TV2 gjør noe av det samme som danske Berlingske har startet med; tar et dypdykk i den stadig mer omfattende og råere ungdomskriminaliteten. Mens Berlingske fokuserer mest på volden i skolen, ser det ut som TV2 konsentrerer seg mest om konsekvensene kriminaliteten får for omgivelsene, inkludert hjelpe- og støtteapparatet.
Det er et viktig stykke arbeid, ikke minst fordi den råere ungdomskriminaliteten på mange måter skjermes i mediebildet, til tross for at den bidrar til enorm utrygghet, både i skolen og i nærmiljøet. Kriminalitetsutviklingen avdekker også hvor hjelpeløse våre politikere er. Man klarer ikke å finne ut hva slags verktøy politiet og barnevernet trenger, og nå er en av de mest diskuterte «løsningene» å la fagpersoner fotfølge den unge kriminelle 24 timer i døgnet. Det skjer gjerne med henvisning at det har gitt gode resultatet i Danmark. Da glemmer man bare å nevne at danskene har et annet «regime» enn oss når det kommer til kriminalitet. Der vi ser til svenskenes pizza og brus, så har danskene få problemer med å låse unge kriminelle inne. Hvis de må. Og det må man noen ganger.
De få som gjør så mye
«Innvendingen» mot den økende, råere og stadig yngre ungdomskriminelle er gjerne at det ikke gjelder «så mange». Det er «noen få» som begår svært mye kriminalitet. Vi skjønner alle at dette bare er et tidsbilde, der ting bare vil bli styggere hvis vi ikke klarer å få satt en stopper for det.
Daglig får HRS inn tips om ulike saker som kan være aktuelle. Absolutt flest tips får vi nettopp om ungdomskriminalitet som begås i ulike deler av landet. De fleste av disse sakene har en fellesnevner; de mest aktive og råeste kriminelle er unge gutter med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn. Det er dét som gjør dette så politisk betent, og derav handlingslammelsen. Men det handler om kulturforskjeller, ulike erfaringer og det gjelder selvsagt ikke alle. Men nettopp berøringsangsten forhindrer effektive tiltak som igjen fører til at det slår tilbake på alle med ikke-vestlig bakgrunn.
TV2 viser til at det er «noen få barn som begår veldig mye kriminalitet», der de 20 mest aktive til sammen har begått nesten 1.300 lovbrudd. I snitt tilsier det ca 65 lovbrudd per barn.
Så forteller de historien om «Amir», som nå er 16 år og som på kort tid har blitt «det mest kriminelle barnet i hele Oslo politidistrikt».
Ved inngangen til 2025 sto «Amir» oppført med 128 saker i politiets register. Han er blant annet dømt for å stikke en gutt med kniv. Han er tiltalt for å true en gutt med machete. Tiltalt er han også for å spytte på politibetjenter og komme med drapstrusler.
Politiet sier selv at de frykter at de en gang kan komme til å ta livet av han. «Det er fordi patruljen sannsynligvis ikke har tid til å vurdere om de står overfor en farlig person, eller en 14-åring med pistollignende gjenstand», forklarer de.
For seks år siden kom Amir og broren på familiegjenforening til Norge, nærmere bestemt Asker. De er fra Syria. Den da 10-årige Amir bemerket seg raskt på skolen ved å skremme medelever og bruke ulike gjenstander som våpen. Han havner i konflikter med voksne og bruker vold når han «føler seg krenket», heter det i bekymringsmeldinger, skriver TV2. Barnevernet blir koblet inn. Men det bare baller på seg.
Barnevernet
I august 2021, når Amir er 12 år, blir han plassert på institusjon. Om lag ett år senere, i barnevernets omsorg, har han begått blant annet brannstiftelse, vold mot politiet, narko-overtredelse, grovt ran. Men han er bare 13 år og sakene henlegges. Amir får flytte hjem igjen, der han skal ha tett oppfølging av to miljøarbeidere. Det fungerer ikke. Etter kun to uker gir skolen opp. Etter seks uker hjemme mistenkes han av politiet blant annet for kidnapping og for å ha truet med å halshugge en annen person. Barnevernet mener han må tilbake på institusjon.
Familien er uenig. De mener det har gått for kort tid hjemme. De klager også på barnevernet som ikke har sørget for god nok hjelp til Amir.
På den nye institusjonen rømmer Amir flere ganger i løpet av de første månedene. Den ene gangen raner han en annen ungdom med kniv. «På institusjonen får fire voksne én felles oppgave: Å passe på Amir hvor enn han går. På hvert vaktlag er det en arabisktalende person, og de har satt inn en våken nattevakt dedikert til Amir, melder TV2. Hjelper det? Nei, det er her han får tak i en kniv, setter kniven mot strupen på en av ansatte og truer til seg bilnøkler.
Rullebladet vokser. «Hva gjør man med en så ung gutt som ikke retter seg etter de mest omfattende tvangstiltakene barnevernet har?» lyder det i februar 2023 når saken er oppe i Barnevernsnemnda.
