Historien om bydelen Vollsmose i Odense er historien om en bit av Danmark som ikke lengre er dansk. Det er historien om en hodeløs innvandringspolitikk etterfulgt av en mislykket integreringspolitikk, der man eksempelvis tror at sminke i form av millioninnsprøytninger til kulturtilbud, søppelrydding, gratis konserter og utflukter for bydelens unge, telefonvekking av skolebarn, med mye mer, skal snu trenden med utenforskap og dansker som ikke orker å bo lengre i Danmarks dyreste getto. Tross fakta på bordet, skal nå nye 40 millioner kroner sprøytes inn til samme tiltak.

I fjor sommer ble to unge tyske konvertitter arrestert på grensen til Storbritannia grunnet besittelse av terrormaterial. De ble tiltalt for å besitte material som kan brukes til å begå terror, og sier seg nå skyldig i tiltalen.

De er født i Norge. De går i barnehage. De møter til skolestart med så dårlige norskkunnskaper at de må har spesialundervisning. Dette er virkeligheten for mange barn med innvandrerbakgrunn og vitner om nok et integreringspolitisk nederlag. Men vi må får all del ikke snakke høyt om årsakene til katastrofetallene.

Arfan Bhattis ønske om å gjøre Norge til en shariastyrt stat har fått stortingspolitiker Arild Stokkan-Grande (Ap) til å utstede en garanti: Han garanterer et shariafritt Norge. Men nå har Stokkan-Grande litt å gjøre, for først må han fjerne den sharia som allerede har fått innpass i Norge.

I de siste dagene har tre debattanter i Dagbladet avlagt meg en ublid visitt. Sist i går, da dette stod å lese, signert Shahriar Nouri: ”Vet du hva en nyttig idiot er, Mohyeldeen? Det er deg. Hege Storhaug gnir seg i hendene over dynamitten du gir henne hver gang du åpner kjeften din.” Man kan undre seg om det er et pålegg fra Dagbladets side å slenge ut et eller annet om meg for å få innlegg på trykk. Uansett: påstanden til Nouri er alvorlig, og derfor sendte jeg et innlegg til Dagbladet da jeg mener jeg bør ha tilsvarsrett. Det mener avisen at jeg ikke har.

Anmeldelse av Bruce Bawers bok om debattklimaet etter 22.juli: Vil man ha fred for enhver pris, får man ikke frihet. Kan man ikke hevne seg på massemorderen Breivik, så kan man hevne seg på de som har pekt på problemer med multikultur og innvandring fra muslimske land. Debattører skal henges ut ikke bare som rasister og islamofober men som noen som gjødet jorden for massakren på Utøya. Og hva skal man kalle dem som i Bruce Bawers optikk har brukt Utøya kynisk til å gjenvinne makten i debatten? De er de nye Quislinger, Vidkun Quislngs arvtakere.

· The conspiracy involved nine Muslim defendants · They were all British, living in London, Cardiff and Stoke-on-Trent…

Hva er det med vestlige feminister som er opptatt av at kvinner skal kunne kjøre motorsykkel (kan de ikke bare gjøre det?), som kjemper høyrøstet for at muslimske kvinner skal kunne vandre ansiktsløse i gatene, men som tier når det handler om overgrep mot muslimske jenter og kvinner? En dansk statsborger født i Iran, en kunstner som ikke vil assosieres med vestlige feminister, kjemper for menneskerettigheter og frihet på sin måte, som å piske koranen, via Skype ha kontakt med unge opposisjonelle iranere og undergrunnsmedier, og å stille ut sine kunstverk i et undergrunnsgalleri et sted i Iran.

To unge kvinner, samt deres bror, sitter på tiltalebenken i Storbritannia for å ha kidnappet søsteren, mishandlet henne, karakterisert henne som hore, og for å ha klippet av henne håret. Motivet? Vestlig adferd.

Signalene om helt nye perspektiv på innvandring og integrering har vært overtydelige fra statsminister David Cameron ved flere anledninger, og det hele startet med et oppgjør med den multikulturelle ideologien. Vi har nok likevel vært mange som har lurt på om ord ville følges av realpolitiske grep. Denne uken ser det ut til at vi få svaret. Svar som ligger an til å bli de mest dramatiske skjerpelser i nyere tids europeisk innvandringshistorie.

