Libanesiske Joumana Haddad skriver om arabernes syn på seksualitet. Da unngår man ikke å omtale jomfruhinnen, som den arabiske verden nær sagt er besatt av, en besettelse som medfører kontrollsystem, som igjen fører til ”frustrerte og hykelriske mennesker. Kvinner får gjenskapt deres møydom. Mennesker lever et dobbeltliv”, mener den bokaktuelle Haddad.

En ny undersøkelse i USA viser at dusinvis av moskeer i USA er utklekkingsanstalter for jihadister: - 81 prosent av moskeene støtter og promoterer voldelig jihad. - 51 prosent presenterer tekster som støtter oppunder vold. - Kun 19 prosent av de 100 undersøkte moskeene presenterer ikke voldelige tekster. - I 84,5 prosent av moskeene anbefaler imamer medlemmene å studere voldelige tekster. - 80 prosent av moskeene oppfordrer medlemmene til å støtte terror økonomisk.

After five years, a new poll reveals a surprising, and gratifying, shift of opinion in Norway in regard to the cartoons that changed the world.

Endelig kan et nordboende folk tre ut av vinterfrakk og polvotter, å ønske en etterlengtet sommer velkommen tilbake. Men med varmen kommer også en ny isende kulde: Jenter som kan frykte å bli overfalt på åpen gate og voldtatt. Ikke av hvem som helst, men av ikke-vestlige menn. Likevel skal vi forledes til å tro at det i liten grad handler om kultur. Men når det kommer til endret seksualkultur, se da stiller saken seg i et annerledes lys.

En mann fra Algerie, som nektet kona å forlate hjemmet uten hans tillatelse, og som også nektet henne å ta arbeid, kan se langt etter statsborgerskap i Frankrike. Innenriks departementet tok den oppsiktsvekkende beslutningen, som antakelig er historisk. Følger andre europeiske land i de franske fotsporene?

Tidligere i år tok David Cameron et oppgjør verbalt med multikulturalismen. Spørsmålet man satt igjen med var om ord ville følges av handling. Signalene som nå kommer er oppløftende. Regjeringen introduserer en forebyggende strategi mot radikalisering, og den kritiserer universitetene for ikke å ta radikalisering av muslimske studenter på alvor. Bevilgninger til ”islamske grupper” som ikke respekterer ”britiske nøkkelverdier” skal stanses. Organisasjoner som ikke omfavner ”menneskerettighetene, likehet for loven, demokrati og full samfunnsdeltakelse”, skal defineres som ekstreme. Hvor mange blir da igjen på budsjettet?

FN har publisert en rekke rapporter dette årtusenet om mangelen på utvikling i den arabiske verden. Ikke minst fokuseres det på at kvinners manglende deltakelse medfører underutvikling. Undertrykkingen av arabiske kvinner har fått lite oppmerksomhet i media i kjølvannet av opprørene i Midtøsten. Heller ikke i EU synes kvinneundertrykkingen å tas alvorlig.

Med dansk statsstøtte vises kunstutstillingen "Speech matters" i Venezia i år, der publikum kan tråkke på ansiktene til Flemming Rose, Pia Kjærsgaard og Geert Wilders, med flere. Samme kunstner har portrettert terroristen Ulrike Meinhof i en positiv og revolusjonær stil. Politisk forutsigbart i kunstens verden?

Uavhengig av om man er for eller mot kontantstøtten, synes alle enige om at kontantstøtten er et hinder for integreringen. I dag lanseres to forslag for å løse hinderet: Arbeiderpartiets byrådslederkandidat, Libe Rieber-Mohn, flesker til med at hun skal fjerne kontantstøtten i Oslo. Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen lanserer forslaget om at bare de med norsk statsborgerskap skal kvalifisere for kontantstøtte.