– Han skaper en enormt stor frykt. Han har kapasitet og vilje til å bruke farlige gjenstander, heter det fra politiet. Hvordan reagerer så de unge rundt Amir? Jo, de begynner å bevæpne seg i forsvar.
I september 2023 opphører tiltakene fra barnevernet og Amir flyttes hjem igjen. I januar 2024 sendes to personer til legevakten etter en stygg voldshendelse med kniv og slagvåpen i en bolig i Asker. Politiet mistenker at Amir har stukket en 17-åring med tre knivstikk. 17-åringen overlever. Amir nekter straffskyld for drapsforsøk. Politiet på sin side «mener at hendelsen har utgangspunkt i en lengre konflikt mellom de to familiene».
Amir slipper varetektsfengsel på grunn av sin unge alder. Seks uker etter den første knivstikkingen, mener politet at Amir har gått løs på en tre år eldre gutt med en 22 centimeter lang foldekniv.
Fengsel
Nå havner Amir i varetekt hos Eidsvoll ungdomsenhet. Hans kriminelle løpebane fortsetter. «I løpet av en uke skal han ha klort en fengselsbetjent til blods og truet med å voldta familien til en annen.» Når en fengselsbetjentensier til Amir at «kjøkkenet var stengt, truet han med å kaste kokende vann på henne».
I juli dømmes nå 15 år gamle Amir for knivstikkingen i Asker i mars, ikke for drapsforsøk, men for grov vold. Påtalemyndigheten anker saken. I august blir Amir overført til ungdomsenheten i Bjørgvin fengsel i Bergen. Der fortsetter han med sin utagerende og truende atferd, blant annet med drapstrusler.
I oktober 2024 har lagmannsretten behandlet anket fra påtalemyndigheten. Amir skal dømmes for drapsforsøk og ikke grov vold, slik tingretten mente. Retten påpeker også at «Amir har norskkunnskaper som en tredjeklassing, men like stor kunnskap om følger av knivstikk som sine jevnaldrende». Men dommen er anket til Høyesterett.
I februar i år sitter Amir igjen i tinghuset i Asker. Han har blant annet erkjent å ha klort en fengselsbetjent til blods, og ropt «jeg skal knulle moren din og voldta familien din» til en annen.
«Han har vært varetektsfengslet en lang periode nå, og han syns det er vanskelig. Dette er jo en veldig ung gutt, og på samme måte som at tvangsopphold skal brukes i mindre grad mot barn, så skal fengsel også brukes som en siste utvei for de som er under 18 år», sier Amirs advokat Lind-Iversen, som legger til alle de tre «institusjonsoppholdene har vært mislykkede og dermed forverret guttens atferdsproblemer».
Man kan bare spørre seg; hva skulle politiet og hjelpe- og støtteapparatet gjort annerledes?
Forverring
I dag følger TV2 opp med en sak fra innsiden av Bjørgvin fengsel. Her taler bildene sin egen sak, med omfattende hærverk. «Nå slår norske barnefengsler alarm om en økning i antall uønskede hendelser bak murene. Det gjelder hærverk, men også grove trusler og vold», melder TV2, og viser til at politiet i Oslo nylig meldte at de er «bekymret for en økning i saker der ungdommer er involvert i vold, trusler og ran».
– Det er ikke tvil om at ungdomsenhetene til enhver tid ivaretar noen av de mest krevende ungdommene i landet. Det vi ser, er at de blir flere og har en mer kraftfull uttrykksform, både verbalt og fysisk, enn de hadde før, sier fengselsleder Åsmund Steine til TV2.
Tall fra kriminalomsorgen viser at Bjørgvin, som har fire plasser på ungdomsenheten, rapporterte om 84 hendelser som gjaldt trusler og vold mot de ansatte i fjor. Året før var tallet 30. Det samme erfaringen har Norges andre ungdomsenhet, som ligger på Romerike og har seks plasser til lovbrytere under 18 år.
Da er det ikke rart at de ansatte, her ved fengselsleder Åsmund Steine ved Bjørgvin, mener løsningen er å tak i de mest robuste, erfarne miljøterapeutene:
– Vi skulle gjerne vært mer konkurransedyktige på lønn. Slik at de mest robuste, erfarne miljøterapeutene har lyst til å ta den ekstrabelastningen det er å stå i dette koket her, sier han og legger til:
– Å komme inn i et miljø der du blir møtt med vold og trusler daglig, det er krevende og gjør noe med deg over tid.
Uttalelsene er skremmende, gitt at den kommer fra fengselsansatt. For hva med alle andre arenaer, ikke minst skolen, der man står overfor de samme utagerende barn og unge – uten legitime virkemidler. For selv om det skulle bli lovlig for ansatte med fysisk konfrontasjon med en elev, så kan jo dette eskalere heftig gitt den råskapen den samme eleven kan inneha – og være villig til å benytte.
