Årets juleavslutning, eller vintermarkering som det nå heter, for en 5.klasse i Drammen ble introdusert med et forbud mot nisseluer – av hensyn til alle med en ”annen kultur og tro”. Til alt overmål var julesangene erstattet med Trond-Viggo Torgersens ”Tænke sjæl”.

Ap fosser frem. Partiet skal ta over Frps hegemoni på innvandringsfeltet. Derfor nedsettes det ene utvalget etter det andre i ekspressfart. Det tyngste utvalget skal dissekere verdigrunnlaget. Utvalget fikk navnet ”Samholdskraft”. Det samme begrepet som Quisling brukte i en tale for nesten 70 år siden. Da Gahr Støre ble gjort oppmerksom på dette etter lanseringen av utvalget på en pressekonferanse i går, trakk han umiddelbart begrepet. Da gjenstår vel begrepet sammenhengskraft, som Danmark og HRS har brukt i en årrekke?

Sadia Sheikh av pakistansk opphav ble drept av broren i 2007 fordi hun nektet å gifte seg med en fetter i Pakistan og flyttet sammen med en belgisk mann. For første gang behandlet belgisk domstol et æresdrap, og retten mente handlingen var kollektivistisk. Derfor fikk ikke sønnen i familien som skjøt Sadia den strengeste straffen, men faren og moren til den unge jusstuderende kvinnen. Også Sadias søster ble dømt for medvirkning, en søster som også skulle drepes.

Det er minst 5.000 til 8.000 tilfeller av tvangsekteskap i England hvert år, ifølge Home Office. Anslaget er gjort i forbindelse med et høringsnotat, knyttet til en vurdering om England skal innføre en særlov mot tvangsekteskap. Det bør de ikke gjøre.

Spanske lokalmyndigheter forventet at rundt 300 personer ville demonstrere mot innstramminger i velferdsgoder for innvandrere. Myndighetene ble tatt på sengen: 3 000 demonstranter tok til gatene ved Barcelona. Demonstrasjonen ble initiert av folk med marokkansk bakgrunn, og den spanske sikkerhetstjenesten tror den påtroppende islamistiske i Marokko kan være en pådriver bak demonstrasjonen for å bane vei for løsninger på politiske konflikter mellom Spania og Marokko.

For kort tid siden ble vi kjent med en av de mest makabre konemishandlingssakene i landet. Da politiet kom til boligen hadde ektemannen nesten skåret av konas fot med kniv, i tillegg hadde hun åpne bruddskader i hodet med blottlagt hjernevev, åpent skallebrudd i pannen med mer. Mishandlingen pågikk med parets fire barn tilstede. Men saken fikk knapt offentlig oppmerksomhet. Det er skremmende.

Den sekulære muslimen og forfatteren Irshad Manji skulle debattere islam med en politiker fra De grønne i Amsterdam. Anledningen var hennes nye bok, ”Allah, Liberty and Love”. Debatten ble avbrutt da over 20 islamister stormet inn i lokalet og krevde Manji henrettet og truet med å knekke nakken hennes, akkompagnert av ”slagordet” Allahu akbar, Gud er større. Islamistene påstod at de tilhørte Sharia4Holland, mens vitner mener de snakket med flamsk aksent og således tilhører Sharia4Belgium.

I 2008 vakte erkebiskopen av Canterbury oppsikt da han uttalte at formalisert sharia på britisk jord var uunngåelig. Samme år formaliserte da også britiske myndigheter fem shariadomstoler der sivilrettslige spørsmål avgjøres. Men det er langt mer enn som så: i de såkalte shariasonene der musikk er forbudt, det samme gjelder eksempelvis røyking, gambling og alkohol, trakasseres ”lovbrytere” og trues med vold dersom de ”fornærmer” islam, konverterer fra islam eller ikke kler seg i tråd med islams normer. Men det er enda mer enn dette.

Det Muslimske Brorskapets seier i første runde av det egyptiske valget står i sterk kontrast til den vestlige oppfattelse av den arabiske vår, mener Karen Jespersen. Vesten skal selvfølgelig akseptere resultatet av demokratiske valg, men det betyr ikke at man bør være naiv. Vestens drømmer må ikke forveksles med Egypts virkelighet.

Den siste tiden har det vært en rekke medieoppslag i Danmark om muslimske menn som inngår muslimske ekteskap med danske tenåringsjenter, uten at hennes familie kjenner til ”ekteskapet”. Jentene konverterer til islam, men flere har nå advart andre unge jenter om å gå i samme felle: ikke minst fordi flere sliter med å få oppløst det muslimske ekteskapet. Nettopp sistnevnte har utløst en ny debatt relatert til muslimsk skilsmisse; nemlig om muslimske menigheter kan bidra til at disse jentene/kvinnene får skilsmisse. Vi snakker altså shariaråd, og om parallelle rettssystemer.

I debatt nylig med Basim Ghozlan, forstander i Det islamske forbundet, ble han utfordret gjentatte ganger på hans omfavnelse av verdens ledende sunniislamist Yusuf al-Qaradawi. Seansen endte med at Ghozlan formulerte seg slik: Qaradawi ”er et nydelig menneske”. For et par dager siden var Ghozlans kone Lena Larsen i København og holdt foredrag. Her åpnet hun med å fortelle at Qaradawi nå er så syk at det ikke kommer flere fatwabøker fra hans penn, og at hun besøkte Qaradawi nylig i Qatar.

Fire unge muslimske kvinner med somalisk opphav gikk umotivert til fysisk angrep på en ung britisk kvinne på gaten. Overfallet er grovt, og kvinnene ga seg ikke før politiet kommer til åstedet, det vil si en av dem klarte å sparke den britiske kvinnen som lå forsvarsløs på bakken, en siste gang til i hodet foran øynene på politiet. Men fengselsstraff mente dommeren var å gå for langt. Fordi de som muslimer ikke er vant med å drikke alkohol. Offeret kan ikke se noe annet motiv bak overfallet enn rasisme.

