Aktoratet mener de tre Gaza-aktivistene er skyldige i brudd på både straffelovens paragraf 266 (hensynsløs atferd) og 115 (angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet). Det ble lagt ned påstand om fengselsstraff på 75 dager for to av dem, og 65 dager for den tredje.
Det er også verdt å merke seg at det ikke er Sylvi Listhaug som har anmeldt aktivistene. Det er det PST som har gjort.
Spiller på dumskap
Statsadvokat Frederik Ranke viser til at Norge er et samfunn der vi ikke vil at folk skal jage politikere nedover gaten, slik Sylvi Listhaug ble i mars i fjor. «Slik adferd mot statsråder og stortingsrepresentanter er en fare for vårt demokrati», sier Ranke ifølge Aftenposten.
De tre kvinnene nekter straffeskyld og hevder at det de gjorde er innenfor ytringsfrihetens rammer. Men det er ikke det de ytret som er selve problemet, problemet er måten de ytret det på.
– De tiltalte er ikke pågrepet for hva de har ytret, men måten det er gjort på. De kunne fått budskapet frem på en annen måte. For eksempel ved å delta i debatter eller skrive debattinnlegg, sier Ranke.
Det er kjekt å kunne vise til «ytringsfriheten», og kanskje også demonstrasjonsfrihet, både som en frihet og en rettighet når det passer seg, og som en frihet med avgrensede rammer når det passer seg. Men det disse Gaza-aktivistene ikke ser ut til å skjønne, eller ikke vil skjønne, er hva som er akseptert atferd i Norge. Og hva som kreves av oss for å beholde våre frihetsverdier og vårt fellesskap.
Så er det bare å anta at de tre kvinnene på tiltalebenken i alderen 40 til 42 år har barn selv, og at de neppe lærer sine barn om våre verdier når de ikke kjenner dem selv.
Men det kanskje mest ukledelige med disse Gaza-aktivistene er at de prøver å spille på egen dumskap. De har under rettssaken prøvd å så tvil om hvorvidt de visste at Listhaug var stortingsrepresentant da hendelsen fant sted. Dette fordi de nå, eller kanskje hele tiden, har visst at stortings- og regjeringsrepresentanter har et helt annet vern i vårt demokrati enn oss vanlige dødelige. Det er det som gjør at vi har et levende og demokratisk Norge.
Sunn fornuft
En av de tiltalte, Carina Bull Tessand, har hevdet at hun ikke visste om Listhaugs rolle – og det med den tragiske begrunnelsen at hun ikke følger med på norske medier, men først og fremst på (den antakelige arabiskspråklige) Al Jazeera. Man får jo bare lyst til å si god tur hjem.
Derfor er det helt på sin plass at statsadvokat Ranke å vise til at «sunn fornuft tilsier at de tiltalte visste at en av Norges mest profilerte politikere sitter på Stortinget. Samfunnsengasjerte Gaza-aktivister vet hvem som leder Frp».
Ranke legger også til:
– Det er underlig at svært oppegående damer ikke vet at Listhaug er stortingsrepresentant.
Om de er «svært oppegående damer» tillater jeg meg nå å betvile, men de er nok oppegående nok til å vite hvem de forfulgte på en aggressiv måte, både bakfra, forfra og på siden. Fraværet av sunn fornuft sier også videoen i for eksempel Aftenposten en del om:
– Hey, hey. Free Palestina. Free Palestine. Kan du si én gang «Free Palestina»? Boikott Israel. Sylvi, en kommentar: Hva synes du om det som skjer i Palestina? Free Palestina. Sylvi støtter Palestina. FrP hør: Barn i Gaza dør! Sylvi hør: Barn i Gaza dør! Sylvi hør: Barn i Gaza dør! Boikott Israel, fritt Palestina. Fritt Palestina. Fritt Palestina, ropes det mens det viftes med et stort palestinske flagget. Listhaug går, raskere og raskere, og prater i mobiltelefonen.
Listhaug ble forfulgt helt inn i Stortinget, men der ble aktivistene vist ut av vaktene.
Er det noen man kan reagere på ved denne videoen så er det ikke de «oppegående damenes» formuleringsevne (der de for øvrig også selv filmer sin egen forfølgelse av Listhaug), men det er alle dem som Listhaug og Gaza-aktivistene faktisk går forbi langs denne ruten – uten at noen løfter én finger for å assistere den forfulgte Listhaug. Det kan kanskje tyde på at aktivistenes ble oppfattet som mer aggressive enn det som er uttalt.
Offer-rollen
Aktivistene skal også ha ropt slagord som «shame on you» og «blod på henda, blod på penga», der man virkelig kan lure på disse damene i det hele tatt har hørt om terrorangrepet i Israel 7. oktober. Har de hørt om alle gislene som ble tatt? Akkurat dét må en jo anta også er blitt nevnt på Al Jazeera. Da var det vel fest hos disse damene og deres familier? Men har de hørt om alle som ble brutalt drept? Om alle som ble voldtatt? Om alle som ble lemlestet? Og disse aktivistene snakker om hvem som skal skamme seg og om «blod på henda»? Det burde heller kvalifisert til utvisning fra Norge, om det var en mulighet.
Ifølge Listhaug ble aktivistene mer og mer aggressive, og hun fryktet for å bli slått ned. Det har fått Aftenpostens Halvor Hegtun til å stille spørsmålet «Hvor redd var Listhaug?». Aftenposten mener visstnok at det er stor forskjell på å bli forfulgt og fotfulgt. Googler vi begrepet får vi vite at forfulgt er definert «som å følge etter noe (en idé, person, oppgave, sak, anmeldelse), ofte med en hensikt i å gjøre en handling (drepe, plage, overvåke, gjennomføre). Noen ganger kan det være snakk om å forfølge personer basert på politiske ståsted, religion eller etnisitet».
Hva får vi på fotfulgt? En rekke MSM-saker om nettopp handler om hendelsen med Listhaug. For MSM fotfølger hverandre.
Å så tvil om hvor redd egentlig Listhaug var er mildt sagt nedrig, og viser bare politisk slagside. Det er like nedrig som Gaza-aktivistenes «visste ikke hvem hun er». Men de samme er raske med å ikle seg offer-rollen. Den er det jo mange som biter på, slik som for eksempel Halvor Hegtun. Carina Bull Tessand har en rekke ganger kritisert pågripelsen av henne, som skjedde etter at hun hadde levert et barn på skolen. Da hun tok opp dette i rettssaken begynt hun å gråte. Da er det «stakkars meg», til tross for at hun ble pågrepet av sivilt PST og i sivil bil. Da hun ble pågrepet skal hun ha ropt til tilstedeværende foreldre om hva som foregikk. De tre aktivistene ble pågrepet samtidig i en koordinert aksjon.
Hvis kvinnene kun hadde vært tiltalt for brudd på paragraf 266, så kunne de ifølge aktoratet ha sluppet unna med en bot på 8.000 kroner. Det er paragraf 115 som gjør at påstand om straff blir ubetinget fengsel.
Forsvaret mener at det ikke foreligger noe straffbart i det aktivistene har gjort.
La oss bare håpe at tingrettsdommer Bjørn Askim og hans to meddommere ser alvorlighetsgraden i denne hendelsen, og helst skjerper dommen.