Vi har noen kulturforskjeller vi er nødt å gripe fatt i.
Den svarte syndebukken
Berlingske omtaler i dag en da nylig fylt 15-årig elev som tvang en ung jente ned på gulvet, tar kvelertak på henne og sparker henne mens hun ligger nede, en seanse som en annen ung gutt filmet. Deretter skjer det samme dagen etter med en annen jente. Berlingske fokuserer på hva den nå 16-årige guttens far mener om hendelsen og dommen – hvor sønnen fikk 60 dagers betinget fengsel. Den lave straffen handler om at retten legger vekt på «voldens art og omfang og tiltaltes unge alder» og at de nå vurderer at 16-åringen tilsynelatende fungerer godt og ikke er en såkalt kriminalitetsutsatt ungdom. Han har heller ingen tidligere dommer.
– Min sønn var den eneste mørkhudede gutten i den guttegruppa, og han var den eneste som ble dømt. Det er vanskelig for meg å ikke tenke at man skulle finne den svarte syndebukk, sier han til Berlingske.
På spørsmål om hva han baserer denne påstanden på, forteller faren at det også var en annen gutt – en hvit gutt – som deltok i denne hendelsen. Denne gutten skulle også ha sparket jenta, som skal komme frem på videoen.
– Denne gutten ble frikjent for å ha sparket jentene i samme sak som sønnen min var med i, selv om de begge deltok i det, sier faren.
Rettsdokumenter viser at den andre gutten ble frikjent fordi han først ankom etter at den domfelte hadde lagt ned jenta og begynt å sparke henne. Etter forklaringene i retten ble vurdert at den frikjente hadde deltatt med det som omtales som «ertespark», som ikke kunne sies å ha en voldelig karakter.
Ifølge faren burde aldri saken nådd rettssystemet som beskriver hendelsen på skolen som «erteri» som gikk for langt.
— De har dyttet til hverandre, lagt hverandre ned på gulvet, sparket og tatt kvelertak. Noen har sagt n-ordet og sånt, og de har kalt hverandre stygge ting, mens de lo. Før det til slutt ble alvor, sier faren.
Faren sier til avisen at han er klar over at noen kan mene at sønnen utøvde vold «fordi han har ikke-vestlig bakgrunn og dermed er dårlig oppdratt. Det er ikke tilfelle», sier han.
– Så fort det er noe om hudfarge og religion, eller hvis man har et muslimsk-klingende navn, er det noen er hurtig til å trekke fordomsfulle konklusjoner. Jeg tror vi må være forsiktige med denne dem og oss-mentaliteten, som jeg føler, dessverre, vokser i dag. Det er noen brune mennesker som gjør feil ting, og kanskje er det til og med trender noen steder, sier han.
Han peker videre på at han vet godt at det er foreldre som ikke forstår det danske systemet og som ikke er i stand til å oppdra barna sine til å ha en forståelse av medborgerskap og kunne oppføre seg. «Men skill mellom ting, og pass på å ikke generalisere i hvert enkelt tilfelle», fastslår han. Men da er det jo akkurat dette vi må diskutere.
Farens tankegangen vinner terreng; ideen om at har du mørkere hudfarge så vil du per se bli utpekt som en syndebukk. Og som også skremmer politikerne fra å handle.
Derfor blir jeg like trist som pressedommer ved Retten på Frederiksberg Christian Lundblad, når han kommenterer 16-åringens fars opplevelse av det danske rettssystemet som «trist».
– Det er absolutt ikke min oppfatning at vi i domstolene er partiske med visse preferanser. Tvert imot gjør både dommere og juridiske dommere en stor innsats for å behandle hver enkelt straffesak fullstendig objektivt og saklig basert på akkurat det som presenteres i rettssalen – som er åpen for allmennheten å overvære.
Det koster – kulturelt og økonomisk
De kulturelle endringene som følger av spesielt den ikke-vestlige innvandringen bærer med seg et hav av uoverensstemmelser som ikke blir enkelt å løse, og som kan koste oss som samfunn dyrt.
Det samme er det med de økonomiske belastningene. Bare tenk på hva «Amir» har kostet oss, og alle andre Amir-er som er i gang eller underveis. Det samme gjelder for denne ideen om fotfølging av kriminelle unge opptil 24 timer i døgnet.
Ifølge NRK har politiet i Oslo utarbeidet en liste over 40 til 50 kandidater som de vil følge tettere. Hvor mange oppfølgere – eller mentorer som de også kalles (og hvor skal de rekrutteres fra – samme miljø?) – hver av disse «kandidatene» skal tildeles vites ikke, men de gjør det uansett neppe gratis. Det vi vet så langt er at det er satt av 25 millioner kroner i Oslo-budsjettet, penger som Oslo sårt trenger til andre trengende oppgaver.
Men så kommer det mest vitterlige i det hele – denne tettere oppfølgingen av kriminelle unge gjengangere i Oslo skal være frivillig. Det er bare å kjøpe inn mer pizza og brus.