Rita Karlsen

We see it in France, we see it in Britain, we see it in Sweden and we see it in Denmark: young male immigrants who seek to use violence and threats to secure power in the society. Professionals – including police officers, firefighters, medical personnel, bus drivers, and for that matter clergy – are chased out of areas that are almost regarded as occupied territory. Fearing reprisal, the ordinary man in the street backs off. Researchers prefer to apply old theories to a new phenomenon – the causes, they insist, are socioeconomic – while the authorities prefer to remain silent.

Faren og hans datter i 3.klasse møtte til konferansetime på skolen. De ble mottatt av jentas mannlige lærer og den kvinnelige assistenten. Da læreren ga jenta hånd for hilse, ble han overfalt av faren. Farens overgrep er et tegn på offermentalitet, sier kultursosiolog.

The father and his third-grade daughter went to a school conference, where they were greeted by the girl’s male teacher and his female assistant. When the teacher reached out to shake the girl’s hand, the father assaulted him. The attack reflects a victim mentality, says a cultural sociologist.

Vi ser det i Frankrike, vi ser det i Storbritannia, vi ser det i Sverige og vi ser det i Danmark; unge innvandrermenn som med vold og trusler forsøker å tilrøve seg makt i samfunnet. Profesjonelle aktører, om det så er politi, brannkonstabler, helsepersonell, bussjåfører, eller for den saks skyld; prester, kjeppjages ut av områder som nærmest er å anse som okkupert. Den vanlige mann i gata rygger i frykt av represalier. Forskerne vil helst bruke gamle teorier på et nytt fenomen - det er sosioøkonomiske årsaker, mens myndighetene helst vil tie det i hjel.

Den økte terroren i Europa har naturlig nok ført til økt fokus på hva som skaper denne terrorismen. Etter flere terrorhandlinger er det den dominerende tankegangen blitt at Europa fostrer sine egne terrorister; unge i Europa radikaliseres av seg selv, der de henter inspirasjonen fra radikal propaganda på internett, gjerne forklart med såkalt ”leaderless jihad”. Men det kan være gode grunner til at vestlige etterretningstjenester i stigende grad peker på at trusselen om terrorisme stammer fra et reorganisert al-Qaida i Pakistan, hevder forsker Lars Erslev Andersen og direktør Nanna Hvidt ved Dansk Institut for Internationale Studier.

En rekke innvandrere bringer med seg – og praktiserer - et menneskesyn om barn, kvinner og homofile som ikke er forenelig med norsk levesett. For noen år siden ble man puttet i skapet for slike uhyrlige påstander om innvandrere. Det ble tolket til å gjelde alle innvandrere, og turte man å konkretisere hvem det gjaldt, så ble man trykket enda lengre inn i skapet fordi man stigmatiserte visse grupper. Noen har fortsatt en slik bakstreversk holdning, men langt de fleste innser at uønskede verdier og praksiser ikke stopper ved landegrensene. Men fra å innse et problem til å finne egnede tiltak, kan veien være lengre enn lang. Trylleformularen har så langt vært dialog, som i praksis har vist seg å ikke være effektivt nok. Den nye trylleformularen er kurs. Det er i beste fall riktig svar på feil tid.

I går besøkte kong Harald og kronprins Haakon Islamsk Råd Norge (IRN) i moskeen i Calmeyers gate i Oslo. Kongen presiserte at det ikke er viktig hvilken religion borgerne av Norge har, men at alle opplever seg som nordmenn. Besøket skulle slik sett vise at kongen også er en konge for muslimer. Men kong Harald var klar på at kongen av Norge bør være kristen, og dermed gikk kongen på strømpelesten inn i et betent tema.

Muslimske jenter som ikke får lov å delta på svømmeundervisningen på skolen sammen med gutter. Jenter som ikles religiøse symboler. Elever som ikke får delta på klasseturer eller -fester. Elever som forsvinner, eller som tar ut uforholdsmessig mye ferie da de er i foreldrenes opprinnelsesland. Skolehverdagen har endret seg i takt med det nye Norge. Skoleledere sitter med utfordringene; hva gjør de og hvilken drahjelp kan de forvente fra det politiske lederskap?

