Rita Karlsen

Donald Trump setter Ukrainas militærhjelp på pause. Pauseknappen vil være på inntil Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj innfrir tre krav fra Trump, melder amerikanske medier.

"Det skal ikke være mulig", åpner TV2 i sitt dypdykk av ungdomskriminalitet i Norge. Men ikke bare er det mulig, det begynner også å bli umulig å gjøre noe med. TV2 viser til en 14-åring - som blir fotfulgt av fire barnevernsansatte - men som likevel har klart å få tak i en kniv. Den holder han mot strupen til en av de ansatte og truer til seg bilnøkler. Hva kan de ansatte gjøre? Ingenting annet enn å ringe til politiet når 14-åringen kjører avsted fra barnevernsinstitusjonen.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er kommet men en ny trusselvurdering for folkemengder. Hovedmålet er at vurderingen skal "gi beslutningsstøtte til politiet". Hvilken "støtte" er det å hevde at aktuelle terrormål for høyreekstremister blant annet er jøder, mens jødene knapt nok nevnes som aktuelt terrormål for det PST kaller "ekstreme islamister"?

Statsadvokaten er ikke er tvil om at Sylvi Listhaug (FrP) ble forfulgt og ropt slagord etter av Gaza-aktivister. Aktoratet ber om ubetinget fengsel for alle de tre tiltalte.

Den britiske statskanalen BBC er i hardt vær. De publiserte en såkalt Gaza-dokumentar hvor de bevisst oversatte feil for å skjule antisemittismen. For eksempel ble "jihad" (hellig krig) oversatt til "motstand" og "Yahud eller Yahudy" (jøder) ble omskrevet til "israelske styrker". I tillegg utelot BBC å opplyse om at bidragsytere i "Gaza: How To Survive a Warzone" blant annet er barn av Hamas-ministre. Nå beskyldes BBC både for hvitvasking og partiskhet.

Det ble ramaskrik da Donald Trump kort etter inntredelsen 20. januar erklærte en fryseperiode på 90 dager av USAID (US Agency for International Development) for en evaluering av hva pengene faktisk blir brukt til. USAID har et budsjett på over 50 milliarder dollar (over 550 milliarder kroner), så det er liten tvil om at de lå an til et kritisk blikk idet Trump-administrasjonen har som mål å kutte i offentlige utgifter. Det er også høyst nødvendig, da USA har en enorm - og økende - statsgjeld. Dessuten er USA verdens største bidragsyter i absolutte tall. Men så ble det merkelig stille.

EU, eller rettere sagt, Vest-Europa, har ingen andre enn seg selv å skylde på når forholdet til USA holder på å gå opp i liminga. Europas linje har vært å drive politikk med skylapper på, der vi har vært i den naive troen på at uansett hva som skjer, vil USA og Nato sikre oss. Selv ikke Russlands invasjon i Ukraina klarte å få fjernet skylappene, vi fortsatte mer eller mindre som vi alltid har gjort. Nå blir vi filleristet av Trump-administrasjonen. Men heller enn å ta en selvevaluering av egen ført politikk, eller mangel på sådan, så stabler Vest-Europa på beina et hat mot en felles fiende. Og like så galt: Det pakkes pent inn i budskapet om at vi må "stå sammen".

Det tyder på at det var antisemittisme som fikk en syrer (19) til å knivstikke en mann (30) ved Holocaust-minnesmerket i Berlin fredag. Syreren skal ha fortalt politiet at hans intensjon var å «drepe jøder». Politiet skal ha funnet en koran, et bønneteppe og en jaktkniv i syrerens ryggsekk. Dermed er det et nytt angrep i Tyskland som kan påvirke morgendagens valg. 

