?

I morgen inviterer Abid Rajas Minotenk til foredrag på Litteraturhuset. Foredragsholderen hylles som moderat av Muhammad Usman Rana i Dagsavisen. Men hvem er denne britiske konvertitten Abdal Hakim Murad, som Rana (og Raja?), mener er ”en inspirasjon for mange norske muslimer”? Murad er som islamske predikanter flest: i kjernen av hans budskap troner alltid shariaen. Slik plasserer Minotenk seg i samme bås som andre organisasjoner Raja har ledet, enten det har vært Pakistansk studentsamfunn eller Muslimsk studentsamfunn: internasjonale predikanter som langt fra er såkalt ”moderate” hentes til Norge for å spre ”guddommelig juss” – renset for kritisk fornuft.

Den danske professor dr.jur. Hjalte Rasmussen oppfordrer Danmark til å utvise juridisk ulydighet overfor EU. Dette fordi EU-domstolen går langt utenfor sitt mandat og er blitt mer en politisk aktør enn en systembevarende forfatningsdomstol, hevder Rasmussen. Med en rekke dommer, sist den såkalte Zambrano-dommen, fratar EU-domstolen medlemslandenes suverenitet. Dette har aldri vært hensikten med verken EU eller EU-domstolen, og derfor bør Danmark sette foten ned og si at nok er nok.