The Nobel Museum in Stockholm is hosting an exhibition about freedom of speech which asks where its boundaries lie. The museum itself has censored parts of its own exhibition – parts that, not surprisingly, are Islam-related. The question is thus obviously: Which is more offensive: exhibiting works that are critical of Islam, or censoring free speech?

På Nobelmuseet i Stockholm presenteres en utstilling om ytringsfrihet, med spørsmål om hvor grensen går. Museet har selv sensurert bort deler av sin egen utstilling, ikke uventet knyttet til islam. Da er spørsmålet åpenbart: Hva er mest krenkende – at islamkritiske verker presenteres, eller at ytringsfriheten sensueres?

Etter at den rødgrønne regjeringen vant valget har den gjort forsøk på en ny debatt, eller kanskje mer riktig: statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har gitt det norske folk beskjed: Vi er for sykelig. Utgiftene til sykepenger, dagpenger, rehabiliteringspenger, uførestønad og alderspensjon vokser over Norges evne. ”Dette kan ikke fortsette,” sier statsministeren. Det eneste vi kan være sikker på at tiltakene for å redusere disse utgiftene, ikke vil bli populære.

Overfallsvoldtekter sammen med gjengvoldtekter synes å være et økt fenomen i mange europeiske land. Fellestrekket for mange av disse er at overgriperen er menn med innvandrerbakgrunn. Det etterlyses mer innsikt om overgriperne i slike saker – der nettopp innvandrerbakgrunn i utgangspunktet diskvalifiseres.

Statsbudsjettfremlegging er tiden for de store tall. For de fleste av oss er tallene så store, at vi går oss vill i alle nullene. De er like intetsigende som de er talende. For eksempel henvises det til at utgiftene til asylmottak, innvandring og integrering vil koste til 11,5 milliarder i 2010. Hva innbefatter disse milliardene?

Under gårsdagens tronetaledebatt utfordret FrP-leder Siv Jensen regjeringen om å utarbeide et regnskap over konsekvenser dagens innvandring har på norsk økonomi. Hun mener det innvandringsfeltet er for preget av synsing og vil ha frem fakta, ikke minst for å kunne treffe mer riktige politiske beslutninger. Samtidig bekrefter Dagbladet Storhaugs påstand om at folket blir ”rundlurt” av media.

Danskpakistanske Tahira Tabassum (31) ble drept i Pakistan i 2008, der hun og de to døtrene bodde hos svigerfamilien. Den danskboende ektemannen ble raskt mistenkt som den som hadde beordret drapet. Drapet ble begått av ektemannens yngste bror, som også har tilstått. Han sier selv at drapet var et æresdrap og at han drepte Tahira fordi hun hadde ”dårlige verdier”. Men nå har politiet i Danmark gitt opp å få siktet ektemannen, blant annet på grunn av elendig samarbeid med pakistansk politi, og han er således en fri mann i Danmark. Ja, vi har hørt det før, og ja, vi vil høre om det igjen.

En dokumentarfilm på TV-stasjonen al-Jazeera vil i kveld vise hvor galt det står til i Danmark. Gjennom samtaler med innvandrere og avviste asylsøkere, som anklager myndighetene for å være rasistisk, hevder dokumentaristen Awad Jouma'a at han vil ”redde” Danmark. Midtøsten-ekspert omtaler derimot dokumentaren som brutal, og tror den vil nøre opp under den arabiske verdens negative bilde av Danmark og Vesten.

Det kreves stort politisk mot å foreta innstramninger i asylpolitikken. Man må tåle å bli stemplet og behandlet som inhuman og gjerrig. Så kan godhetsindustrien boltre seg i media med sine skjebner og sin uansvarlighet. At innstramningene er nødvendige både for å bevare asylinstituttet og for velferdsstaten, vil kanskje vokse frem etter hvert. Særlig etter at alle har fått gitt uttrykk for hvor fælt dette er, for på denne måten å sikre sitt ettermæle som den humane apostel. Men statsminister Stoltenberg har også et ettermæle å ivareta, og da er det først og fremst han som må utvise ansvarlighet.