Danmarks Statistik bekrefter at også i Danmark er innvandrere i hovedsak gift med en av samme opprinnelse som seg selv, vel og merke hvis det er snakk om ikke-vestlige. Og det samme mønsteret følges i hovedsak av etterkommerne.

Danmarks statistikkbyrå, DST, tør det vårt eget SSB tier. Nå har danskene også gått inn i de ulike gruppene og studert hvem som er på hvilken trygd. Dette er viktig informasjon for å lede et land, og det er befriende med et statistikkbyrå som leverer tall som ikke drukner i politiske definisjoner.

En ny amerikansk studie bekrefter hva HRS skrev i rapport i 2004: intoleransen mot religiøse minoriteter er betydelig i skolene i Pakistan. Denne amerikanske studien er det første i sitt slag og omfatter både gjennomgang av undervisningsmateriell, og intervju med elever og lærere. Alle religiøse minoriteter fremstilles i negativt lys, samtidig som kunnskapen om dem er lav. Hinduene er de som rammes sterkest av intoleransen.

Journalist i Aften, Andreas Slettholm, liker ikke at Human Rights Service (HRS) er blitt tildelt midler fra Oslo kommune i budsjettforliket 2012. Slettholm peker på et viktig poeng, men retter kritikken feil vei.

I beste sendetid (Dagsrevyen) intervjues Venstremannen Abid Raja om kollapsen til Christian Tybring-Gjedde og drapstruslene mot han og kona Ingvil. Raja hevder at hundrevis av muslimske innvandrerkvinner og barn gråter over uttalelser som Tybring-Gjedde har kommet med.

Aftenposten går høyt ut på lederplass i dag med støtte til Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde i dag. På bakgrunn av drapstrusler og sykemelding, er dette i seg selv ikke oppsiktsvekkende. Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende er Aftenpostens slakt av Dagbladets oppslag som utløste at Tybring-Gjedde ble syk, kronikken ”Søppelmennesker”, ført i pennen av tidligere journalist i Klassekampen Eivind Trædal.

”Jeg vet ikke om noen moderat islamisme,” svarte den franske ministeren for ungdomssaker og samfunnsliv Jeanette Bougrab, da den franske dagsavisen Le Parisien (03.12.2011) spurte om hun var bekymret over islamistenes fremmarsj i Tunisia, Marokko og Egypt. ”Ja,” sa hun, ”det er svært bekymringsfullt.” Hun fortsatte med å svare et nei på om man kan tro på dem som fremstiller seg – eller blir fremstilt – som ”moderate”. Bougrab er en fryktløs politisk stemme med norafrikanske røtter og som avviser ethvert forsøk på å etablere sharialover i Nord-Afrika og Midtøsten.

Jenter uten slør er syndere. De gis dessuten automatisk dårligere karakterer enn andre elever med samme prestasjoner. Elever tvinges til å lære koranvers utenat – selv om dette ikke er en del av pensum. Det handler visstnok om en lærers rett til ytringsfrihet. Så nei, vi befinner oss åpenbart ikke i den islamske verden, men i Europa, rettere sagt en skole i Belgia.

Det sterke samholdet etter 22. juli var raus norsk nasjonalisme på sitt beste, fremholder professor Sigurd Skirbekk.

Jeg tenkte at jeg kanskje hadde fordommer. At jeg hadde dannet meg et inntrykk av Londons East End gjennom hysteriske blogger og unyanserte aviskommentarer med mer. Kanskje jeg knapt møter en eneste kvinne med niqab, tenkte jeg der jeg satt på undergrunnen på vei til Whitechapel i bydelen Tower Hamlet. SE BILLEDSERIE.

Antallet personer som søker asyl i Frankrike har eksplodert de siste årene. Ny rekord forventes i år da det anslås at rundt 60 000 personer vil søke asyl, det til tross for at knapt en av fire får innvilget søknaden. I vesten er det kun USA som mottar flere asylsøknader årlig enn Frankrike. Frankrike står således for 20 prosent av samtlige asylsøknader i Europa. Asylstrømmen bekymrer ledende politikere, også i antall euro. Statens årlige utgifter anslås til over en halv milliard euro. Men enda mer bekymringsfullt: det sies at det bor over en halv million papirløse i Frankrike som koster staten 4,6 milliarder euro i året. Innvandring kan bli et heftig tema under neste års nasjonalvalg.

Sosialantropolog Britta Mogensen, som selv i mange år har jobbet med voldsutsatte innvandrerkvinner, er en av dem som har latt seg kraftig provosere av Eivind Trædals kronikk om søppelmennesker. Mogensen fastslår at for å bli anerkjent som ”god og anstendig” skal man gi blaffen i kvinnene og heller forsvare, tolerere, akseptere og møte mørkemennene og de barske damene med sosial og kulturell forståelse.

Det finnes personer som i ramme alvor mener at innvandringen er en politisk plan for å filleriste sammenhengskraften i Europa. Altså ren og skjær ondskap utklekket særlig av politikere på venstresiden. En splitt og hersk-mentalitet. Dette synet mener HRS er riv ruskende galt. Politikere generelt har derimot ikke forstått de voldsomme kulturelle og verdimessige utfordringene innvandringen kom til å føre med seg. Se det er dog en annen skål. En av Danmarks mest kjente islam- og innvandringskritikere, Lars Hedegaard, står for førstenevnte syn. Hans mangeårige medarbeider, HRS-skribenten Helle Merete Brix, tar et oppgjør med Hedegaards ståsted.