Praksisen med ekteskap blant nære slektninger, ikke minst blant våre kongelige, er ikke noe nytt fenomen for oss – men tradisjonen har så godt som blitt utradert. Så importeres den igjen, med tragiske følger for mange av barna som fødes i disse ekteskapene. Men mens land som Danmark, Storbritannia og Norge er begynt å informere om problematikken, lider Sverige fortsatt av den største tystnad. Årsaken er, ifølge Julia Caesar, svenskenes angst for å bli anklaget for rasisme.

Stadig flere familier med innvandrerbakgrunn i Danmark fravelger den offentlige skolen til fordel for privatskoler. Elevantallet på muslimske privatskoler har økt med 25 prosent på tre år. Kultursosiolog hevder forklaringen er at de muslimske elevene i den offentlige grunnskolen opplever seg forfulgt.

- Nej, jeg taler ikke om ”omvendt racisme”, som ellers er et yndet udtryk. Det lyder ikke sådan helt racistisk. Men når der er tilvandrede, som udsætter os for racistiske overgreb, så er der plain and simple tale om racisme imod os, og hverken omvendt eller retvendt , sier Britta Mogensen.

Drapene av tre døtre og førstekone har rystet Canada og satt i gang en dyptgripende debatt om integrering. Den rammede familien kom fra toppsjikt i Afghanistan, og familiefaren var en rik forretningsmann i Canada (også), noe som for mange er synonymt med det beste integreringspotensialet. Dagboka til den drepte førstekona vitner dog om rotfestet afghansk æreskultur medbrakt til familiens nye hjemland Canada. Og dagboka vitner om et kvinneliv i total avmakt. Flerkoneri har for fullt kommet til Norge og vesten.

Anders Behring Breiviks ”forestillinger deles av veldig mange mennesker, og de er del av sterke anti-islamske- og innvandringsfiendtlige strømninger i samfunnet”. HRS er en representant for disse strømmene, skrev Osamah Rajpoot, masterstudent ved det teologiske fakultet i Oslo, i Ny tid forrige utgave. Vel, hvor mange som deler Breiviks forestillinger, tror vi heldigvis er forsvinnende få. Vi svarer uansett Rajpoot i dagens Ny Tid, kanskje på en litt spesiell måte, da vi opplever koblingen til Breivik så hinsides at det er vanskelig å forholde seg faktuelt, ikke minst også fordi Rajpoot vet godt hvem som er hans virkelige fiender, jamfør Mohyeldeen Mohammads utfall mot en annen ahmadiyyamuslim i Dagbladet i går (se artikkel på rights fra 30.januar, like under her, ”Mohyeldeen har jo på sin måte rett”). Rajpoot tilhører også denne sekten som forfølges brutalt av sunnimuslimer.

I bydelen Islington i London avdekkes det at imamer vier jenter helt ned i niårsalderen til middelaldrende menn. Vielsene foregår i shariarettssaler knyttet til moskeer. Minst 30 mindreårige jenter ble viet bort bare i 2010 i denne bydelen, fem av dem var mellom fem og 11 år, ifølge en iransk og irakisk kvinneorganisasjon. Jentene kalles "hustruer i barneskoleuniformer".

Andelen britiske konvertitter til islam passerte 100 000 personer nylig. I Frankrike skal rundt 70 000 innfødte ha konvertert, i Spania 50 000 personer. Majoriteten er kvinner. En studie viser at konvertitter er negative til egen kultur hva gjelder alkohol og drukkenskap, “mangel på moral og seksuell løssluppenhet”, og “uhemmet konsumering”. En annen typisk konverteringsgruppe er innsatte i fengsler, som ved å gå over til islam får bedre mat og soningsforhold. Og i Norge holder Islam Net konverteringskurs. Hvor mange som konverterer fra islam, vites ikke.

I den kanadiske provinsen Ontario falt det en historisk dom denne helgen. En 41 år gammel mor, hennes ektemann og sønn, var tiltalt for å ha drept sine tre døtre på 13, 17 og 19 år, samt den ufruktbare førstekone til ektemannen. Aktoratet mente de tre hadde begått ”masseæresdrap” sommeren 2009. Tre av de døde hadde bakre hodeskader, og samtlige fire drepte ble funnet i familiens bil i en elv. Førersetet var tomt. Samtlige tiltalte er nå dømt til livsvarig fengsel, en historisk dom i Canada.