En ny undersøkelse i Danmark viser at 24-årsregelen har innfridd flere av forventningene, for eksempel at innvandre inngår ekteskap eldre, flere studerer og flere fullfører. Men regelen har også uønskede bieffekter, som flytting til Sverige og nå hevder SFI at den også fører til pendler-ekteskap. Så kan en spørre seg; hvor ligger ansvaret? Skulle det ligge hos den danske regjeringen, er det faktisk bare å stramme inn tilknytningskravet.

I Norge finnes ingen finansinstitusjoner som tilbyr islamsk finansiering. Det vil advokatfirmaet Wikborg Rein gjøre noe med. Jusstudentene Mudassar Amin og Farooq Ansari har nå laget en utredning om islamsk finansiering.

I dag ble FNs utviklingsprogram (UNDP) sin Human Development Report for 2009 publisert. Da er det igjen duket for selvforherligelse, i alle fall hvis vi skal tro på norske medier, som ukritisk hevder at UNDP (igjen) kårer Norge til verdens beste land å bo i. Nå kårer ikke UNDP Norge som verdens beste land å bo i, men det er vel grenser for hvor kritisk vi skal være? Mer vesentlig er at UNDP gir uttrykk for at innvandring, og til dels utvandring, er et gode for begge parter. Men er det et gode for begge parter i et økonomisk perspektiv?

Hege Storhaug kritiserte i går Dagbladets vil-gjerne-være-feminster: Marie Simonsen, Martine Aurdal og Marte Michelet. Storhaug hevder M-ene snur ryggen til Dagbladets stolte historie ved å overse undertrykkelsen av muslimske kvinner. M-ene har dertil trukket stigen opp etter seg; for da kan M-ene sitte der oppe med skjørtekanten der de vil og håret flagrende eller ikke, og slenge om seg med det de tror er visdomsord. Men å debattere med Storhaug, nei det tør ikke de samme M-ene.

Majoran Vivekananthan, redaktør i Utrop, lanserte for noen dager siden det jeg har døpt ”det nye trikset”, nemlig ”nyrasisme”. Det skal vel lite fantasi til å forstå at jeg er fullstendig uenig med Vivekananthan, noe Vivekananthan har merket seg og ønsket å gi meg et tilsvar. Her følger det.

På Politisk Kvarter på NRK P2 i dag levnet partisekretær Raymond Johansen (Ap) ingen tvil om hva som er Norges store utfordringer fremover: videreføring av velferdsstaten og innvandring/integrering. Man skulle rett og slett tro at både Johansen og programlederen hadde lest samme notat: ”Tell ikke meg”, som HRS publiserte for noen uker siden.

I går ble det nye begrepet ”nyrasisme” lansert, og vi fikk vite at den rødgrønne regjeringen er ”nyrasistisk”. I dag utnyttes utspillet i en politisk kamp av Dagsavisens politiske redaktør Arne Strand, samtidig som ”innvandrere” selv tar avstand fra begrepet. Men vel så viktig - utspillet kan benyttes til en debatt om det vesentlige: Finnes det de facto noen normer for norsk atferd?

Den rødgrønne regjeringen står for assimilering av innvandrere, noe som er en moderne form for rasisme, betegnet som ”nyrasisme”, hevder redaktør Majoran Vivekananthan i den såkalte flerkulturelle avisen Utrop. Regjeringen presser innvandrere inn i norsk kultur, og signalet er således at innvandreres kultur og religion er mindreverdig, fortsetter Vivekananthan. Utspillet er antakelig ikke annet enn et skittent triks for å få statsministeren til ikke å opprette et integreringsdepartement med en statsråd som ”noen” innvandrere ikke vil ha.