Norske medier melder om sannsynlig regjeringsskifte i Danmark, og de går langt i å forklare de rødes eventuelle seier: Den danske valgkampens fravær av innvandrings- og integreringspolitikk, som ikke minst har parkert DF. Men kanskje forklaringen heller er at alle er fornøyd med de innstramninger som er gjort på feltet, og derfor er det heller ingen som vil endre dem – selv om en heter Thorning-Schmidt?

Kvinnegruppa Ottar, ved leder Asta B Håland, valgte å bruke 22.juli til å sette søkelyset på Human Rights Service. Hvis man blir svimmel av den slags, tror jeg man er ganske sunn. Ottar startet ut med kronikken ”Den store løgnen”, der det blant annet påstås at HRS er antifeministisk og der et ”bevis” er at jeg har samarbeidet med Patrick Buchanan, en amerikaner i toppolitikken på 90-tallet. Det viser seg at Patrick Buchanan egentlig var Bruce Bawer, ifølge Håland. I dag svarer jeg i Klassekampen, og forklarer mitt og HRS sitt ”utroskap”, et ”utroskap” jeg mener også er tegn på sunnhet. For hvis man gjør som særlig de mørkerøde gjør, nemlig å menges kun med egne trosfeller, så utfordres ikke tankene. Man blir fastlåst.

Debatten om shariaråd- og domstoler inntar flere og flere land, og stadig flere land i Europa opplever at det etableres slike råd. Det starter gjerne med et shariaråd, som tilbyr ulike tjenester, som regel knyttet til familieretten, for senere å ende opp som en domstol, med eller uten myndighetenes velsignelse. I Storbritannia er det minst fem shariadomstoler, i tillegg til en rekke shariaråd. Nå åpnes også en slik tjeneste i Antwerpen i Belgia.

Land der muslimer er i majoriteten scorer dårligst på en rekke områder knyttet til myndighetenes begrensinger av religionsutøvelse og sosial fiendtlig knyttet til religiøs tro. Den ferske PEW-undersøkelsen viser også at nesten en tredjedel av verdens befolkning lever i land der disse problemene har forverret seg betydelig i perioden 2006 til 2009. OIC-land kommer særlig dårlig ut av undersøkelsen.

Den danske tabloidavisen Extrabladet er kjent for å dramatisere virkeligheten til det ugjenkjennelige. Søndagens oppslag med ”sjokkmelding” om et Danmark på vei mot flere og flere shariastyrte områder, kan ved første øyekast gi inntrykk av å være nettopp overdramatisert. Når professor Mehdi Mozaffari langt på vei bekrefter dagens shariatilstander i gettopregede områder, er det likevel grunn til å ta ”sjokkmeldingen” alvorlig.

Etter USA, var Storbritannia det landet i verden som mistet flest borgere da Tvillingtårnene ble rammet av terror for ti år siden. Hvert år markeres hendelsen i London. I går på selve tiårsdagen, deltok HRS sin skribent Helle Merete Brix på markeringen, som ble avrundet med sangen ”Give us hope”: ”Det kan lyde banalt, men det er, hvad mennesker må tænke, hvad enten de har mistet et familiemedlem i New York, London, Utøya eller Oslo centrum,” skriver Brix, som aldri har opplevd flere uniformerte politi i en vestlig storby før.

Journalist Barbara Demick er av de journalister som til slutt lyktes med å ta seg inn i det lukkede landet Nord-Korea, bare for å erfare at det var umulig å arbeide som vestlig journalist der. Hun valgte en annen vei. Hun begynte å intervjue nordkorianere som var flyktet til enten Kina eller Sør-Korea. For hva gjør en totalitær makt med mennesker? Hva er ytringsfriheten verdt? Demicks intervjuer resulterte i boken “Nothing to envy. Real lives in North Korea”. Den har Julia Cæsar lest, og hun forteller her hvilke bilder som kommer frem når lyset rettes mot det mørklagte Nord-Korea.

Danmark er det landet i verden der borgerne har størst tillit til hverandre. En ny undersøkelse slår sprekker i idyllen. Innvandrere har langt mindre tillit til andre/fremmede. Aller minst tillit har etterkommerne. Generelt har innvandrere høyere tillit til ”pæredanskene” enn til sin egen gruppe. Samtidig er det store forskjeller innvandrergrupper mellom.

Marxisten og filosofen Jørgen Sandemose er aktuell med boken ”Venstrefløyen og islam”. I motsetning til den gjengse marxist, er Sandemose ikke islamofil, mildt sagt. Sandemose mener islams makt har som forutsetning stagnerte samfunnsforhold. Dette skyldes at "underkastelse under autoriteter i produksjonen hører til i gamle samfunn, som beror på rene knekteforhold. Islam er godt forenlig med slaveri, småborgerlig håndverk, gammelmodige manufakturer og livegent jordbruk, i en helt annen grad enn protestantisk kristendom er det”.

På mandag 12.september holder Polet stengt. Da er det kommunevalg i Norge. Vin til maten kan du likevel få, det er bare å gå på restaurant. Valgkampbrosjyrer er som menyer på en av Norges beste restauranter, dertil der noen av menyene er forskjellige priset alt etter hvor bemidlet du er. Men mens vi bestiller og bestiller, er det kaos på kjøkkenet.

I kjølvannet av 22.juli har mang en stemme brukt anledningen til å male den ene fanden etter den andre på veggen. Vår eminente forfatter og nå også filmskaper, Walid al-Kubaisi, er intet unntak. I Morgenbladet forrige uke benyttet Mohammad Usman Rana spaltene til å ”eurabisere” al-Kubaisi. Det var enkelt for al-Kubaisi å tilbakebevise feberfantasiene.

