Jeg er ingen ekspert på handelskrig – som for øvrig er et grusomt ord da det har lite med en virkelig krig å gjøre, Handelskonflikt hadde vært et mer passende begrep – men det er jo interessant å vite hvordan EU har tenkt å slå tilbake mot en eventuell straffetoll fra USA denne gangen. For her synes Norge ved Ap-regjeringen å være hellig overbevist om at straffetoll kommer, spørsmålet er visstnok bare når og hvordan. Men at USA har handelsoverskudd med Norge nevnes sjelden.
Jobber natt og dag
Det heter fra regjeringen at de jobber «dag og natt» for å begrense skadene for Norge og norsk næringsliv med en slik straffetoll fra USA, og de uttrykker «stor bekymring». Frykten er at Norge kan rammes ved eventuelle mottiltak fra EU, da Europa er et særdeles viktig for marked for Norge, samtidig som vi står utenfor EUs tollunion.
Da må vi være på innsiden blant våre «EU-venner» og deres «beskyttelsestiltak».
Regjeringen har over tid avvist at de bedriver med noen skremselspropaganda ved eventuell toll fra USA, og det må vi jo tro dem på. For det er bedre å være føre var enn etter snar, men det som utvilsomt lyser gjennom – og som har forsterket seg med Jens Stoltenbergs comeback til norsk politikk – er hvordan Ap stadig vil knytte Norge tettere til EU. Det meste av det som blir argumentert fra Ap, handler om at vi er i en «krevende tid» og at Norge er et lite og sårbart land, der vi trenger mektige venner.
Men som kjent har man ingen ekte venner i politikken, bare konkurrenter.
For å unngå at EU blir sur på oss legger vi oss flate for EU-direktiver uansett , vi har aldri avvist en eneste én, men det bidrar først og fremst til å øke EUs makt. Når Ap vet at flertallet i Norge er motstandere av norsk medlemskap i EU, må det altså selges inn som «Norges sårbarhet», slik som regjeringen har lagt skylden for alt som har gått galt på krigen i Ukraina. Nå er det Trump som er trusselen.
Asymmetrisk straffetoll?
Tar vi lærdom av EUS forrige «beskyttelsestiltak» mot tollen fra Trumps første presidentperiode, var altså svaret fra EU toll på amerikanske produkter som Bourbon whisky, Harley-Davidsons motorsykler og Levis jeans, og det for å ramme Donald Trumps kjernevelgere. Da kan vi i alle fall slå fast at EUs snevre tolkning av hva som er Trumps velgere neppe vil være en god strategi denne gangen, gitt at hans velgermasse har utvidet seg betydelig.
De aller fleste vet at Trump, som den businessmann han er, ikke kan fordra handelsunderskudd. Og om Norge, og Storbritannia, har handelsoverskudd med USA, så har ikke EU det, ei heller Kina. Når vi så også vet at Trump har uttrykt stor «kjærlighet», det er jo slike begreper han bruker, til en rekke nasjonalstater i Europa, for eksempel Italia, Ungarn og kanskje fortsatt Norge, så er han ikke like fornøyd med Europas to største økonomier, Tyskland og Frankrike. Dessuten vet vi at Trump foretrekker å snakke med landene individuelt, ikke med EU-kommisjonen.
Det kan være forståelig, for hvordan vi enn snur og vender på det og hvor mye EU-kommisjonen prøver å få til, så er variasjonene mellom statene innen Europa betydelig. Alt dette vet nok Trump godt med erfaringer fra USA. Så når Trumps tollsatser eventuelt kommer, vil kanskje Trumps venner gå fri, mens de han ikke liker rammes langt hardere. I et slikt perspektiv ville en norsk strategi være å gjøre seg til bedre venn med Trump, og ikke provosere ved å sende en sterk Trump-kritiker, Anniken Huitfeldt, som ambassadør til USA. Men det var kanskje da regjeringens «eksperter» på utenrikspolitikk trodde at Trump ikke ville bli gjenvalgt. Også her kommer vel Stoltenberg inn, som på NRKs Politisk kvarter i dag bedyret at han ville dele hele sitt nettverk med regjeringen, inkludert Trump, som jo har uttrykt seg svært positivt til Stoltenberg.