Det lyder merkelig at USA skal kutte i forsvarsbudsjettet, samtidig som president Donald Trump er rasende på Europa som en sinke i å få rustet opp sine forsvarsbudsjetter. Men utmeldelsen fra forsvarsminister Pete Hegseth kan fortelle oss to ting; å få bukt med sløseriet i det amerikanske Forsvaret og hva USA faktisk ønsker å fokusere på. I alle fall inntil videre. 

I morgen skal Hamas returnere likene av fire gisler, inkludert Shiri og hennes små barn Kfir og Ariel, som var ni måneder og fire år gamle da de ble kidnappet under terrorangrepet 7. oktober 2023. Barnas far, Yarden, ble løslatt av Hamas 1. februar, som del av den første fasen av våpenhvileavtalen. Nå kommer altså resten av familien mest sannsynlig til Israel i likposer.

I skyggen av dagens møte i Saudi-Arabia mellom Russland og USA, står et Tyskland som om få dager skal avholde valg. Og det er nok nettopp dette valget som gjorde tyske politikere rasende på J.D. Vance da han i sin tale på sikkerhetskonferansen tillot seg både å peke på masseinnvandringen som ett av Europas største problemer og det demokratiske problemet med at partier som AfD prøves skjøvet ut i den politiske kulden. Mens politikerne gremmes, så kan det være at "tyskere flest" er lettet over at noen autoriteter endelig taler deres sak.

Budskapet til Trump-administrasjonen må fremføres høyt, tydelig og med én stemme, og det er at fred i Ukraina ikke skal forhandles direkte mellom Trump og Putin uten at Ukraina og Europa er med, lyder det fra europeiske ledere og eksperter. Men der "alle" før var enige i at krigen kun kan få sin slutt ved forhandlingsbordet, synes Europa nå - ikke minst etter helgas sikkerhetskonferanse - å bli mer enige om at krigen mot Russland må vinnes. Frykten for samtalene Trump har hatt med Putin er åpenbart at det skal bli en «urettferdig fred» og at Putin kan oppleve seg som en seiersherre – og dermed også angripe andre i land i Europa.

En 23 år gammel asylant fra Syria angrep forbipasserende med kniv i Villach sentrum i Østerrike lørdag ettermiddag. En 14 år gammel gutt døde og flere ble såret. Østerrikske myndigheter har slått fast et islamistisk terrormotiv knyttet til IS.

Mange reagerer på at angrepet i München rimelig raskt forsvant fra medienes forside. 36 personer, inkludert barn, ble skadet da den tidligere mindreårige asylsøkeren fra Afghanistan kjørte en bil inn i en menneskemengd., Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne hvorfor mediene har tonet ned det vanvittige angrepet. Om få dager er det nemlig valg i Tyskland, der ikke minst innvandringspolitikken står i forsetet, og nettopp slike angrep vil få innflytelse på valget - og etter all sannsynlighet tjene det innvandringskritiske AfD. Det tåler ikke de venstreorienterte mediene, så da må sannheten vike.

"Alle" synes skjønt enige om at det er helt grotesk og absurd av USAs president Donald Trump å ønske å overta styringen av Grønland, både i Danmark og Europa for øvrig. Danskene skal visstnok oppleve seg "truet" og utsatt for "utpressing", for plutselig skal visstnok danske politikere oppfatte utgiftsposten Grønland som "mulighetenes land". Og det etter 300 år. 

Da en gruppe elever begynte å møte opp iført ansiktstildekket bekledning fant rektor ved en italiensk videregående skole en «kreativ» løsning. Disse unge kvinnene sjekkes på et vaskerom for å sikre at de er dem de utgir seg for å være. Nå krever politikere både fra høyre- og venstresiden et totalforbud mot å ikle seg niqab og burka i det offentlige rom.