7.september prøvde SV å knuse det som skal være myter om innvandringen. Først Halvorsen: statsråden påstod gjentatte ganger at nordmenn ikke blir i minoritet i Norge. Motdebattant Siv Jensen (FrP) protesterte ikke.

Majoriteten av befolkningen i Kososvo bekjenner seg til islam. I forrige uke vedtok parlamentet at både hijab og religionsundervisning ikke skal tillates i den offentlige skolen. Vedtaket utløste demonstrasjon i hovedstaden, med vedtaket ligger fast.

To menn mistenkes for terrorplaner i Tyskland. Begge mennene er anholdt etter tips fra forretninger der de skal ha bestilt en rekke kjemikalier.

Det er en stund siden Mohammad Mohyeldeen satte en støkk i oss i forbindelse med demonstrasjonen mot karikaturtegningene. Hvor er det blitt av mannen som truet Norge med et 9/11 hvis vi ikke viser respekt overfor islam? Noen lurer kanskje på om han har roet seg ned og blitt mer moderat. Dessverre har han nylig publisert en del videoer på YouTube som mer enn antyder det motsatte. I en av videoene driver han skytetrening, akkompagnert av ”Allah Akbar”. I en tidligere nettdebatt taler Mohyeldeen varmt for ”militær jihad” og definerer Norge som ”krigens hus”. Ingen debattanter avviser væpnet jihad for å nå målet om kalifatet.

En 19-åring mann er siktet for voldtekt av ei 13-åring jente i Sarpsborg. Politiet betegner saken som svært alvorlig og utelukker ikke at flere kan bli siktet i saken.

I det pågående valget i Danmark er det tett mellom den blå og røde blokken, og i mange analyser er det fastslått at utlendingspolitikkens død er årsaken til den røde blokkens fremgang. Men ryktene om utledningspolitikkens død har igjen vært sterkt overdrevet, hevder politisk kommentator Ralf Pittelkow.

Aftenposten koker suppe på spiker i dag under tittelen ”22.juli splitter islamkritikere”. Avisen lister opp alt fra SIAN, Norwegian Defence League og Folkebevegelsen mot innvandring til HRS, og konklusjonen er hva tittelen fastslår. Som om det noen gang har vært noen som helst kontakt mellom HRS og de nevnte aksjonsgruppene. Som om det noen gang har vært ”et islamkritisk miljø”.

Prest, forfatter og samfunnskritiker Sørine Gotfredsen skapte furore da hun publiserte en kronikk i Berlingske tidende under tittelen ”La oss bruke Anders Breivik riktig”. Kronikkens bakteppe var at Gotfredsen hadde sett seg trøtt og lei av blant andre Politikens fremstilling og skyldplassering, det vil si at islamkritikere burde ”bøye nakken og innrømme medskyldighet i 22.juli. Flere røster mente at Godtfredsen burde sparkes som prest. I København i går kveld inviterte Trykkefrihedsselskabet til debatt, og Godtfredsen beklaget et par ”feilvurderinger”, rapporterer Helle Merete Brix.

En by på ferieøya Mallorca har vedtatt forbud mot ansiktstildekning. Byens ordfører forklarer forbudet med sikkerhet og identifisering. Det skal være to kvinner i byen Sa Pobla som bruker niqab

En domstol i Amsterdam har slått fast at en katolsk skole er i sin rett til å forby eleven å bruke slør. Domstolen henviser til at katolske institusjoner generelt selv kan avgjøre religiøse forhold så lenge avgjørelsene er konsistente. Dessuten burde eleven selv forstått at slørbruk ved en katolsk skole ville føre til problemer, hevder retten.

I den rød-grønne regjeringen sitter SV på en meget sentral post ved å ha ansvaret for integreringspolitikken. I den pågående valgkampen finner SV det opportunt å gå i rette med alle dem som ikke støtter deres politikk på dette feltet. Først kom inkluderingsminister Audun Lysbakken med en formaning om at integreringspolitikken skal føres med fakta, for deretter å komme med en liste over de ”riktige” begreper. I dag langer SV-leder Kristin Halvorsen mot FrPs leder Siv Jensen ”for ikke å ha tatt selvkritikk nok” for spesielt begrepet snikislamisering. SV argumentasjon skjer i lys av 22/7. La oss se litt nærmere på SVs ”fakta”, og spesielt på hvordan de bruker tall.

BBC sendte nylig en dokumentar om forholdene i USA for den muslimske befolkningen. Dokumentaren var blottet for kritisk blikk på sharia-promoterende predikanter, predikanter som også visiterer Norge og Islam Net. Hva islamske organisasjoner i USA har på agendaen var likeledes et ikke-tema. Fokuset var at USA beveger seg i en islamfiendtlig retning. Filmen ignorerte totalt folks reelle nervøsitet for islams politiske ambisjoner. ”Og det var en skam,” skriver Helle Merete Brix.

Tyskland har rundt 1 000 potensielle terrorister, sier innenriksminister Hans-Peter Friedrich. 128 av dem klassifiseres som ”farlige” og ”i stand til å utføre angrep”. Rundt 20 av disse skal ha fått opptrening hos terrorgrupper. Friedrich mener Tyskland har god kontroll på potensielle terrorister, men vedgår at den største utfordringen er dem som operere alene som Anders Behring Breivik. De er vanskelige å avdekke.

I går dukket nyheten opp om at EU ikke godtar at landene selv bestemmer om de vil ha grensekontroll eller ikke. Men mye kan tyde på at EU ikke finner godt nok belegg i Schengenavtalen for å hindre landene i å innføre grensekontroller, og derfor må EU endre reglene. Det er i så fall oppsiktsvekkende at EU plutselig er villig til å endre regler, samtidig som det gjenstår å se om en eventuell endring vil gi EU eller medlemslandene mer makt.