Massakren på noen av Europas fremste åndsmennesker i Charlie Hebdos lokaler, setter lyskasterne på de svært mange franske sonene som republikken mer eller mindre har mistet kontroll over, og der islams formørkende ideologer har fått grep om befolkningen. Eksempelvis konverterer mange franskmenn, også med «jugekors», for å lette presset i hverdagen.

Den islamske staten rykker nærmere og nærmere oss mentalt og fysisk ved deres sympatisører. Det tydeligste eksemplet er nå i Örebro, der befolkningen i et innvandrertett område frykter både for voldtekt og sine liv dersom de opponerer mot ideologien til en islamske staten. En lokalpolitiker bekrefter folks frykt og drapstruslene. Sympatien med IS er betydelig i Europa, særlig blant de unge.

I artikkelen Mange hater alt som er fransk, tar Politikens europakorrespondent Michael Seidelin hull på myten om et Frankrike forent i sorg og avsky over de islamistiske terroraksjonene i Paris.

Å si noe ufordelaktig om muslimer får raskt moralske selvoppnevnte integreringsaktører på banen, være seg journalister, SSB eller masterstudenter.

Demonstrasjonen mot terroren i Paris samlet nesten fire millioner i hovedstaden. Men vi så nok ikke en mobilisering mot terror, jihad og antisemittisme. Til stede var det saudiske regimet som nettopp hadde startet piskingen av bloggeren Raif Badawi. Mahmoud Abbas, palestinernes president, inkludert Hamas, deltok også. Franske representanter forlot området da Israels statsminister ville si noen ord, mens president Hollande begikk den mentale knebøyningen: Terroren “har ingenting med islam å gjøre”. Islam og jihad ble ikke nevnt. De få muslimske talerørene som deltok var kun opptatt av en ting: «Unngå stigmatisering av det muslimske samfunnet!»

En uke etter massakren i Paris tok Danmarks svar på NRK, DR, en dokumentar om Charlie Hebdo av sendeplanen en halv time før den skulle gå på luften, skriver Mikael Jalving.

Etter mange år med fredelige tider er Europa på vei inn i en form for krigstilstand etter flere tiår med fred og velstandsøkning. Krigstilstanden er ny i europeiske historie; den kan ramme helt vilkårlig fra grupper og enkeltpersoner. Den kan ramme hver og en av oss som ut av det blå. De europeiske samfunnene har gått inn i en helt ny epoke.

En oppfordring om å drepe budskapet, kan lett bli en oppfordring om å drepe budbringeren. OIC og andre æresbrigader jobber mer og mer intenst for å beskytte islams grimme ansikt, det i en tid som mer enn noen gang i moderne tid krever en sann revolusjon av religionen som legger for dagen slik et hat mot jøder og andre «kafir».

Europa strakte ikke ut hånden til de muslimene som trosset radikale elementer i sine egne nærmiljø. Utdannelsessystemet har sviktet: den oppvoksende generasjonen fikk ikke de nødvendige dosene med historisk forståelsen av hva som skapte det frie Europa. Istedenfor å eksportere opplysning og frihet til den islamske verden, undergravet vi heller det samme på hjemmebane. Hvis vi ikke makter å stå opp for verdiene våre, vil heller ingen andre gjøre det.

Skal man kunne forstå Europa etter terrorhandlingen i Paris er det to bøker som må leses, hevder Finansavisens Ole Asbjørn Ness, og peker på bøkene til den utskjelte Christian Tybring-Gjedde og outsideren Asle Toje.

Ordene tilhører Ayatollah Khomeini. Selv om han var sjiamuslim, ser det ut til at nettopp det å ha det moro på tegneblokken med islam og profeten, er det som antenner Muhammeds følgere raskest og mest intenst, enten de er sunni eller sjia. Det vitner dødslisten til al-Qaida om, der sjefredaktøren i Charlie Hebdo, Charb, var oppført.

Støtte til Den islamske staten, rekruttering til den, og mye mer, har nå fått begeret til å renne over for danske politikere i Folketinget. Med unntak av de blodrøde i Enhedslisten, krever nå samtlige partier at moskene i Aarhus stenges.