Genistrek fra statsminister Jonas Gahr Støre? Det er det neppe mange som følger med på norsk politikk som tror på, og som har sett hvordan Støre har styrt i 3,5 år. Hvis det er noen politiske geni som kan trekkes opp av hatten over den overveldende snuoperasjonen som Ap har på meningsmålingene, så er det Jens Stoltenberg. Men for venstreorienterte medier, som vi jo har flest av, er det mest nyttig å skape et annet narrativ for å bidra til et fortsatt rødgrønt styre etter høstens stortingsvalg. Men har det egentlig noen betydning hvem som sløser bort pengene våre? Og har det egentlig noen betydning når både Ap og Høyre har trukket partiene mer mot sentrum i norsk politikk?

Martin Bech Holtes bok "Landet som ble for rikt" har også vekket oppsikt i Danmark. Kanskje ikke så rart, da Danmark over år har sukket seg over alle pengene som strømmer inn i annerledeslandet Norge - og som "alle" har trodd var ett lykkelodd for vår lille nasjon. Men det er med et land som med mennesker - penger kan være en forbannelse. En forbannelse som det kan være vanskelig å komme seg ut av. Danske Weekendavisen har tatt turen til Oslo for å snakke med Bech Holte.

Den tidligere tyske forbundskansler Angela Merkel var svært så populær. Men etter "Wir schaffen das" mistet hun all glans, og tyske velgere vendte henne og CDU ryggen. Da prøvde hun - alltids nølende - å beklage at hun åpnet grensene til Tyskland på vidt gap, men uansett hva hun sa så glippet det. Da hun gikk av som kansler lovet hun å holde langt unna politikken - helt til hun nå uventet meldte seg på igjen. Og det om innvandringspolitikken.

Det er Trump opp og i mente om dagen, og hvor grusom han er. EU forbereder seg visstnok så godt de kan på eventuell straffetoll fra USA - og AP-regjeringen prøver å henge seg på deres løsninger. Da Trump i sin første presidentperiode innførte straffetoll på europeisk stål og aluminium, som Norge unngikk, slo EU tilbake med toll på amerikanske produkter som Bourbon whisky, Harley-Davidsons motorsykler og Levis jeans. Hvorfor? Jo, for å ramme Trumps kjernevelgere. Vil de velge samme strategi denne gangen, samtidig som Trump er "den grusomme"? 

Tirsdag overtok Astri Aas-Hansen (Ap) justisministerstolen etter Emilie Enger Mehl (Sp). Da uttrykte Aas-Hansen sterk tvil om visitasjonssoner var noe Ap ville gå inn for. Men dette politiske toget er gått for Ap. På onsdag ble det klart at forslaget om visitasjonssoner har flertall i Stortinget. Dermed må Justisministeren belage seg på å sette det i verk.

USAs president Donald Trumps Gaza-planer blir møtt med et rungende nei i Midtøsten. Det er kanskje ikke så rart når han vil at rundt to millioner palestinerne på Gaza bør flyttes til land som Egypt og Jordan. Saudi-Arabia forlanger at forslaget feies av bordet. 

TV2 kastet seg rundt og fikk levert en ekspressmåling etter at det ble kjent at Jens Stoltenberg vender tilbake til norsk politikk og Ap. På målingen får Ap 25,7 prosent. "Motiverende måling", sier statsminister Jonas Gahr Støre. Men hvor lenge vil Stoltenberg-effekten vare? Aps politikk ligger vel fast?

Vi er nok mange som klødde oss i hodet over bruddet mellom Ap og Sp. Ikke på grunn av bruddet, men på måten det skjedde på. Når statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i dag presenterte sin nye regjering, var det nok det spektakulære comebacket til eks-statsminister Jens Stoltenberg som vakte mest oppsikt. Men hadde Stoltenberg en finger med i spillet i Ap/Sp-bruddet?

I natt trådte Donald Trumps straffetoll mot Kina i kraft, og det står mye på spill for Xi Jinping. Samtidig er USAs straffetoll mot Canada og Mexico utsatt, i første omgang en måned, etter at landene har lovet å styrke grensene mot USA betraktelig. Hva gjør Jinping?