Denne overskriften er hentet direkte fra SSBs pressemelding – og bør stille sterkt i klassen ”årets understatement”. For selv om SSB gjør sitt beste for å tilsløre sin statistikk, viser tallene at befolkningen med norsk bakgrunn kan bli minoritet i Norge en gang i løpet av år 2055. SSB mener det ikke har noen betydning. Men er det opp til SSB å bestemme?

Det er sjeldent en professor i Norge slår til på stortromma om innvandringens konsekvenser. Det er en fryd å lese kronikken til Rögnvaldur Hannesson i Dagens Næringsliv i dag, som åpnes slik: ”For noen synes det å være en trossetning at innvandring beriker et samfunn. Man bør imidlertid holde muligheten åpen for at denne berikelsen avhenger av hvem som kommer og hva de brinker med seg.” Videre er denne setningen fremhevet i billedeteksten: ”Bagasjen til mange av de ikke-vestlige som de siste tiårene har kommet til Norge, har et solid innslag av religiøs formørkelse, omskjæring, æresdrap og andre barbariske skikker.” Hannesson er tydeligvis ikke redd for å bli utstengt fra forskningsmidler, som visstnok en god del andre i akademia frykter, og derfor velger å tie.

Jødene er den mest forfulgte minoriteten i Europa. Dette fikk Norge bekreftet nok en gang da Oslo kommunes ferske undersøkelse forteller at hele en av tre jødiske barn i Osloskolen utsettes for hets, det til tross for at jødene generelt har assimilert seg i Norge og Europa. Jødene burde være en inspirasjon for andre minoriteter. Samtidig burde barn og unge undervises i jødenes europeiske historie. Deres bidrag innen litteratur, film og musikk er et utmerket utgangspunkt for undervisningen, skriver Helle Merete Brix, som har gjort det for vane å besøke jødiske museum og kulturhus når hun reiser i Europa og på andre kontinent. Slike besøk medfører kroppsvisitasjon, i motsetning til når Brix besøker islamske konferanser i Europa. Et tankekors?

Å ta hensyn til æreskulturen – som går på bekostning av særlig jenter og kvinners frihet, er omvendt rasisme. Æreskulturen må bekjempes. Det gjøres ved å legge ned muslimske friskoler, som bidrar maksimalt til å opprettholde æreskulturen. Likeledes må hijab på jenter forbys. Dette sier Sara Mohammad, leder av foreningen ”Glem aldri Pela og Fadime” i Sverige, landet der 8 500 unge frykter å bli drept av sin egen familie. I disse dager pågår det en historisk rettssak om æresdrap i Sverige.

Audun Lysbakken heter han, og om han gråt da han ble født, kjenner ikke jeg til. Det jeg derimot med sikkerhet kan si, er at å strekke tankene lengre enn til klassisk forståelse av rasisme, mangel på forståelse for selvvalgt utenforskap blant grupper fra den muslimske verden, mager kunnskap om æreskulturens stengsler, et åpenbart misbruk av sære kristne sekter, og å tillegge sine hovedmotstandere synspunkt de aldri har fremmet, fremstår som varemerket til integreringsministeren vår. Hans ”kulturkamp” får det glatte lag av foreldre i Groruddalen.

Over 5 000 asylsøkere har forsvunnet fra asylmottak til ukjent oppholdssted de siste to årene. Tidligere leder av Norsk journalistlag Ann-Margrit Austenå, nå generalsekretær i NOAS, mener det er ”helt greit” at asylsøkere med utreisefrist, og som ikke kan tvangsreturneres, gjemmer seg bort på ukjent adresse. Man kan konstatere at asylinstituttet er ute av kontroll og at asyllobbyens ansvarsfølelse for landets ve og vel glimrer med sitt totale fravær.

Et radikalt politisk parti i Pakistan vil forby bibelen, som beskrives som en “pornografisk” og “blasfemisk bok”. Den sårbare kristne minoriteten utgjør om lag 1,5 prosent av befolkningen i den islamske staten Pakistan.