I følge rapporten «Global Risk 2015» har den globale risikoen endret seg fundamentalt i løpet av det siste året, skriver Jyllands-Posten. World Economic Forum (WEF) påpeker at verdens ledere kommer til å investere vesentlig mye mer tid på konfliktløsninger i 2015 enn forutsett bare for et år siden. Rask urbanisering…

Når vi leser koranen og hadithene med vestlige øyne, ser det ut til at islam er en voldelig religion/ideologi. Samtidig påpeker mange muslimer at islam er en fredens religion. Ber vi om en begrunnelse, får vi gjerne høre et utdrag av koransitatet «Om man dreper et uskyldig menneske uten at…

Beligisk politi har avverget et større, nært forestående terrorangrep, skriver Jyllands-Posten. Det skal ha vært bare timer om å gjøre da politiet slo til. To islamistiske terrorister ble drept og en hardt såret da de åpnet ild mot politiet. De involverte skal ha hatt militære våpen og er ifølge politiet…

Kan fremveksten av tyske PEGIDA handle om at folket øst i landet vil unngå å havne i de samme problemene som islam har brakt Tyskland i vest og store deler av resten av Europa? Etter flere tiår under kommunismens åk, er de kanskje mindre tilbøyelige til å stole på at det politiske lederskapet har folkets beste fremst i pannebrasken?

FrPs Christian Tybring-Gjedde hevder at det er tabu å være kritisk til islam. Det kan sikkert hans partikollega Per-Willy Amundsen skrive under på, som tidligere har flagget følgende standpunkt: ”Ja, jeg er kritisk til islam”. Tybring-Gjedde peker på at medienes budskap er konformt og politikernes debatt konsensusdrevet, og her det er få politikere som har tonet flagg, slik som Amundsen gjorde for flere år siden.

Fra alle hold lyder det nå «Je suis Charlie». Vi som tok skyllebøttene i 2006 fordi vi levde i ånden til «Je suis Charlie», kan med undring og ettertanke se tilbake på hva som faktisk ble tillatt publisert om oss. Det kostet å stå opp for friheten. Ved et søk…

Terroristenes våpen er ikke bomber, gevær eller kniv, forkynner professor i samfunnsmedisin Per Fugelli salvesfullt i Aftenposten under overskriften: Fire beroligende midler etter terroren. Fugellis revolusjonerende budskap ble ikke overraskende mottatt og spredt uten motforestillinger av en andektig Ole Torp i NRK.

Radikalisme. Terrorgruppen Boko Haram er produktet af et land spoleret af uansvarlige politikere og med en skizofren indstilling over for Vesten. Det mener forfatteren Noo Saro-Wiwa, der også er datter af en af Nigerias mest berømte menneskerettighedsforkæmpere.

For 27 år siden publiserte Salman Rushdi boken som skrev seg inn i den vestlige sivilisasjonens sjel, Sataniske vers. For verden ble aldri den samme etter at fatwaen mot det frie ordet ble deklarert året etter fra Teherans yppersteprester. Rushdie har overlevd, så langt. 10 noble medarbeidere i Europas fremste og modigste magasin, Charlie Hebdo, falt for kulene til de som mener de er Allahs fortropper. Vil Europa klare å stå opp for kontinentets sjel, et Europa med en befolkning som i økende grad består av folk som er blottet for denne sjelen?

Tysk politi har bevis for at «nøkkelbyer i Europa kan angripes når som helst». Den tyske innenriksministeren Thomas de Maiziere karakteriserer situasjonen som alvorlig. To som nylig angrep avisen Hamburger Morgenpost, som publiserte tegninger fra Carlie Hebdo, er arrestert, men deres identitet er ikke offentliggjort.

Det må tas et oppgjør med de delene av islam som ikke er kompatible med et demokratisk samfunn, og det begynner å haste.

Den islamske statens hoderullinger, sexhandel med barn i Storbritannia, nedslakting av kristne og andre minoriteter i Midtøsten og Nigeria, terroren mot Charlie Hebdos ærverdige tegnere og journalister – alt i islams navn. Mange spør seg: Hva er egentlig islams sanne natur? Er det slik at selv om det finnes svært mange fredelige muslimer, så er ikke islam i seg selv fredelig?

Det er umuligt ikke at blive kynisk med tanke på, hvilke politiske emner der vil dominere medier, Folketing og pæne menneskers stuer om en uge. Da vil massakren i Paris allerede være fortid, og de medfølende masser inklusive avisredaktører og politikere, der pludselig kaldte sig Charlie, atter have helt ordinære…