Men så er det slik at hvis Trump skiller mellom dem han liker og dem han ikke liker, så er det en asymmetrisk straffetoll, ifølge Berlingske. Det vil være brudd på internasjonale handelsregler fastsatt av Verdens handelsorganisasjon, WTO, som sier at tollunioner skal behandles som én enhet. Nå bryr Trump seg antakelig ikke så veldig mye om WTO, og det kan man forstå når man ser hvordan WTO uttaler seg om klagen som Kina har sendt inn på grunn av straffetollen fra USA som er iverksatt mot dem. Ifølge BBC sier Kina i klagen at tiltakene er «diskriminerende og proteksjonistiske» og bryter med handelsregler. Men det endelige WTO-organet som avgjør handelstvister er fortsatt ute av stand til å fungere, ettersom USA nekter å godkjenne utnevnelsen av nye dommere til organet.
Så hva gjør EU i en slik situasjon? Og hvordan sikre det som er Trumps fortrinn: raske beslutninger?
Bazookaen
Ett av problemene til EU ved forrige straffetoll var treghet. «Hastighet er et av nøkkelordene, vi må være klare raskere enn forrige gang», har Frankrikes handelsminister, Laurent Saint-Martin, påpekt. Velger Trump en asymmetrisk straffetoll, står EU overfor en ny utfordring, nemlig å holde EU samlet. For selv om en snakker om politiske venner, så vet alle at en er seg selv nærmest. Slipper for eksempel Italia og Ungarn straffetoll, hvor langt er de da villig å strekke seg for de andre EU-landene? Det er bare å se på hvordan EU-kommisjonen har balet med denne «moralske plikten og solidariske omfordelingen» av asylsøkere som tar seg ulovlig til Europa.
Denne gangen er spørsmålet hvor mye EU vil «erte» USA, påpeker Berlingske, og spør: Er det for eksempel nyttig for diplomatisk dialog å gå etter Trumps allierte Elon Musk ved å slå hardt mot Tesla-biler? Eller nok en gang målrette seg mot Trumps republikanske bakland – ved å ramme utvalgte amerikanske selskaper i hans kjerneland?
Ifølge Financial Times har EU allerede vurdert at truslene om straffetoll mot Danmark (i kampen om Grønland) og presset på EU for å endre tiltak mot Big Tech, vil begge kvalifisere som argumenter for å ta i bruk de strategiene som kommisjonen begynte å utarbeide allerede før Trump vant valget i november. Denne strategien skal visstnok gå under navnet «bazookaen» (kallenavnet på det første i en lang serie bærbare, rekylfrie panservernrakettkastere), men som i EUs offisielle språk heter «anti-tvangsinstrumentet». Det må kunne kalles et sprik.
Tas anti-tvangsinstrumentet/bazookaen i bruk kan EU innføre drastiske tiltak mot USA, som å oppheve intellektuelle eiendomsrettigheter (patent- eller opphavsrettigheter). Patenter og dermed beskyttelse av teknologi innen AI, teknologi og medisin kan fjernes, slik at europeiske selskaper kan produsere amerikanske produkter uten å måtte betale patent royalty. I praksis vil dette bety at piratkopiering blir lovlig i Europa.
EU vil nok slite med å få sine medlemsland med på noe slikt, der de må ha minst 15 av sine 27 medlemsland på sin side (EU har jo som kjent gått bort fra ideen om at alle land skulle være enige om alt innen EU, den ideen sprengte innvandringsdebatten, så nå er det kvalifisert flertall som gjelder). Og de har dårlig tid.
Man må gjerne la seg forføre av EUs signaler om styrke og samhold, eller det som å ha blitt «nye» Aps slagord; fremover, fremover, fremover, men i møtet med Trump gjelder nok: Money talks, bullshit walks.