Rita Karlsen, HRS
I en kronikk i jp.dk fokuserer forsker Lars Erslev Andersen og direktør Nanna Hvidt ved Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS) på noen av de sentrale terrorsaker som har vært ført i Europa, og synliggjør i denne sammenheng at det offentligheten ikke vet kan si vel så mye som det vi vet.
De viser til at da Hammad Khursid, som i Danmark ble dømt til 12 års fengsel for forsøk på terrorisme, erklærte lederen for politiets etterretningstjenteste (PET), Jakob Scharff, at Khursid og de andre anholdte hadde ”tette forbindelser til al-Qaidas leder”. Men under rettsaken ble derimot denne forbindelsen sterkt nedtonet, og anklagemyndighetene ønsket heller ikke å forfølge temaet.
Det kan det være flere grunner til, skriver Andersen og Hvidt, hvorpå de viser til at PET kan ha tatt munnen for full, at det slett ikke var noen forbindelser mellom de anholdte danskene og al-Qaidas leder. Men det kan like godt handle om hvor PET hadde informasjonen fra; kilder de ikke ønsket å avsløre, på samme måte som de ønsket å hemmeligholde hva den faktiske kommunikasjonen mellom Khursid og al-Qaida handlet om. Kronikkforfatterne peker på at det i så fall ikke vil være første gang at personer som har fått trening i al-Qaida leirer etter hjemkomst bli kontaktet av lederne. Men som de understreker; all den tid rettssaken ikke belyste noe av dette, kan man ikke vite.
Samtidig er det en del som er kommet frem i ettertid, som for eksempel at det var etterretning fra CIA som førte PET på sporet av Khursid, skriver Andersen og Hvidt. Det har også kommet frem at kontakten de anholdte danskene hadde, var med den høyt plasserte al-Qaida lederen Abu Ubaidah al-Masri. Al-Masri skal være involvert i flere terrorplot i Europa, angivelig også London-bombene i 2005. Det kan være gode grunner til at PET og anklagemyndighetene holdt denne informasjonen borte fra rettssaken, men i forskningssammenheng er dette viktig, ikke minst fordi det kan bekrefte teorien om at al-Qaida relatert terror i Europa organiseres fra al-Qaidas sentrer i Pakistan, påpeker DIIS-forskerne. De viser til at det igjen vil slå bena under den dominerende teorien om at al-Qaida ikke er operativt aktiv, og at trusselen innenfra i de europeiske samfunn primært stammer fra såkalte ”homegrown” terrorister (at de blir radikalisert i de europeiske demokratier uten annen forbindelse til al-Qaida enn den inspirasjon som stammer fra al-Qaidas effektive spredning av sin ideologi).Nettopp teorien om homegrown terrorister ble dominerende etter London-bombene i 2005, der 56 mennesker døde etter tre selvmordbomber i Londons t-banesystem og en bombe i en buss. Umiddelbart etter terrorhendelsene fortalte media at de fire gjerningsmennene var velintegrerte personer, tre av dem hadde utdannelse og jobb, og den eldste var en respektert person som gjorde stor innsats i det sosiale miljø i hjembyen Leeds. I første omgang var det ingenting som tydet på at disse terroristene hadde noen internasjonale forbindelser eller forbindelser til andre miljøer i England. ”Forklaringen” var at de på kort tid hadde blitt radikalisert så å si av egen kraft, dog inspirert av radikale hjemmesider som oppfordret til jihad (hellig krig), skriver Andersen og Hvidt. Dette førte igjen til, både i England og andre land, stor interesse for fenomenet radikalisering, og myndighetene viste handlekraft ved å utarbeide handlingsplaner mot radikalisering. Den dominerende forståelsen både hos myndigheter, tenketanker og forskningsprogrammer ble at opprinnelse til terrorisme i stigende grad var å anse som noe som skjer i ”våre egne bakhager”, mens al-Qaidas betydning i Pakistan, samt konfliktene i Syd-Asia og Midt-Østen, ble tonet ned. Teorien var at al-Qaida spredte radikal propaganda, men selv ikke tok del i den faktiske planleggingen og organiseringen av terrorisme. Dermed fikk også den amerikanske analytikeren Marc Sagemans begrep om ”leaderless jihad” (jihad uten ledelse eller jihad fra grasrota) innpass. Andersen og Hvidt viser til at dette ikke holdt mål i etterforskningen av de forskjellige terrorsakene i England. Der kom det frem at det eksisterer et reorganisert al-Qaida senter i Pakistan, som aktivt involverer seg i forsøk på organisering og gjennomføring av terror i Europa. For eksempel kom det frem at i London-bombene hadde al-Qaida i Pakistan vært involvert: Flere av terroristene hadde fått trening i Pakistan, og de hadde i flere år vært del av de radikaliserte miljøene i England. På ett-årsdagen for bombene hyllet al-Qaida lederen Ayman al-Zawahiri terroristene og ledsaget sin tale med en video, hvor den ene av selvmordsbomberne begrunnet sine handlinger som en protest mot Englands deltakelse i Irak-krigen. Det har også vist seg at det såkalte Heathrow-komplottet, hvor 10 passasjererfly over Atlanten skulle sprenges i luften, var planlagt fra al-Qaida i Pakistan. Også sporene til terrorangrepet i Mumbai ender i Pakistan. For selv om det er den Kashmir-baserte Lashkar e Taiba-gruppe som har ansvaret for massakren, skal det være mye som tyder på at planleggingen har skjedd i samarbeid med al-Qaida.
Det er derfor gode grunner til at vestlige etterretningstjenester i stigende grad peker på at trusselen om terrorisme stammer fra et reorganisert al-Qaida i Pakistan, påpeker Andersen og Hvidt, noe som kanskje også forklarer USAs økte innsats i terrorbekjempelsen i Pakistan. 50 milliarder skal USA ha sponset Pakistan i dette arbeidet de siste fem årene, og visstnok står nye 50 milliarder til Pakistans tjeneste de neste årene. Dette forklarer kanskje også den betydelige økte terroraktiviteten i Pakistan, der det har vært en rekke bombeeksplosjoner flere steder de siste ukene, og minst 170 mennesker er drept. De siste selvmordsangrepene var i går på universitetet i Islamabad.