En ny opptur er i gang i Norge. Alt går som det suser, og det er nok til alle. Slik lyder det i alle fall i dagens Aftenposten, der det også heter at Norge trenger langt flere folk - i betydningen arbeidsfolk. Hele 220 000 nye arbeidsplasser forventes frem til 2014. Disse må fylles av arbeidsinnvandrere, om vi skal tro samme avis. Rosinen i pølsa er derimot at Statistisk Sentralbyrå (SSB) kraftig oppjusterer forventet nettoinnvandring fremover.

Pakistanere i Storbritannia har sørget for å plassere seg på bunnen sosialt og økonomisk og slik være en ikke-tallfestet byrde for samfunnet. Ikke nok med det: pakistanske nettverk utnytter sårbare britiske jenter kynisk og brutalt. Systematiske voldtekter og annen seksuell vold ser ut til å ha befestet seg som en ny praksis på de britiske øyene. Slik legges forholdene til rette for voldelige motreaksjoner.

En ny undersøkelse avdekker hvilke land hvor voldtekt, undertrykkelse og drap - ikke minst på jentebarn - tilhører hverdagen. Den begredelige førsteplassen innehas av Afghanistan. Deretter følger Kongo, Pakistan, India og Somalia.

Multiculturalism stands for very different values depending upon the individual analysing it. Therefore there is no point really in debating what the term means; rather it will be pertinent to take a closer look at what it means to certain people in order to conclude upon its current affect on societies that have embraced it as a value.

Hva som fanger medias interesse er til tider psykedelisk og fullstendig absurd. Det samme gjelder hva media ikke interesserer seg for. Som at en al-Qaida-ideolog flys til landet vårt, får scenen for seg selv, og hylles av over tusen unge norske statsborgere. Det hører med til historien at denne ideologen ikke får sette sin fot på canadisk eller britisk jord, sistnevnte som endog er beryktet for å ha tatt imot så mange islamistiske ekstremister. Norsk media syntes ikke terrorideologen Khalid Yasins opptreden i regi av Islam Net var verdt å bruke energi på. Det er lov til å undre seg: hvor ekstrem må man være for at media kjenner sin besøkelsestid? Det er lov å bli både skremt og forbanna over denne grove unnlatelsessynden.

Opprørene i Midtøsten gir Vesten en unik mulighet til å påvirke landene i en demokratisk retning. Muligheten skusles bort når man velger å gå i dialog med dem man ser har mest makt, Det muslimske brorskapet. Slik dolkes de unge sekulære kreftene i ryggen, skriver Mehdi Mosaffari.

Hva skjer med mennesker i et totalitært samfunn? ”Du trår på andre mennesker for å unngå å bli tråkket på. Du lærer raskt voldens språk. Alle menneskelige relasjoner i et slikt samfunn er basert på vold. Du er også redd for å være redd, det er skamfullt,” sier forfatteren György Dragomán, nylig intervjuet i København av Helle Merete Brix. Dragománs bok ”Den hvite kongen”, om det totalitære Romania under Nicolae Ceausescus styre, er også oversatt til norsk.

Jeg vet ikke om jeg henvender meg til deg Gud for at du skal redde meg fra Integreringsutvalgets ordrike rapport, eller om det er for å minne deg om at Integreringsutvalget setter sin lit til din eksistens. Men siden løsningen er dialog, tar jeg denne med deg.

Leder av Oslo FrP, Christian Tybring-Gjedde, flesker til med eksklusivt tilbud til byrådslederen i Oslo, Stian Berger Røsland (H). Tybring-Gjedde tilbyr Berger Røsland og hans familie å bo gratis i en leilighet på Tveita i ett år. Han presiserer at det ikke bor noen andre etniske norske i blokka, og at det både er grunnskole og videregående skole i umiddelbar nærhet. Men Berger Røsland takker nei. Han trives godt på Slemdal på Oslos vestkant.