”Blasfemi pleide å bli betraktet som en krenkelse av Gud. I dag oppfattes blasfemi som en krenkelse av den individuelle troende.” Ordene tilhører den britiske forfatteren Kenan Malik, og de falt på en konferanse om blasfemi i London i helgen, der HRS var til stede. På konferansen hevdet menneskerettighetsjuristen Jacob Mchangama fra Danmark at menneskerettighetene er blitt et instrument for å undertrykke ytringsfriheten, mens lederen for One Law for All, Maryam Namazie, snakket om en ”islamsk inkvisisjon”, fordi personer født inn i islam har helt andre og vanskeligere betingelser enn kristne som ønsker å forlate religionen sin – også i Europa. Namazie har ikke mye til overs for dem som unnskylder sin islamkritikk hvis kritikken krenker ”de troende”.

Alle vet at å harselere med islam kan innebære en betydelig risiko for i det minste å bli satt i den offentlige skammekroken, og i ytterste konsekvens å bli drept. At det samme gjelder burka, er mer oppsiktsvekkende. Det har imidlertid den nederlandske satirikeren Johan Vlemmix fått oppleve. Han kommer ikke til å fremføre låten Do the Burqa flere ganger, ei heller selge en t-skjorte som kan omgjøres til en burka (dog med brystene eller bh-en blottet). Sangen har indignert mang en troende, og derav kom drapstruslene.

Den nederlandske regjeringen planlegger å innføre forbud mot ansiktstildekning fra og med neste år, og vil straffe lovbrytere med en bot på 390 euro. Det vil bli unntak fra loven på innsiden av moskeer, på fly, og i transitt på flyplasser. Også karnevalsklær og julenisserantrekk unntas loven, det samme gjelder motorsykkelhjelmer. Det er Geert Wilders Frihetspartiet som har presset hardt på for å få et forbud på plass.

Tre menn, en av dem fransk konvertitt og leder av terrorgruppen, ble nylig dømt for å ha planlagt å sprenge en bilbombe utenfor kontor til politi i sentrum av Paris. Gruppens leder avslørte seg selv på en fundamentalistisk webside da han oppfordret folk til å angripe Frankrike grunnet landets deltakelse i krigen i Afghanistan.

VGs politiske redaktør Elisabeth Skarsbø Moen har tatt en Hege Storhaug. Skarsbø Moen har hatt en ansiktsløs dag i Oslo, bare for å høste de samme erfaringer som Storhaug gjorde i 2007: Å være tilslørt i niqab eller burka er ikke bare provoserende for mange, men det er en ensom og ubehagelig opplevelse. En reduseres til en kvinne som stenger seg selv ut av samfunnet og etter kort tid kommer den snikende - angsten.

I et innlegg i Dagbladet i dag, som vel er mer misjonerende enn det meste som har stått på trykk et større medium, går Mohyeldeen Mohammad i rette med Hiba Khan som påstod i samme avis at ”ingen religion eller Gud noensinne har oppfordret til krig”. Både koranvers og uttalelser fra islamstifteren Muhammed forteller en annen historie, som Mohyeldeen korrekt raser tilbake. Det mest interessante er nok at han er enda mer rasende på Khan i seg selv enn påstanden hennes. Hvordan våger hun å kalle seg muslim, hun som er en vantro kadiani – altså ahmadiyya? Nettopp denne sekten vier HRS oppmerksomhet i morgen i Ny Tid.

Mange peker på USA som et eksempel på vellykket integrering, og ja, det stemmer nok når det gjelder økonomi og arbeidsdeltakelse. Men hva med frihetsverdiene? Dave Gaubatz, blant annet tidligere etterretningsoffiser og kyndig i arabisk, har over en femårsperiode besøkt flere enn 250 islamske sentre, skoler og moskeer, for å finne ut hva islamske ledere forkynner overfor barn. ”Funnene er avskyelige, nedslående, utrolige, skremmende, og det aller mest bekymringsfulle er det faktum at regjeringen vår skjuler dette farlige faktumet for det amerikanske folket.” Gaubatz avdekket endog barneekteskap på innsiden av en moské, der jenta var syv år gammel og gift med en voksen mann. Barnevernet vegret seg for å gripe inn, da moskeen er en religiøs institusjon, mens politiet fryktet søksmål om de håndhevet loven.